Samvær

[Gjest Anonymous]

Du kan ikke tvinge far til å ha samvær med barna sine. SORRY ! Man kan derimor gi mor dagbøter for ikke å la far treffe barna. Far får jo nå fra 1 oktober bidrag etter hvor mye han har barnet sitt. Les loven mine damer.

Urettferdig, men??????????+

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke det er urettferdig at den som har barna blir straffet for å ødelegge samvær med den andre. Jeg synes heller ikke det er urettferdig at bidraget bestemmes etter hvor mye den "andre" er sammen med barna. Er det 50/50, kan man jo anta at utgiftene blir ca 50/50 også. Ivertfall med mat og slikt. Og det er en god stimulator for å få en litt slapp forelder som ikke har barna til å stille opp for barna sine. Jeg synes at en forelder som ikke gidder å ha samvær med barna sine, burde få en reaksjon, pengestraff om ikke annet. Det er superegoistisk å ikke vise interesse for barna sine slik.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Dere har nok dessverre misforstått når det gjelder at "bidraget skyter iværet fra 1. oktober, dersom far ikke har samvær." Jeg vet at det hevdes at med de nye reglene skal samvær "stimuleres" og det skal være mer bidrag ved mindre samvær. Men - det er veldig stort men her, og det er følgende:

Iflg. de nye reglene har man nå en kostnadsmodell, dvs. det koster x antall kr. å forsørge et barn på 8 år i en måned. DENNE SUMMEN deles så forholdsvis mellom foreldrenes inntekt, og så får man fratrekk for samvær.

Det betyr i praksis at

- man ikke betaler etter inntekt

- fars (eller bidragsyters) selvstendige økonomiske forsørgeransvar forsvinner, fordi mors inntekt blir nå avgjørende for hvor stor andel av kostnaden far skal betale

Det er også innført bidragsevne, dvs. dersom bidragsYTER ikke har evne (under en viss årsinntekt) så slipper vedk. å betale bidrag overhode.

Summa summarum: Det fungerer IKKE i praksis at lite samvær = høyt bidrag.

til deg som begynte tråden: Nei, du kan ikke tvinge far. Han kan spasere ut av sine barns liv uten at det får noen konsekvenser for han. Det får jo det for barna, og ansvaret for å forklare dem det ligger på deg. I tillegg kan han - om noen år - plutselig dukke opp og kreve samvær igjen, og vil få medhold hos div. offentlige instanser.

I barneloven sies det at BARNA har rett til samvær med begge sine foreldre også når de ikke bor sammen. Dessverre er ikke denne retten noenting verdt, dersom samværsforelder ikke vil. Det finnes ingen sanksjoner, en samværsforelder som evt. ikke overholder en avtale kan man ikke bøtelegge, og bidraget blir heller ikke spesielt mye høyere pga det.

Jeg har ingen gode råd, men du får forsøke å gjøre det beste utav situasjonen for BARNA: Tenk på dem, ikke på han, det er BARNA og ikke faren som nå er viktige.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Så bare dirskusjonen som går mellom Padmee og Anitacath... Synes det virker litt risikabelt å planlegge nok et barn hvis en ikke hadde taklet å være alenemor! INGEN forhold er så forutsigbare at en skal tro at en er sikret for alltid. Det er en fordel å ha to stødige bein å stå på slik at en kan klare seg alene med barna. Skal ikke skrive for mye om hva jeg tenker når jeg leser sånn, men vi snakker om barn og ikke en gjenstand som kan overrekkes andre når en finner det for godt

[Padmee]

Jeg vet at jeg sa at jeg ikke ville diskutere meg i denne tråden her, at det fikk vi eventuelt ta en annen plass. Men jeg må bare få lov til å svare siste gjest.

Altså, hadde du lest skikkelig gjennom mine innlegg ville du ha sett at jeg skriver at hvis det blir slutt mellom meg og min mann ville jeg ha gitt hovedomsorgen til han eller eventuelt min mor. Derfor kan jeg si det jeg sier. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at vårt forhold er så unikt at det ikke kan ta slutt. Er selv skilsmissebarn, så jeg vet hvordan virkeligheten er.