Gjest moren Skrevet 4. juni 2003 #1 Del Skrevet 4. juni 2003 Vi er separert, han ønsker ikke kontakt med barna. Begrunner det med at han ikke har noe å "tilby" dem. Det er tre barn i alderen 8-14 år Er dette lov og i det heletatt normalt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vega Skrevet 4. juni 2003 #2 Del Skrevet 4. juni 2003 Dette sier han for å såre deg. Han mener det garantert ikke. Og mener han det - har han, slik jeg ser det - ikke så mye å tilby sine barn sjelelig og åndelig... Hvordan er han overfor barna ellers da? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 4. juni 2003 #3 Del Skrevet 4. juni 2003 Nokså "tam". Har ikke vært av de flinkeste til å stille opp, på noe som helst (dette sier jeg ikke bare for å være sleip nå da, det er fakta!) Med andre ord en meget passiv far! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest moren Skrevet 4. juni 2003 #4 Del Skrevet 4. juni 2003 meg som svarte på den forrige...selvfølgelig (Gjesten altså) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lea Skrevet 5. juni 2003 #5 Del Skrevet 5. juni 2003 Jeg ville vært meget skeptisk til å gi en slik far noe som helst ansvar for barna uansett. Kanskje du kan få hjelp med avlastning e.l. hvis du tar kontakt med kommunen? (Har ikke så mye greie på lover og regler desverre) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vega Skrevet 5. juni 2003 #6 Del Skrevet 5. juni 2003 Ingen kan tvinge fram samvær, heller ikke etter loven, selv om barna etter loven har krav på samvær - men det er når foreldrene vil ha det - tror jeg... (men ikke lurt å presse, blir jo ikke positivt samvær.). Det beste jeg kan råde deg til, er at han får ha barna når det passer ham. Ikke vits i å starte en lang krangel - vil han ikke, så kan man ikke presse. Men da kan han heller ikke vente at barna kommer løpende når han kanskje har lyst på besøk ... Barna vil lide under fravær av samvær. Skal han bo i nærheten? Hva sier barna selv? Det blir ikke lett å forklare hans holdning. Det blir det vanskeligste. Man får jo lyst å lyve i en slik situasjon, at han jobber hele tiden osv. I alle fall i begynnelsen. Etterhvert kan du jo la det komme fram at han gjør det i håp om å såre deg, at han er ubetenksom - ? Jeg vet ikke hva man forklarer overfor de små ... de er jo ganske store og forstår en del. Spør mannen din - hva sier han om det? Skal han selv fortelle det til barna sine? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Scarlet Skrevet 5. juni 2003 #7 Del Skrevet 5. juni 2003 Det er nok lov å si det, men om det er fornuftig er en annen sak... Blir helt sjokkert når jeg hører fedre si slikt om sine egne barn. Har ikke noe å gi dem? Jo, han har jo seg selv å gi! Han er jo faren! Jeg mener at en hver forelders plikt er å stille opp for sine barn..hvorfor setter man barn til verden hvis man ikke gjør det? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Padmee Skrevet 5. juni 2003 #8 Del Skrevet 5. juni 2003 Jeg skjønner egentlig denne faren godt jeg. Tror han er veldig usikker på seg selv og sin rolle som far. Han føler at han virkelig ikke har noe å tilby barna og vil derfor ikke utsette dem for noe som kan være skadelig. Dette er iallefall slik jeg oppfatter det. Har selv tenkt at hvis det blir slutt mellom meg og min mann, og hvis mamma ikke vil ha jenta, kommer han til å få den daglige omsorgen mens jeg selv har minimalt med samvær. Jeg føler nemlig heller ikke at jeg har noe å tilby henne.Hadde jeg kunnet slippe unna med null samvær, da mener jeg samvær der jeg har henne alene, hadde jeg gjort det. Det er så lett å dømme, men kanskje det ligger noe helt annet bak enn at han vil såre moren, eller barna. Kanskje han regelrett er så usikker og redd at han ikke tør. Snakk med han, moren, prøv å finn ut hva som ligger bak. Ikke tro det værste med en gang. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tex Skrevet 5. juni 2003 #9 Del Skrevet 5. juni 2003 Har selv tenkt at hvis det blir slutt mellom meg og min mann, og hvis mamma ikke vil ha jenta, kommer han til å få den daglige omsorgen mens jeg selv har minimalt med samvær. Jeg føler nemlig heller ikke at jeg har noe å tilby henne.Hadde jeg kunnet slippe unna med null samvær, da mener jeg samvær der jeg har henne alene, hadde jeg gjort det. ????????????? :o ?????????????? :o ????????????????????? Først av alt: " Slippe unna" ???????????? Halloooooooooo!!!!!!!!!!!!!! Er sjokkert, kunne du vennligst tenke deg å utdype? Det er da vel nok uengasjerte fedre om ikke mødrene skulle begynne også?????? Ble målløs her...... Slippe unna????? Det er ungen din for svingende, du kan faktisk ikke velge å slippe unna!!!!!! Ble ordentlig irritert nå. Hadde blitt veldig glad dersom du hev deg på og sa at jeg har misforstått TOTALT ...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Padmee Skrevet 5. juni 2003 #10 Del Skrevet 5. juni 2003 Oki, Anitacath, jeg skal utdype hva jeg mener. Det er nemlig ikke så ille som det kan høres ut som. Det å slippe unna, det var mer enn sånn at det hadde ikke blitt godtatt at jeg ikke hadde samvær, min familie(mann, foreldre, svigerforeldre) hadde ikke godtatt det. Derfor skrev jeg at hadde jeg kunne slippe unna. Som jeg skrev så føler jeg nemlig ikke at jeg har noe å tilføre min datter, og hadde ønsket at ho skulle få slippe å være alene med meg slik som en er ved samvær. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i henne, eller at jeg ikke ville ha vert med henne, men det måtte ha vært sammen med andre, ikke alene. Jeg er glad i datteren min, og slik som jeg ser det hadde det vert best for henne å ikke ha samvær. At jeg kunne kommet på besøk, eller tatt henne med til besteforeldre hadde derimot vert greit. Men ikke ha henne alene annen hver helg. Håper dette var utdypet nok. Men bare en liten digresjon, til at du sa at det var nok fedre som var uengasjerte om ikke mødrene skulle begynne også? Hvorfor kan ikke mødre være uengasjerte når fedre er det? Er det en lov som sier at alle mødre må forgud barna og må elske dem over alt på jord? Er det andre regler for mor enn for far? Hvor kommer i så fall de fra? En er jo to for å lage et barn, så barnet er vel like mye fars som mors? Det er ikke alle som er like interessert i barn, og det er ikke alle barn en kommer like godt over ens med. Dette er jo det samme om en er mor eller far til barnet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tex Skrevet 5. juni 2003 #11 Del Skrevet 5. juni 2003 Men hvorfor driver du og skal lage baby hvis du mener at du ikke er bra nok for den du allerede har??? Dette er ubegripelig for meg... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ellapille Skrevet 5. juni 2003 #12 Del Skrevet 5. juni 2003 Kan han si det samme hos megleren tro? Og om han gjør det og han faktisk uteblir,så får han svi på en annen måte også,bidraget til barna vil skyte i været fra oktober av om han ikke er med å tar sin del av foreldreansvaret. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Padmee Skrevet 5. juni 2003 #13 Del Skrevet 5. juni 2003 Men hvorfor driver du og skal lage baby hvis du mener at du ikke er bra nok for den du allerede har??? Dette er ubegripelig for meg... Det er ikke bare deg det er ubegripelig for. Har en venninne som også mener at dette er ubegripelig, men samtidig skjønner ho logikken min. Jeg vet at jeg har en litt sær logikk, men det er en logikk der. Den er bare litt vanskelig å forklare sånn helt enkelt her. Er ikke alltid like lett å uttrykke seg skriftlig synes jeg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest c75 Skrevet 5. juni 2003 #14 Del Skrevet 5. juni 2003 Padmee,du må søke profesjonell hjelp dersom du har et slikt problem! Det er ikke godt for deg,dattera di eller den eventuelle nye babyen! Må nok si meg enig med Anitacath her: Huff,jeg blir uvel av sånt,jeg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
VesleBråka Skrevet 5. juni 2003 #15 Del Skrevet 5. juni 2003 Jeg ser heller ingen logikk. Hvis du har en datter, og helst ikke vil ta deg av henne, burde du kanskje ikke blitt gravid på nytt?? Alle MÅ ikke ha barn. Barn er heller ikke pyntegjenstander man tar med seg for å vise frem. Jeg mener seriøst at du bør prøve terapi eller noe, for å se om du kan etablere nok selvtillit til å innse at du har noe å tilby barnet ditt. Barna dine.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hanne,40 Skrevet 5. juni 2003 #16 Del Skrevet 5. juni 2003 Heisann! Ønsker å gi svar på det ette egentlig begynnte med. Du kan ikke kreve at far skal ha samvær med barna. Derimot kan han kreve å få ha samvær med barna sine. Urettferdig på mange måter, men sannsynlivis en lov som er til det beste for barna. Vil sannsynligvis ikke komme noe godt uttav å tvinge igjennom at han SKAL ha samvær med barna. :blunke: 'Ønsker deg lykke til!!!! Som regel ordner det seg med tiden. Håper at du og barna får det bra fremover , selv om det sikkert er litt vanskelig nå. Tenker på dere!!!!!!!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
feikroze Skrevet 5. juni 2003 #17 Del Skrevet 5. juni 2003 Du kan gå rettens vei for å tvinge gjennom samvær. Selv om dette er mulig er det selvfølgelig ikke å anbefale, ut fra barnas beste. Jeg vet det finnes situasjoner dær mødre/fedre ikke kan/bør ha barna sine, men... Det er så provoserende når samvær ikke gjennomføres fordi far/mor ikke vil, ikke gidder, bruker barna for å ta "hevn" eller fordi di rett og slett har andre såkalt "viktigere" ting å foreta seg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tex Skrevet 5. juni 2003 #18 Del Skrevet 5. juni 2003 Det er ikke bare deg det er ubegripelig for. Har en venninne som også mener at dette er ubegripelig, men samtidig skjønner ho logikken min. Jeg vet at jeg har en litt sær logikk, men det er en logikk der. Dette må være det fjerneste man har vært fra logikk noe sted. Det går ikke an å forsvare at du i det ene øyeblikket sier at du ikke er bra for barnet ditt, for deretter å hoppe til køys for å prøve å lage flere barn. Hvor skal du gå hen å ljuge når du er ferdig her??? Dette er rett og slett grenseløst provoserende, og unnskyld meg, men sånne som deg........ Skal ikke si det engang!! :-? Ærlig talt..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Padmee Skrevet 5. juni 2003 #19 Del Skrevet 5. juni 2003 Anitacath, jeg sa at jeg alene ikke var bra for jentungen. Når vi er to går det bra. Det er rollen som "alenemor" jeg ikke hadde taklet. Dette pga ting jeg sliter med, personlige ting. Derfor har jeg ingen betenkeligheter med å få et barn til, vi er jo to. Men hvis du vil fortsette denne diskusjonen så får vi ta den en annen plass, føler at vi ødelegger tråden her. Dette gjelder dere andre osm også har reagert på ting jeg har sagt. Jeg kan gjerne diskutere dette, men ikke her. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 5. juni 2003 #20 Del Skrevet 5. juni 2003 Nå kjenner vi ikke til Padmees situasjon og behøver ikke spinne videre på det. Hun har sikkert sine gode grunner slik som mange andre har sine grunner til forskellige andre situasjoner. Hun må jo få slippe "forklare" seg til vilt fremmede mennesker. Hvis hun er såpass oppegående og klarer å innrømme for seg selv og andre at hun ikke føler for å være alenemor, så synes jeg det er prisverdi. Kjenner ei som ga foreldreretten til far fordi hun ikke følte hun klarte å gi det barnet det hun hadde behov for og fortjente. Hun er likevell der for barnet og barnet vet at mamme er glad i henne. Det er nok av barn som lider fordi foreldrene ikke tør å gå inn i seg selv og innrømme hvordan de har det. Det er tross alt barn vi snakker om og hvis man hadde vært ærligere tror jeg mange barn hadde hatt det mye bedre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå