Galt å ikke være lei seg?

[Gjest Gjest_Ally_*]

Jeg mistet min morfar idag. Vi var ikke særlig nære, og han har generelt ikke vært en 'aktiv' del av familien; da jeg var yngre ble han ofte invitert i felles voksenbursdag for meg og min yngre bror, men han møtte som regel aldri opp. Han var på samme måten med min mor og hennes søsken da de var små (etter han og mormor skilte seg). Nå når han har ligget på sykehuset den siste tiden har jeg heller ikke besøkt ham, syns det har vært ubehagelig.

Da mamma ringte og fortalte det ble jeg vel litt lei meg med en gang, men jeg er egentlig ikke trist, mest fordi det var for det beste at han døde så han slapp å leve med sykdommen lengre. Det eneste som gjør meg trist er å tenke på mamma og søsknene hennes, jeg vet de kommer til å være veldig lei seg i begravelsen osv., men jeg føler altså ingen sorg selv. Er det feil av meg? Føler meg liksom så følelseskald

[Honey Bee]

Nei det syns jeg ikke at du er.Jeg har litt av det samme forholdet til min morfar,og tror ikke det blir veldig vanskelig den dagen han går bort.Selv om man er i familie må man jo ha en god relasjon for å oppleve sorg over at noen dør.Du føler med moren din og hennes søsken så vær der for dem

[Mrs B]

Jeg har det på litt samme måte ang tanta mi. Hun døde for et par mnd tilbake, men jeg var ikke så trist selv. Ho har alltid bodd på et annet sted enn meg, og jeg har kanskje sett ho en gang i året, mye av livet mitt enda færre ganger. Men syns veldig synd på mamma, ho hadde god kontakt med søstra si på tlf. Syns ikke det er feil av deg å ikke være kjempelei seg når du ikke har hatt noe særlig kontakt med morfaren din. Du er ikke følelseskald av den grunn!!!