Gjest karra Skrevet 29. august 2008 #1 Skrevet 29. august 2008 jeg trenger sårt råd. min venninne har siden barndom (12 års alder) slitt med depresjon,suicidal tanker og selvskading. Ho har greid seg bra siden ho var 20, har fått god terapi og medisinering, kommet seg ut i jobb, fullført skole i voksen alder og greid seg bra. Ho er nå 28. det siste året har jeg og andre nære bekjente merket en stor forandring i hennes personlighet og væremåte. ho hadde en knekk i vinter der ho var innlagt i 4 uker for å slappe av. dette hadde god nytte så det ut som. men nå ser det ut som det går en gal vei. jenta blir tynnere og tynnere, lukker seg mer og mer inn i seg selv ( vanligvis er ho veldig sosial og pratsom) det virker som ho har mange fantasier, snakker mye om døden, hva ddet vil si å være død, ikke død, eksistrere eller ikke eksistrere. på utsiden virker kanskje alt greit for den som ikke kjenner henne men for oss som er henne nærmest ser vi at noe er steingalt. ho drikker også mer og mer, sover midre og mindre og virker etter min mening veldig ulykkelig. jeg så også (tillitsbrudd men hva skulle jeg gjøre??) på pcen hennes en liste, jeg er ikke helt sikker på hva dette var men det var tydelig at det var ulike måter å ta sitt eget liv på. blant annet sto det oppskrifter på medikamenter som har en dødelig utgang. det står også en dato. hva gjør jeg nå?? som utside-menneske?? hva gjør jeg?
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2008 #2 Skrevet 29. august 2008 Jeg må forresten si at jeg fant denne datoen på pcen hennes i dag. det er samme dato som bursdagen hennes:(
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2008 #3 Skrevet 29. august 2008 Jeg kommer kanskje til å angre på at jeg spør, men fylket hun bor i, begynner det på T? (det er en del detaljer som kan stemme med en person jeg kjenner til , men jeg er ikke sikker...)
Tidemand Skrevet 29. august 2008 #4 Skrevet 29. august 2008 Jeg må forresten si at jeg fant denne datoen på pcen hennes i dag. det er samme dato som bursdagen hennes:( Om du virkelig er glad i henne, så er tvangsinnleggelse en mulighet. Hun kommer garantert til og være forbanna på deg der og da, men da kan hun ivartfall få hjelp til og takle problemene sine...
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2008 #5 Skrevet 29. august 2008 Du kan vel komme med en bekymringsmelding til helsevesenet. Hvis du bryr deg mer om hva hun vil tro enn hva som er nødvendig kommer du til å få utrolig dårlig samvittighet om det skulle skje noe. Det er så mange etterlatte som sitter og tenker jeg kunne gjort ditt og datt - resten av livet. Derfor må man gjøre sitt beste mens man har sjansen. Hvis hun blir sint kan du si at det er veldig mye ansvar å sitte med alene, det burde hun også skjønne.
Gjest mor i sorg Skrevet 1. september 2008 #6 Skrevet 1. september 2008 Kontakt foreldrene hennes med en gang. Hun må tvangsinnlegges.
Gjest Gjest Skrevet 1. september 2008 #7 Skrevet 1. september 2008 Ja, kontakt foreldrene hennes. Noen nære i min familie har store psykiske problemer, ruser seg og er periodevis suicidal. Vi fikk flere ganger beskjed av vennene hennes at hun nå var inne i en dårlig periode igjen og at vi måtte gjøre noe. Som venn er det ikke så lett å kontakte helsevesen etc. Den det gjelder vet nok ikke at vi noen gang har fått slike beskjeder, men vi er sjeleglad for at noen tok ansvaret med å gi beskjed. Det å vite at det er noen der ute som også passer på og følger med er veldig betryggende for familien.
Gjest mor i sorg Skrevet 2. september 2008 #8 Skrevet 2. september 2008 Det er kun familie (foreldre) eller verge som kan få vedkommende innlagt, hvis den syke ikke er villig til det selv. Psykiatrien har taushetsplikt overfor venner og andre perifere bekymrede MEN, det er veldig viktig å gi pårørende tilbakemelding hvis den syke er i fare, og særlig hvis vedkommende bor for seg selv.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå