Angst

[Gjest Anonym_gjest]

Prøver å skrive litt ned her jeg. Må bare få ut noe vondter. Har alvorlig sosial angst, har en funksjonhemming som gjør at jeg ikke greier å snakke med ukjente, så angsten og funksjonhemminga henger veldig godt sammen. Sitter mye for meg selv og har masse vonde tanker. Tenker på framtida mi og er redd for å bli aleine. Er avhengig av å ha trygghetspersoner rundt meg, skulle

gjerne vært foruten. Har spesielt tre som jeg er veldig redd for at skal død:( Er veldig mye ensom har ikke noe "stikk innom" venner, har heller aldri vært sammen med noen. Noe jeg går å tenker på hele tida. Ikke mange som er 23 og ikke vært sammens med noen. Kanskje jeg ikke får mitt første kyss noen gang, eller sex som det er så mye snakk om rundt omkring. Ikke oppleve en som er glad i meg for den jeg er. Dette er noe jeg går å tenker på fordømt hele tida og det er fryktelig vondt. Tenker på det jeg ikke får oppleve, vil så gjerne være "normal". Være glad, ha det morsomt, ingen vonde tanker, være ute med folk. Liker veldig gått å være sosial, så lenge jeg har en som kjenner meg og kan snakke for meg.

Nå skjelver jeg litt, lurer på om jeg tør å legge det ut eller ikke. Det var jo litt gått å få skrevet det ned, men fikk litt tårer nå ja.

[Gjest Gjest]

[yoga]

Jeg sender deg og en

[Gjest bente85]

Det der hørtes ikke noe særlig ut.

Har ikke noen gode råd å gi deg i forhold til det der siden jeg ikke har sånn erfaring med angst og slikt, men vil gjerne gi deg en god klem.

[animelona]

Har mye erfaring med angst og vet hvor fryktelig vondt og slitsomt det kan være... Får du hjelp? Psykolog/psykiater? Medisiner?

Føler med deg og håper du snart får det bedre...

[Gjest yokohama]

Hei! Jeg er 20 år og student. Jeg sliter selv med sosial angst. Det jeg tror er viktig når man har angst, er å prøve å sette ting i perspektiv. Vi som har angst, er ofte redd for å få angst i ulike situasjoner. Altså, angst for angst! Du kan spørre deg selv "hva er det verste som kan skje" i den og den situasjonen. Du må rett og slett tørre å utfordre deg selv. Det fins ingenting bedre enn å klare å overraske seg selv med å tørre noe du ikke trodde du turte!

Det høres også ut som du sliter med selvtilliten din. Noe de aller fleste jenter gjør på en eller annen måte. Jeg er sikker på at den du tenker på som hundre prosent perfekt, og som du gjerne skulle byttet plass med, har mange problemer selv, som du ikke har. Du må rett og slett jobbe med deg selv. Tenk ut hvem du egentlig vil være, for du vil tydeligvis ikke være den du er nå! Og det er ikke for sent.

Når det kommer til kjæreste, så sier jeg bare: slapp av! Mange er sent ute med å finne seg noen, det gjelder bare å ikke lete så veldig hardt, så dukker han sikkert opp før eller siden!

Det du ikke burde gjøre, er å gå til psykiater. Han vil nok bare gi deg medisiner, som du etterhvert vil bli avhengig av for å fungere, og deretter vil du ikke stole på deg selv lenger, men på medisinene! Finn heller en psykolog som kan hjelpe deg å finne ut hvorfor du føler det du føler! Det er ingen skam å oppsøke psykolog. Psykisk helse er like viktig som fysisk helse!

[animelona]

Det du ikke burde gjøre, er å gå til psykiater. Han vil nok bare gi deg medisiner, som du etterhvert vil bli avhengig av for å fungere, og deretter vil du ikke stole på deg selv lenger, men på medisinene! Finn heller en psykolog som kan hjelpe deg å finne ut hvorfor du føler det du føler! Det er ingen skam å oppsøke psykolog. Psykisk helse er like viktig som fysisk helse!

Det er jeg ikke enig i! Psykiatere har mulighet til å skrive ut medisiner og å sette diagnoser, men fungerer også som en terapeut.

Men er forsåvidt enig i at det ikke er noe mål å medisinere bort alle problemene og en psykolog kan være til kjempehjelp! Gikk til en før og fikk hjelp og svar på mye jeg lurte på. Var veldig OK å ha en profesjonell å prate med.

Fikk også angst for å få angst. Hadde mange panikkanfall og det var så skremmende at jeg hadde konstant angst for å få det igjen. Det hjalp da jeg etterhvert ble så vant til anfallene at jeg tilslutt ikke brydde meg om de lenger (de var jævlie, men ble nesten apatisk etterhvert). Da jeg ikke lenger var redd for å få de så kom de mer og mer sjelden...

[Gjest yokohama]

Det som bekymrer meg med psykiatere er at de er veldig velvillige til å gi resept på medisiner. Psykologer er helt i mot måten psykiatere jobber. En annen ting er at veldig mange av disse medisinene er b-preperat, noe som kan lett føre til avhengighet, og det er for lite info rundt dette fra psykiaterne. Jeg kjenner en som er psykolog, og hun har jobbet med rusmisbrukere. Mange av disse ble det på grunn av slike medisiner.

Jeg har også en veldig nær venninde, som jeg er svært bekymret for. Hun fikk vival mot angsten sin, og nå blir hun kvalm og nervøs for ingenting, og får panikk når hun må i en spent situasjon uten å ha vival tilgjengelig. Hun stoler ikke litt på seg selv lenger. Det er bare ikke sunt å dope seg selv fordi man tror man ikke holder ut uten. Men selvfølgelig skjønner jeg at i noen tilfeller er medisin nødvendig! Men ikke på langt nær så mange som bruker medisiner i dag.

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;hl=meditasjon

Dette er skrevet til en annen i en annen situasjon, så det er mye der som ikke relaterer til deg, men det er også mye som kan være nyttig for en hver med angst problematikk:

Fordi du er så syk som du er tror jeg det er svært viktig at du forhører deg med en terapeut som kjenner deg om alle råd du får på nettet. De av rådene mine du helt trygt kan prøve er vanlig fysisk trening, Pilates, den ene enkle pusteteknikken, den ene yogastillingen jeg linker til, smil og latterøvelsene, dyreterapi, akkupunktur, kostholdsendring og enkel avspenning og massasje/egenmassasje/berøringsterapi. De andre tingene må du høre med din terapeut før du kan prøve.

En ting som hjelper litt på en del psykiske lidelser er kosthold. Det er visse matvarer og visse vitaminer som kan bidra LITT til å dempe angst.

All trening og fysisk aktivitet er også svært gunstig for angst. Spesielt trening som produserer mye endorfiner slik som jogging og ting som gjør deg svett og annpusten er bra. Endorfiner både roer deg ned, gjør deg våken og gir energi. Prøv å jogg en tur hver eneste dag. Hvis du uansett sitter hjemme hver dag så kan du like så greit gå lange turer eller jogge, hvis ikke det er slik at angsten er for stor til å gå ut. I så fall ville jeg brukt en aerobic video eller noe lignende.

Du kan si til dine behandlere at du gjerne vil prøve en form for kroppsorientert terapi slik som psykomotorisk trening. Gjennom slik trening jobber mann med å endre noen mønstre i kroppen som påvirker psyken. Det er viktig at du klarer dette med din vanlige terapeut.

Det du også kan prøve er det som kalles berøringsterapi. Det er en form for massasje som går veldig sakte og er laget slik at kroppen begynner å produsere et stoff som heter Oxytocin og som produseres ved myk berøring. Oxytocin redusereer angst og bedrer selvfølelsen. Hvis du på noe hvis har muligheten enten gjennom egne penger eller å få støtte til det så vil jeg sterkt oppfordre deg til å gjøre dette så ofte som mulig.

Du kan også prøve forskjellige former for massasje av deg selv for å spenne av musklene. Du kan google self massage så finner du sikkert noe.

Du kan også si at du trenger hjelp til på en eller annen måte få mye fysisk trening som STRUKTURERER KROPPEN og gir AVSPENNING. Poenget med avspenning er at det direkte motvirker angst. Poenget med kroppsstrukturering er at det påvirker psyken sterkt og mønstre som litt sammensunket brystkasse og annet har stor effekt på psyken. Si i så fall at du ønsker å gjøre Pilates og eller yoga. Pilates er helt trygt for deg å gjøre, men hvis du skal gjøre yoga så må det være spesialtilpasset til deg fordi situasjonen din er så spesiell. Yoga har et veldig stort potensial for å bedre angsten din over lang sikt, men fordi du er så syk så må du ha en lærer som kan passe spesielt på at du gjør ting riktig og gjør ting som passer for din situasjon og yoga læreren må snakke gjevnlig med din faste terapeut om hvordan ting går. Dette er anntageligvis det beste du kan gjøre i din situasjon.

For å roe ned angst kan du også bruke en pusteteknikk hvor du puster ut saktere enn du puster inn. Du kan sitte og telle til 4 mens du puster rolig inn og telle i samme tempo til 6 eller 8, mens du puster ut, eller bare fokusere på at utpusten skal gå litt saktere enn innpusten.

Du kan også legge deg i denne yogastillingen:

http://www.yogakurs.no/artikler/haren.html

Den skal hjelpe deg å bli litt roligere selv i situasjoner hvor du er ekstremt urolig. Det hjelper om du fokuserer på navnleområdet og ser om du kjenner varme der, mens du gjør stillingen.

Ellers så finnes det CDer med veiledet avspenning som kan hjelpe deg litt. Let rundt på nettet så finner du noen du kan bestille. Si til din terapeut at du trenger avspenningsøvelser.

Det du også kan prøve er hypnose. Da gir man beskjeder til underbevistheten om hvordan man skal tenke og føle. Det hejlper for mange, men ikke alle. Det kan også ta litt tid før du klarer å bli hypnotisert. Si til din terapeut at du gjerne vil prøve hypnose.

Jeg vil også oppfordre deg til å ha så mye som mulig med dyr å gjøre. Dyr gir ofte mennesker en føllelse av ubetinget bekreftelse som mennesker ikke altid gir. De gir også mye fysisk kontakt og en følelse av ikke å være alene hvis man eier dem selv. Det har vært en rekke vellykkede forsøke med rideterapi og lignende for folk med tunge psykiske problemer.

En annen ting du kan prøve som hjelper litt, men bare litt. Er å sitte med et smil som du skaper selv eller med en blyant mellom tennene. Dette fører til at kroppen begynner å produsere noen av de samme stoffene som ved et smil selv om smilet ikke er "ekte". Dette vil kunne hjelpe LITT og jeg oppfordrer deg til å gjøre det så mye du kan.

Du kan også gå på latterkurs. På latterkurs lærer man øvelser som setter i gang latter selv om man ikke egentlig synes at noe er morsomt. Det produserer enda sterkere mengder av "happystoffer" og roer deg ned. Dette vil du da kunne sitte hjemme og gjøre mye av.

Jeg vil også sterkt annbefalle at du prøver akkupunktur. Det har dokumentert effekt mot angst og vil kunne hjelpe med å roe deg ned en del.

Til sist vil jeg si at jeg ikke tror at det hjelper deg å skrive og lese på nettforum om psykiske lidelser. Jeg tor det bare gjør ting verre fordi du blir mere besatt av tankene rundt angst og fordi du får negative opplevelser gjennom det. Jeg tror du bør slutte helt med det. Spør psykologen din hva han/hun tror om nettaktiviteten din.

Det jeg tror er at du trenger å bo fast på en institusjon og gjennom tiltak som jeg har skissert, andre ting og ytterligere utprøving av medisiner, bli styrket slik at angsten din forhåpentligvis blir sterkt redusert. Deretter så tror jeg du trenger mye sosial trening for å hjelpe deg til å kunne fungere bra utenfor en institusjon.

[Gjest Gjest]

Hvis du, etter å ha blitt en del bedre i angsten din, ønsker litt hjelp til å bli flinkere sosialt så ville jeg tatt kontakt med noen av coachene her: charismaarts.com. Selv om de er sjekke coacher så er de fantastisk flinke til å hjelpe folk med generelle sosiale evner:)