MÅ man like barn?

[Gjest Peachbud]

Barn er ulike. Er det ikke naturlig å like noen bedre enn andre? Akkurat som med andre mennesker.

MÅ en like eldre?

MÅ en like kvinner?

MÅ en like folk med plattfot?

Disse gruppene består av ulike individer.

Jeg tenker at det blir rart å uttale seg om en hel gruppe på den måten en ofte gjør om barn.

[Gjest Gjest_Kine_*]

NEI du må ikke like barn!

Jeg liker mennesker jeg, men ikke alle.

Jeg liker noen barn men ikke alle.

Min venninne liker ike barn i det hele tatt!

Det er helt opp til deg om du liker barn eller ikke.

Om du omgås barn er det ikke dermed sagt at du skal vise at du avskyr dem!

Om jeg er i en vennegjeng og det er en jeg ikke liker, så oppfører jeg meg fordet!

[Gjest Kine igjen]

NEI du må ikke like barn!

Jeg liker mennesker jeg, men ikke alle.

Jeg liker noen barn men ikke alle.

Min venninne liker ike barn i det hele tatt!

Det er helt opp til deg om du liker barn eller ikke.

Om du omgås barn er det ikke dermed sagt at du skal vise at du avskyr dem!

Om jeg er i en vennegjeng og det er en jeg ikke liker, så oppfører jeg meg fordet!

Skjønte du hva jeg mente?

Respekt for andre mennesker skal man ha uansett om mennesket er 0 år eller 100 år. Respekt har ingenting med det å like å gjøre.

Om jeg ikke liker deg trådstarter så viser jeg ikke dette offentlig.Det samme gjelder barn jeg ikke liker!

Respekt er nøkkelordet her og fornuft!

[Gjest cybergirl]

Jeg skjønner ikke at noen ikke kan like barn. Tenker at det må være noen kalde, egoistiske og ufølsomme mennesker. Det er bare min mening.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at noen ikke kan like barn. Tenker at det må være noen kalde, egoistiske og ufølsomme mennesker. Det er bare min mening.

Jeg liker ikke barn. Jeg er derimot enormt glad i dyr, og jobber som frivillig i dyrebeskyttelsen. Jeg jobber også som besøksvenn i Røde Kors, og besøker eldre mennesker som ellers er ganske ensomme. Jeg tror neppe jeg kvalifiserer til beskrivelsen "kald, egoistisk og ufølsom"

Selvsagt er alle barn forskjellige. Men det er også mye barn har til felles. Det finnes nok barn jeg kunne likt, men jeg blir avskrekket av de høye skjærende stemme deres og redselen for at de skal begynne å grine, så jeg trekker meg unna før jeg får anledning til å se om barnet er "likandes" eller ei. Og så har jeg helt angst for at de skal spørre en million "dumme" spørsmål, hvor alle svar blir møtt med "hvorfor det da?".

[Gjest føler seg truffet]

Jeg skjønner ikke at noen ikke kan like barn. Tenker at det må være noen kalde, egoistiske og ufølsomme mennesker. Det er bare min mening.

Skal vi se. Jeg er sykepleier på et eldrehjem, en jobb jeg absolutt elsker. Alle de flotte menneskene jeg møter på, historiene jeg hører. Følelsen av å være nyttig, ikke minst. Jeg tar gjerne en ekstra vakt eller tre, og bryr meg ikke med at jeg ikke har verdens beste lønn. Jeg har nemlig verdens beste jobb.

Jeg jobber som frivillig i to dyrevernsorganisasjoner og jeg elsker dyr. Jeg bor og lever så grønt jeg har muligheten til, jeg tar aldri fly og jeg har ikke bil...

Jeg har aldri blitt kalt "kalde, egoistisk og ufølsom" før...

Jeg håper du lærer deg å se forbi dine egne fordommer, Cybergirl. Å tviholde på det du tror, men ikke vet, om mennesker er ikke godt for deg. Og DET er bare min mening

[Tabris]

Hm, nei, jeg er ikke videre overbegeistret for barn selv, må jeg innrømme. Jeg mangler dette genet som synes at det er "søtt" å bli slått i hodet av en bamse, spise en halvsmeltet sjokolade fra en barnehånd eller å klemme en unge med snørr og matrester over klær og kinn.

Bortsett fra mine tantunger, da, de er verdens herligste, selvsagt. Men jeg holder en høflig avstand fra dem også til de blir såpass gamle at jeg kan snakke med dem uten snørr, tverre "nei!" og bamser i hodet. Da trives jeg med dem, og de med meg.

[Gjest StockDama]

Jeg skjønner ikke at noen ikke kan like barn. Tenker at det må være noen kalde, egoistiske og ufølsomme mennesker. Det er bare min mening.

Ja, vi er så onde atte vi

[Gjest Gjest]

Synes barn som oftest virker ganske latterlige.

[Gjest Gjest]

Hva så om jeg kald, ufølsom og egoistisk?

Alle er egoistiske i en eller annen grad, i alle fall barn! Jeg liker ikke nyfødte, de er rett ut stygge, jeg KAN til nød like en ettåring med alle sine rare lyder og bevegelser, men det er nok med en time i samme rom, jeg liker ikke trassige to og treåringer, jeg liker ikke snørrete masete gnålete fire-fem-seks-sjuåringer som peller i nesa og hoster utover matbordet, jeg liker ikke uhøflige åtte-ni-ti-elleveåringer, ei heller prepubertale tolv-trettenåringer. Og skrålete fjortisser og alt opp til 18-19 år er pyton!! Det er ingenting å like med barn, med mindre du liker bæsj, tiss, gulp, snørr, buser, skriking, hyling... man må jo være totalt sadomasochistisk for å like sånt!

Har ei venninne som gjør sport i få fireåringen sin til å smigre seg innpå meg, og det er så irriterende (hun vet at jeg ikke er særlig barnekjær og har ingen interesse av å være noen ekstratante der i gården).... Men altså jeg er en normalt høflig person, og behandler disse barna med samme "respekt" jeg gjør med alle andre... men holder dem på en viss avstand.

[Gjest annen gjest]

Man må ikke like noen som helst. Jeg har full forståelse for at noen ikke liker barn - jeg var slik selv før jeg fikk mine egne.

Men å behandle barn og andre mennesker med respekt bør man kunne forlange.

Jeg syns gjest "Kine" sa det veldig fint. Selv om man ikke liker barn skal man likevel respektere dem.

Før jeg fikk barn selv hadde ikke jeg heller så mye til overs for barn. Skal innrømme at det nok skyltes usikkerhet; hvordan skulle jeg oppføre meg sammen med dem? Jeg var heller ikke så flink til å vise dem respekt, syntes ofte de var en pest og plage og hadde en tendens til å overse dem. Ikke var de søte, de maste, var frekke og snørrete.

Etter å ha fått barn selv kan jeg ikke si at jeg nå liker alle barn på jord, men jeg har fått et annet forhold til de små individene. Jeg behandler dem med respekt, er blitt mer tålerant og har større forståelse for hvorfor de oppfører seg slik de gjør.

[Gjest annen gjest]

Her ble Mim sitert og jeg bare skulle føye til at jeg var enig også med henne.

[Gjest cybergirl]

men jeg blir avskrekket av de høye skjærende stemme deres og redselen for at de skal begynne å grine, så jeg trekker meg unna før jeg får anledning til å se om barnet er "likandes" eller ei. Og så har jeg helt angst for at de skal spørre en million "dumme" spørsmål, hvor alle svar blir møtt med "hvorfor det da?".

Det du beskriver her blir bare bagateller for meg, må nesten ha svært lav selvtillitt eller nerveproblemer hvis man ikke kan håndtere et barn pga. dette. Realistisk sett er det snakk om et uskyldig, hjelpesløst menneskeliv, og jeg synes det er forkastelig å i det hele tatt komme med utsagn om å ikke like barn.

[Cata]

Realistisk sett er det snakk om et uskyldig, hjelpesløst menneskeliv, og jeg synes det er forkastelig å i det hele tatt komme med utsagn om å ikke like barn.

Hvorfor det?

[sodapop]

Neida, du må ikke like alle barn. Men det kan være greit å åpne øynene litt å se på barn som forskjellige individ. Finnes mange morsomme små vesener. Å avvise de fordi du ikke like barn generellt,da går du glipp av noe.

[Gjest Gjest]

Hva så om jeg kald, ufølsom og egoistisk?

Alle er egoistiske i en eller annen grad, i alle fall barn! Jeg liker ikke nyfødte, de er rett ut stygge, jeg KAN til nød like en ettåring med alle sine rare lyder og bevegelser, men det er nok med en time i samme rom, jeg liker ikke trassige to og treåringer, jeg liker ikke snørrete masete gnålete fire-fem-seks-sjuåringer som peller i nesa og hoster utover matbordet, jeg liker ikke uhøflige åtte-ni-ti-elleveåringer, ei heller prepubertale tolv-trettenåringer. Og skrålete fjortisser og alt opp til 18-19 år er pyton!! Det er ingenting å like med barn, med mindre du liker bæsj, tiss, gulp, snørr, buser, skriking, hyling... man må jo være totalt sadomasochistisk for å like sånt!

Nei, man må ikke like barn, men dette er å ta hardt i. Kan likegodt fortsette da...jeg liker ikke 20-25-åringer som bare er opptatt av å utvikle seg selv, feste og reise jorda rundt, jeg liker ikke folk i 30-åra med sitt statusjag og tidsklemmemas, jeg liker ikke 40-50-åringer som enten er pinlig frigjorte eller forstokkede og pripne, jeg liker ikke 60-åringer, fæle feite gribber som kjøper seg hus i Spania og klager konstant, jeg liker ikke gamlinger, de er sure, sytete og bare til bry for samfunnet.

[Gjest Gjest]

Nei, man må ikke like barn, men dette er å ta hardt i. Kan likegodt fortsette da...jeg liker ikke 20-25-åringer som bare er opptatt av å utvikle seg selv, feste og reise jorda rundt, jeg liker ikke folk i 30-åra med sitt statusjag og tidsklemmemas, jeg liker ikke 40-50-åringer som enten er pinlig frigjorte eller forstokkede og pripne, jeg liker ikke 60-åringer, fæle feite gribber som kjøper seg hus i Spania og klager konstant, jeg liker ikke gamlinger, de er sure, sytete og bare til bry for samfunnet.

Ja, jeg er enig, det er å ta hardt i. Jeg mener det heller ikke så alvorlig, men dette er tross alt et forum for skråblikk og generaliseringer, og da kan man godt sette det litt på spissen. Jeg sitter jo ikke hos venninner som har født og sier at ærlig talt, ungen din er dritstygg. Jeg respekterer alle barn som individer akkurat som enhver voksen person. Men jeg er ikke særlig opptatt av unger, de er ikke verdens midtpunkt for meg, og skulle ønske folk ville slutte å trykke barna deres oppi trynet på meg, for det er det faktisk en del som gjør i min vennekrets til tross for at de vet at jeg ikke er videre barnekjær. Som om de tror de kan omvende meg på noen måte. Det virker tvert i mot mot sin hensikt.

Man skal respektere barn, men man bør også respektere at ikke alle vil ha dem sittende i fanget og bli slått i hodet med bamser og snørrete suttekluter når man er på besøk.

[Gjest Gjest]

Det du beskriver her blir bare bagateller for meg, må nesten ha svært lav selvtillitt eller nerveproblemer hvis man ikke kan håndtere et barn pga. dette. Realistisk sett er det snakk om et uskyldig, hjelpesløst menneskeliv, og jeg synes det er forkastelig å i det hele tatt komme med utsagn om å ikke like barn.

Jeg finner høye skjærende stemmer plagsomme, på samme måte som jeg ikke liker høyfrekvente lyder og lyden av bestikk mot fat. Jeg synes det er irriterende når folk spør en million trivielle spørsmål, samme hvilken aldersgruppe de er i. Det er bare det at barn er overrepresentert når det gjelder akkurat disse tingene. Jeg har verken nerveproblemer eller lav selvtillit Jeg er bare et helt normalt menneske som irriterer meg over enkelte ting. Jeg kan håndtere barn. Men jeg liker det ikke. Det er en forskjell der.

Jeg liker ikke fjortisser heller. Det finnes selvsagt unntak, jeg liker opptil flere av fjortissene jeg trener med. Men generellt sett så liker jeg ikke fjortisser.

Når jeg tenker meg om så liker jeg ikke folk under 22 år

Hvorfor er det forkastelig å ikke like barn? Husk vi snakker generellt her, det er fullt mulig å like enkelte barn uten å "like barn" generellt.

[Gjest Gjest Purple Haze...glemte å log]

Jeg er mamma til to, og jobber som førskolelærer i barnehage. Likevel har jeg da ikke noe problem med å forstå at enkelte ikke liker barn. Noen ganger er jeg ikke så overbegeistret for dem selv heller...

Har en venninne som er akkurat som TS, og hun er verdens søteste, mest følsomme og empatiske dame. Hun har bare tatt et valg om å ikke få egne barn, nettopp fordi hun vet at det ikke er noe for henne. Hun er åpen omkring sine følelser om barn, men gudhjelpemeg hvor mye pes og tyn hun får for dette.

Noen ganger bør folk med barn forsøke å se lenger enn sin egen nesetipp og sine egne barn, og prøve å sette seg inn i andres tanker og følelser, og respektere dem.

Mye bedre å ta et bevisst valg på at man ikke vil ha barn, enn å bare få dem fordi det hører med i A4-pakka. Jeg ser hver eneste dag eksempler på mennesker som ikke burde få barn, men som yngler som kaniner.

[Gjest StockDama]

Jeg er mamma til to, og jobber som førskolelærer i barnehage. Likevel har jeg da ikke noe problem med å forstå at enkelte ikke liker barn. Noen ganger er jeg ikke så overbegeistret for dem selv heller...

Har en venninne som er akkurat som TS, og hun er verdens søteste, mest følsomme og empatiske dame. Hun har bare tatt et valg om å ikke få egne barn, nettopp fordi hun vet at det ikke er noe for henne. Hun er åpen omkring sine følelser om barn, men gudhjelpemeg hvor mye pes og tyn hun får for dette.

Noen ganger bør folk med barn forsøke å se lenger enn sin egen nesetipp og sine egne barn, og prøve å sette seg inn i andres tanker og følelser, og respektere dem.

Mye bedre å ta et bevisst valg på at man ikke vil ha barn, enn å bare få dem fordi det hører med i A4-pakka. Jeg ser hver eneste dag eksempler på mennesker som ikke burde få barn, men som yngler som kaniner.

Takk !