Lyve på CV....

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort begge deler, men jeg var fysisk syk ett år. Det var heller ikke et hull, for jeg var sykemeldt far en jobb jeg nesten ikke hadde fått begynt i.

Fikk ny jobb og ba arbeidsgiver ikke kontakte min "nåværende" (som jeg var sykemeldt fra). Ganske vanlig, derfor helt ok. Ingen trengte å vite noe, men etter en stund så ble jeg syk igjen, denne gangen også langvarig (samme sak som sist). Ikke festlig og jeg fikk verdens dårligste samvittighet, i tillegg til at jeg måtte late som om dette var helt nytt for meg.

Kan overhodet ikke anbefales!

Etter den gangen bestemte jeg meg for å heller være helt ærlig og fikk slik min nåværende jobb. Kanskje ikke jobben med best lønn, men en jobb hvor jeg slipper å late som om jeg orker hele tiden og jeg kan ta hensyn til meg selv.

Kan absolutt anbefales!

Det er mye bedre å være ærlig, for fortiden har en tendens til å innhente deg før eller siden, og da er det helt grusomt å plutselig ha noe å skjule. Kanskje du ikke får alle jobbene du søker på, men når du får en jobb, vet du at du har en arbeidsgiver som virkelig ønsker ditt beste og som vil ha full forståelse om du skulle få problemer igjen/andre problemer.

[Skravla]

Det er forkastelig å lyve på en CV. En slik løgn vil bli oppdaget i langt de fleste tilfeller. Husk at flere og flere bruker profesjonelle intervjuere i dag da.

Og dessuten er vel dokumentforfalskning ulovlig i Norge?

[Gjest *Mim*]

Hvis løgnen har NULL å si for stillingen man søker på?

Ja. Det har alltid noe å si om man er ærlig.

[Gjest Gl@mB@be]

Hvis løgnen har null å si for stillingen, er det vel ikke nødvendig å lyve? Får du en stilling ved hjelp av en løgn, har det egentlig ingenting å si hva du har løyet om -det er umoralsk og dårlig gjort, som du sier, uansett.

Nødvendigheten av å lyve kommer jo av at arbeidsgiver ikke liker hull på CV'en. Det er ikke dermed sagt at man får jobben på grunn av løgnen.

[Gjest Bond]

Nødvendigheten av å lyve kommer jo av at arbeidsgiver ikke liker hull på CV'en. Det er ikke dermed sagt at man får jobben på grunn av løgnen.

Jeg tror at hull på CV er langt i fra så dårlig som søkere som lyver på CVen.

Det handler om å være ærlig. Jeg kan banne på at arbeidsgiver vil heller ansette noen som har vært syk, enn noen som lyver om sin bakgrunn.

Det at arbeidsgiver kanskje ikke finner ut har ingenting å si. Er det også greit å stjele hvis man ikke blir tatt? Selv om man kanskje ikke stjeler noe stort?

Endret 6. september 2008 av mrs_bond

[Moesha]

Løgner kan fort slå tilbake på deg senere, og det vil bli utrolig pinlig for deg, og stille deg i et svært dårlig lys, om din arbeidsgiver eller andre skulle finne ut at du faktisk har løyet.

[Gjest Gl@mB@be]

Jeg tror at hull på CV er langt i fra så dårlig som søkere som lyver på CVen.

Det handler om å være ærlig. Jeg kan banne på at arbeidsgiver vil heller ansette noen som har vært syk, enn noen som lyver om sin bakgrunn.

Det at arbeidsgiver kanskje ikke finner ut har ingenting å si. Er det også greit å stjele hvis man ikke blir tatt? Selv om man kanskje ikke stjeler noe stort?

Tror dere misforstår meg litt. La oss si vi har tre personer:

A har vært syk et år, og er ærlig om det

B har også vært syk, men lyver. Arbeidsgiver finner ut om løgnen før personen er ansatt

C har ikke vært syk, ei heller har h*n noen hull på CV'en

Hvis vi holder alt annet utenfor, tror jeg vi kan enes om at det er mest sannsynlig at C får jobben. Hvis ikke arb.giver hadde funnet ut løgnen til B hadde det vært 50/50 mellom disse. A ender uansett ikke opp med jobben, og "ærlighet varer ikke lengst."

[girlypai]

hvis du googler litt rundt om søknader og cv'er, så er fler beskrevet at man skriver inn den relevante arbeidserfaringen man har som er knyttet opp til den stillingen du søker. altså søker du i en barnehage, bør man ikke skrive at man har jobba på en bensinstasjon dersom man har hatt andre jobber i ettertid som passer bedre som relevant arbeidserfaring.

for mange år siden jobbet jeg på bensinstasjon, før jeg begynte på studiene mine og fikk deltids jobb, dette var en deltidsjobb som jeg skrev opp når jeg søkte på den stillingen jeg har i dag.

dette hullet, ble aldri spurt etter heller.. noe jeg egentlig føler at de ikke har noe med, siden jeg ikke skrev opp dette året heller.

for alt de vet kunne du fått barn, hatt mamma perm, hatt et hvile år, eller jobbet med noe som er helt urelevant for den jobben du søker.

hvis de spør, kan du evnt si at du tok et hvileår, mye som skjedde på den personlige fronten dette året.

for jeg syntes ikke noe om å lyve om noe man ikke har gjort, tenk deg selv dersom du blir spessielt knyttet til enkelte medarbeidere og du åpner deg opp om det som har skjedd deg i fortiden. også får arbeidsgiver greie på dette, og tenker at du løy.

[mann23]

Syns det å lyve på en CV er veldig lite realt ovenfor de andre søkerne. Selv om det kan tenkes at det andre søkere som gjør det samme. Spør deg selv om du hadde likt å ikke få jobben fordi noen andre løy?

[Morea]

Ser at mange her fokuserer på at det er galt å lyve overfor andre søkere og det er jeg forsåvidt enig i.

Men kan du ikke heller se på det faktum at dette er 3 år siden, og hva du har gjort etterpå. Du trenger jo ikke være veldig spesifikk i søknaden/CV.

Dersom du er ærlig og nevner (på riktig måte) i et eventuelt intervju at du hadde problemer det året så ser jeg ikke at det bør være et problem.

Du er jo tydeligvis en sterk person som har klart deg godt i ettertid! Så fokuser på det! Det hadde vært et stort pluss for meg som arbeidsgiver. Det å fortsette kjøret etter et år er veldig sterkt.

Har selv en venninne som ingen trodde skulle klare å fullføre en akademisk grad fordi hun ikke var flink akademisk, men ønsket å arbeide med barn (spes ped). Det at hun fullførte mastergraden sin er en helt annen bragd enn at flinkis-meg klarte det. Jeg er stum av beundring. Og hun har en super jobb i dag.

[bonaqua]

Ærlighet varer lengst!

Jeg ville ikke løyet. Tror en arbeidsgiver ser lenger enn bare hullet i cv`n.

[Nigo-san]

Mange dilemmaer i jobbsøking...

Helt ærlig: jeg synes også det er forkastelig å lyve på CV'en, og de først tre månedene hadde det vært svært forkastelig. De neste tre månedene hadde det vært litt forkastelig. Og hadde jeg bikket et halvt år uten napp hos arbeidsgiver, så ville det vært "ikke så forkastelig som å ikke betale husleia."

Det er noe med det også, at det er veldig kjipt å være den ærlige som legger alle kortene på bordet, og ender opp med å ikke få jobben. Igjen. Og igjen. Og igjen.

I min vennekrets er det naturlig nok mange jobbsøkere, og det virker som om man starter med høye idealer for så å senke kravene når det går opp for en at søren, det var faktisk ikke spesielt lett å få jobb. Nå snakker jeg ikke om direkte løgn, men å feks ikke ville benytte nettverk eller "folk som kjenner noen". Eller skrive "behersker PC som arbeidsredskap" når man strengt tatt ikke er særlig god på Exel og Power Point. Eller å si at man er brennende interessert i fagfeltet, når man egentlig bare er... blakk.

Det jeg anser som totalt uaktuelt, er å lyve på seg erfaringer man ikke har (fordi det fremstår som mer imponerende) eller kunnskaper som er nødvendige i jobben og som jeg ikke har. En bekjent påsto nettopp i en søknad at hun kunne snakke tysk, noe som slett ikke stemmer. Jeg ble litt forundret, siden noe sånt tross alt er fryktelig lett å avsløre, men fikk klar beskjed tilbake, med et litt oppgitt sukk: "Du skjønner jo det, at det er bare snakk om å komme seg til intervju. Hadde jeg ikke skrevet at jeg kunne tysk, hadde jeg vært uaktuell. Nå har jeg da i det minste en sjanse."

Jeg liker at folk har prinsipper. Men klart, når det gang på gang koster deg jobb og inntekt å være en av få som er 100% ærlig, så skjønner jeg at det holder hardt. Jeg ser også at det er forskjell på små unnlatelsessynder og direkte løgn.

I TS' tilfelle er det godt mulig det er tilgivelig å mumle noe om familiære utfordringer og litt jobbing som dagmamma på et intervju, men ved å få skrevet en attest for en jobb du aldri har hatt tråkker du over grensen. Og hva skal veninnen din skrive i en slik attest? Jeg vet ikke om det går under dokumentforfalsk, men det er uansett temmelig drøyt, og en kraftig ripe i lakken dersom det blir oppdaget. Jeg kan forstå at man faller for fristelsen til å pynte litt på sannheten i et hardt arbeidsmarked, men for all del: ikke lyv mer enn du absolutt må. Å utbrodere en ikke-eksisterende jobb med beskrivelse av arbeidsoppgaver og pene adjektiver fra din venninne, tror jeg er å skyte seg selv i foten. Hva med å nevne det minst mulig, og heller sørge for å fokusere på det andre du har gjort?

Endret 8. september 2008 av Nigo-san

[Gjest Gl@mB@be]

Mange dilemmaer i jobbsøking...

Helt ærlig: jeg synes også det er forkastelig å lyve på CV'en, og de først tre månedene hadde det vært svært forkastelig. De neste tre månedene hadde det vært litt forkastelig. Og hadde jeg bikket et halvt år uten napp hos arbeidsgiver, så ville det vært "ikke så forkastelig som å ikke betale husleia."

Det er noe med det også, at det er veldig kjipt å være den ærlige som legger alle kortene på bordet, og ender opp med å ikke få jobben. Igjen. Og igjen. Og igjen.

I min vennekrets er det naturlig nok mange jobbsøkere, og det virker som om man starter med høye idealer for så å senke kravene når det går opp for en at søren, det var faktisk ikke spesielt lett å få jobb. Nå snakker jeg ikke om direkte løgn, men å feks ikke ville benytte nettverk eller "folk som kjenner noen". Eller skrive "behersker PC som arbeidsredskap" når man strengt tatt ikke er særlig god på Exel og Power Point. Eller å si at man er brennende interessert i fagfeltet, når man egentlig bare er... blakk.

Det jeg anser som totalt uaktuelt, er å lyve på seg erfaringer man ikke har (fordi det fremstår som mer imponerende) eller kunnskaper som er nødvendige i jobben og som jeg ikke har. En bekjent påsto nettopp i en søknad at hun kunne snakke tysk, noe som slett ikke stemmer. Jeg ble litt forundret, siden noe sånt tross alt er fryktelig lett å avsløre, men fikk klar beskjed tilbake, med et litt oppgitt sukk: "Du skjønner jo det, at det er bare snakk om å komme seg til intervju. Hadde jeg ikke skrevet at jeg kunne tysk, hadde jeg vært uaktuell. Nå har jeg da i det minste en sjanse."

Jeg liker at folk har prinsipper. Men klart, når det gang på gang koster deg jobb og inntekt å være en av få som er 100% ærlig, så skjønner jeg at det holder hardt. Jeg ser også at det er forskjell på små unnlatelsessynder og direkte løgn.

I TS' tilfelle er det godt mulig det er tilgivelig å mumle noe om familiære utfordringer og litt jobbing som dagmamma på et intervju, men ved å få skrevet en attest for en jobb du aldri har hatt tråkker du over grensen. Og hva skal veninnen din skrive i en slik attest? Jeg vet ikke om det går under dokumentforfalsk, men det er uansett temmelig drøyt, og en kraftig ripe i lakken dersom det blir oppdaget. Jeg kan forstå at man faller for fristelsen til å pynte litt på sannheten i et hardt arbeidsmarked, men for all del: ikke lyv mer enn du absolutt må. Å utbrodere en ikke-eksisterende jobb med beskrivelse av arbeidsoppgaver og pene adjektiver fra din venninne, tror jeg er å skyte seg selv i foten. Hva med å nevne det minst mulig, og heller sørge for å fokusere på det andre du har gjort?

Veldig bra skrevet

[Gjest mann34]

Tror dere misforstår meg litt. La oss si vi har tre personer:

A har vært syk et år, og er ærlig om det

B har også vært syk, men lyver. Arbeidsgiver finner ut om løgnen før personen er ansatt

C har ikke vært syk, ei heller har h*n noen hull på CV'en

Hvis vi holder alt annet utenfor, tror jeg vi kan enes om at det er mest sannsynlig at C får jobben. Hvis ikke arb.giver hadde funnet ut løgnen til B hadde det vært 50/50 mellom disse. A ender uansett ikke opp med jobben, og "ærlighet varer ikke lengst."

Veldig trist, men også veldig sant..

Sliter selv psykisk, og det nærmer seg snart 3år uten fast jobb. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å forklare det vidåpne hullet i CVen min. Tenker på å ta høyere utdannelse, men fortiden vil alltid henge ved meg.

Hvem ansetter folk med høyskoleutdannelse, som har ett stort hull i CVen sin?

Er mann, så jeg kan nok ikke skylde på graviditet.

[Gjest Gjest]

Hull kan jo dekkes ved å oppgi brede intervaller i CVen da. Feks hvis man jobbet flere steder i perioden 2000-2005, men i hele 2003 var syk, kan man skrive:

2001-2003: diverse butikkjobber, herav Rema, Statoil osv.

Dette egner seg typisk for jobber som ikke er relevante til den jobben man søker.

Eller hvis det var mitt i studiet oppgir man bare at man har brukt et år lenger på studiet uten at noen trenger å tenke så mye over det.

Folk har gjort så mye rart. Selv ble jeg ikke spurt noe om tiden før studiet (har ikke noen hull, men har noen veldig lite relevante jobber sett i forhold til de stillingene jeg søkte). Jeg hadde jo tatt utdannelse, så da fokuserte de på resultatene derfra. Det gjelder å trekke fram det som er relevant for stillingen man søker. Om man har jobbet på Rimi enda et år eller vært syk/drevet dank spiller kanskje ikke så stor rolle hvis man kan vise til at man også har gjort en innsats i arbeidslivet/studier

[Gjest Snart jobbsøker med lignende pro]

Jeg blir å få det samme problemet når jeg skal starte opp i jobb igjen.

Kort fortalt:

Direkte årsak til mine psykiske problemer er at jeg ble skadet på jobb. Arb.giver nektet å tilrettelegge for en midlertidig skadet person i arbeidet. Enden på visa var at jeg ble så trakkasert, utfryst og til slutt presset ut av arb.plassen (sier opp selv). Skaden ble kraftig forværret pga sterk overbelastning i "tilretteleggingen".

Før skaden fikk jeg ingen klager på den jobben jeg utførte. Heller svært mye positivt. Men siden jeg trengte tid for å lege skaden og komme tilbake i jobb, ble det fort glemt.

Selv om det sies at arb.giver skal gi en nøytral refferanse fra jobben. Betviler jeg sterkt at min tildliger arb.giver vil gjøre det. Er ikke i tvil om at h*n vil benytte envær annledning til å si neggative ting om meg.

Nå er det over 1 år siden jeg har vært i jobb. Det er forhåpentligvis ikke lang tid før jeg er fult ut oppegående med skaden. Psykisk sett bebynner jeg bli veldig bra.

Kan ikke skylde på graviditet da våre barn er store og ingen flere barn i vente her i huset.

Om det er noen arb.givere som kan svare helt ærlig på dette...

1. Mine tidligere refferanser er ca 10 år tilbake i tid. Disse arb.giverene er pensjonister i dag. Men etter en kort prat med dem, husker de meg godt og betviler sterkt at de har noe neggativt å si om meg.

Er disse greie å bruke ennå ?

2. Om jeg velger å skrive opp min tidligere arb.giver som ville vært svært naturlig å gjøre under normale omstendigheter.

Gjennonskuer en ny arb.givere at det kan være snakk om trakkasering, om en refferanse benytter envær annledning til å si noe neggativt om en arbeider ?

Hvordan ville du reagert på en prat med h*n ?

Blir det ikke undelig å ikke skrive opp noen refferanser fra denne jobben ?

Ville du annsatt meg om jeg er 100% ærlig og forteller ting akkurat som det er ?

Har du som arb.giver forlag på hva jeg skal si\ gjøre den dagen jeg skal ut å søke jobb igjen ?

[Donpedro]

Vi hadde intervjurunder for ne stusdn tilbake og ansatte en person som av diverse grunner hadde vært lenge uten fast arbeid. H*n brukte 10 år gamle referanser, og det var ok for oss.

[Gjest blklsh]

jeg vet ikke om jeg ville konstruert opp en løgn med attest og det hele - men jeg hadde definitivt aldri sagt jeg var syk.

jeg er selv kronisk syk, og har opplevd å få sparken pga sykdom(hadde tre egenmeldinger på en måned på deltidsjobb ved siden av studiene).

så jeg har virkelig lært leksa mi - og kommer ALDRI til å fortelle en arbeidsgiver om dette på forhånd.

det er uansett ikke noe de merker noe til i arbeidstiden i mitt tilfelle.

å si at "det er en helt ok ting å ha vært syk" - det stemmer desverre ikke alltid i møte med arbeidsgiver.