Mens og spiseforstyrrelser

[Gjest Gjest]

Har bulimi, men aldri mistet mensen pga. bulimien alene. Den har vært uregelmessig i form av færre dager, eller forsinkelser noen dager og slike ting, men ikke helt borte. Hadde en periode med anoreksi da jeg var tenåring, hvor den forsvant en kort tid, men da hadde jeg uregelmessig mens fra før pga. pubertet.

Har det siste året slitt voldsomt med bulimi, oppkast opptil 15 ganger om dagen. Og gått ned i vekt. Veier pr. i dag 39 kg og er 1.60 høy. Vekta står nå stille der. Og mensen har jeg ikke sett på... to-tre måneder? Må jeg opp i vekt før den kommer tilbake? Eller hjelper det å stabilisere matinntaket? Altså kaste opp mindre.

Jeg vet at faren for osteoporose blant annet stiger ved amenoré. Hvor fort kan man egentlig påse lavere bentetthet? Er det snakk om måneder eller år?

Jeg tenker litt på at det kanskje kan ta litt tid før den kommer tilbake i og med at jeg har vært syk i så mange år før den nå har blitt borte. (10 år) Og at det dermed enten er et tegn på noe akutt her og nå, eller at kroppen over lang tid har slitt og at det nå kommer mer til syne.

Har mange andre plager i tillegg som jeg ikke har hatt tidligere, og vet ikke om det skyldes vekttap alene, eller om det kan komme av at "kroppen har fått nok". Det har gått bra lenge, men nå er det full stopp på en måte.

Det er trist å fortsatt være ung og ha en kropp i forfall. Selvsagt er det selvforskyldt i den grad jeg kan si jeg har styring over dette. Graden av kontroll er først og fremst en illusjon, da det å bedrive et slags sakte selvmord uten å ville dø nettopp ikke er noe jeg ønsker.

Men altså; menstruasjon. Bare lurer på om noen andre har opplevd dette, og hvor lang tid tok det før den kom tilbake? Og var det vektbestemt?

Vet det kan ha noe med fettprosent å gjøre, men jeg tror ikke fettprosenten min er så lav egentlig. Ser ikke sånn ut.

Håper noen kan svare eller har erfaring på området.

[angeleyes]

Hvis du veier 39 kg er nok fettprosenten ganske lav...

Mensen får du nok ikke tilbake med den vekten du har nå, men det er veldig inviduelt. Noen må opp ganske mye i vekt før den kommer tilbake, mens hos andre kommer den tilbake ved en lavere vekt. Det er vanlig at man må opp i en høyere vekt enn den vekten man hadde når mensen "forsvant".

I tillegg er det viktig at du tilfører den næringen kroppen trenger over tid. Da vet kroppen med sikkerhet at den nå kommer til å få mat regelmessig og dermed begynner du å fungere mer normalt. Grunnen til at du nå ikke har mens er jo at kroppen din ikke er i stand til å bære frem et barn. Du trenger sårt næringen din selv.

Lavere bentetthet oppstår ikke etter noen måneder. Her er det snakk om år. Husk at denne prosessen er reversibel helt frem til du er 30 år. Det vil si at selv om benstrukturen nå er svekket kan benet bli sterkere ved at du går opp litt i vekt, klarer å stabilisere matinntaket og slutte og kaste opp. Det du kan gjøre nå er å kjøpe kalktabletter på apoteket.

Håper du også er klar over faren for å bli steril når du nå ikke lenger har mens.

Lykke til med å komme ut av dette. Hvis ikke du allerede går til behandling anbefaler jeg deg å begynne

[Harlekin]

Jeg mistet mensen da jeg veide 48 kg og 1.62 høy. Altså veide jeg omtrent 10 kg mer enn deg, og mistet mensen likevel. Så jeg tror absolutt at det kan ha noe med vekten din å gjøre.

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

Jeg tenker jo selvsagt på dette med sterilitet og benskjørhet, men sitter man først fast forsvinner litt av fornuften rundt det å drive rovdrift på egen kropp.

Jeg er ekstra utsatt for osteoporose pga. arv, og må derfor testes jevnlig.

Må innrømme at spiseforstyrrelsen min er fornøyd med at mensen nå er borte, fordi det må bety at jeg er tynnere enn jeg har vært. Dermed vil den syke delen av meg også helst at den skal forbli borte fordi det vil bli mensen = feit om den kommer tilbake.

Fornuften derimot, eller den friske meg, tenker at dette ikke er bra.

Det er frustrerende og vanskelig å være så todelt. Å leve på en illusjon om at dette er en måte å leve et liv på. Illusjonen om at jeg har det bra nå, jeg ser litt bedre ut, jeg er ikke egentlig syk. Alle fysiske plager kan unnskyldes på andre måter enn at jeg er undervektig, og uansett vi jeg aldri bli undervektig nok. Derfor har jeg mye skyld og skam fordi jeg føler jeg ikke fortjener hjelp fordi jeg ikke er tynn nok. Jeg har hatt mange runder på at ingen tenker jeg er for tynn, ingen snur seg etter meg på gata pga. hvordan jeg ser ut. Mens andre argumenterer for det motsatte. En spiseforstyrret person, som jeg, vil alltid finne argumenter for å fotsette i samme spor.

Jeg håper jo at mensen kommer tilbake når jeg er klar for å gå opp i vekt. Og at jeg ikke er nødt til å legge på meg mer enn jeg veide i utgangspunktet før den kommer tilbake. Kanskje er jeg heldig og har en kropp som innhenter seg. Men akkurat nå er jeg ikke klar for noen vektoppgag. Alt for mange andre ting i livet mitt som tar opp plass og energi.

Får hjelp, ja. Ikke nok, men mer enn mange andre.

Takk igjen for svar!