Gå til innhold

Har du vært involvert i en katastrofe?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Har du selv eller noen du kjenner godt vært involvert i en dramatisk hendelse/katastofe av noe slag, i inn-eller utland? Hva gjorde at du/de greide seg gjennom det? Hva var til hjelp midt i krisa?

Jeg spør bare av ren nysjerrighet altså... ikke noe forskning her i gården.

Selv har jeg opplevd drap på nært hold. Knalltøft! Uten venner stopper alt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg opplevde en brann en gang.

Bodde hos "svigerforeldrene" mine,og de overlevde så vidt.

Begge sto i lys lue når de endelig kom ut av huset.

Det var et grusomt syn som jeg aldri kommer til å glemme!

"Svigerfar" lå på sykehus i noen uker etterpå,og "Svigermor" lå nesten 1 år på Haukeland i Bergen.

#Grøsser enda når jeg tenker på det#

Barbie

Skrevet

Var med på Sleipner sin siste tur - der ein person drukna rett attmed meg. Har nok ettervirkningar enno, ja. (Ikkje flashbacks, redsel og sånt, men konsentrasjonsproblem og relatert. Samt frysningar - ikkje gøy å sitja inne og frysa når gradestokken viser 24 grader...)

  • Hjerte 1
Gjest Scarlet
Skrevet

En venninne og jeg var 9 år og skulle på tivoli i nabo-bygda. Vi bestemte oss for å kjøre "Det flyvende teppe", som jeg mener å huske at det het på den tiden. Det var dårlig sikring på de karusellene på den tida, så vi fikk bare en stang over magen og det var det. Vi var veldig små, og det gikk tross alt veldig fort, så det var til tider vanskelig å holde seg fast. Venninnen min sklei under stanga og hang der i bare armene i flere runder rundt. Han som kjørte karusellen så det ikke! Til slutt klarte hun ikke å holde seg fast der lenger, så da karusellen var helt på toppen falt hun rett ned i asfalten..det er snakk om flere meter ned. Jeg satt fortsatt å så på, og jeg har aldri sett så mye blod før. Først DA reagerer han som kjører karusellen. Jeg går av og løper rett inn til mamma, som jobbet ikke så langt unna og der ringte vi etter ambulanse. Venninnen min lå på sykehus i over et halvt år. Hun døde ikke, men legene sier hun hadde engelvakt...

Skrevet

Kameraten min er en ordentlig ulykkesfugl... Da han var ca 10 år bodde han i Sør-Amerika. En dag fløy han i et småfly med noen venner av familien (heldigvis var ikke hans egen familie med!) og dette flyet styrtet midt i jungelen. Kameraten min klarte å redde ut de to andre barna som var med, mens alle de voksne døde.... Han har fortalt ganske åpent om det, men ikke fått noe profesjonell hjelp, så vidt jeg vet.

I 2000 var jeg og noen av vennene mine, blant annet nevnte kamerat, på Roskildefestivalen, og den fatale Pearl Jam konserten. Det var ganske tøft, spesielt ettersom denne kameraten min sto helt foran, og var med på å dra opp mennesker som han senere fant ut døde. Ikke noe særlig...

  • Hjerte 1
Skrevet
I 2000 var jeg og noen av vennene mine' date=' blant annet nevnte kamerat, på Roskildefestivalen, og den fatale Pearl Jam konserten. Det var ganske tøft, spesielt ettersom denne kameraten min sto helt foran, og var med på å dra opp mennesker som han senere fant ut døde. Ikke noe særlig...[/quote']

Huff, der var jeg også. Ikke foran i menneskemengden der folk ble trampet i hjel, men litt lenger bak der det var god plass. Kjente flere som var foran der i menneskemengden, men ingen kom til skade heldigvis. En av dem ble "reddet" av en stor mann (som han fortale det selv) da han lå på bakken og folk begynte å stå/falle over han.

Jennifer

Gjest Dr Zoidberg
Skrevet

Ikke annet enn å havne i den familien jeg har. Selv Tsjernobyl må være en lett affære i forhold.

Skrevet (endret)

,,,,,

Endret av Tweetie_20
  • 8 år senere...
Gjest ms_kwang
Skrevet

1. i 97 engang på vintern gikk jeg og min bestemor i ei turløype, å vi så noen som lå i grøfta, jeg nysgjerri som jeg var gikk ned dit, dyttet på han, å likbleik var han, da fortalte min bestemor at han var død, å vi måtte ringe til politiet..var vel 8 år da..

2. i 200X hvor en kamerat skulle ta selvmord, hadde allerede kuttet over den ene pulsåra, hvor jeg og noen andre kom inn, å fikk tatt han om han, hvor vi så ringte til ambulanse

3. 200X, jeg og noen kamerater sto på ski, i en slalom bakke, hvor han ene setter utfor en skrent, rett etter hører vi det ulet fra han, så vi setter nedfor i tillegg ( bare rundt) hvor vi finner han, leggen (beinet) stakk ut ifra vintertøyet, å lårbeinet var i en virkelig merkelig stilling. Vi ringte ambulanse, å fortalte hva som hadde skjedd, men de trodde ikke på oss, måtte ringe 7 ganger før de faktisk forsto at det var ille!

4. 200X ble jeg truet på livet av en ex, fordi han mente at om ikke han fikk ha meg, så fikk ingen andre det heller! var så ille det året at jeg måtte ringe en kompis som var politi å be han gå litt undercover om jeg skulle på butikken eller noe sånt! o_O

5. Vinter 200X, satt jeg utfor en skrent ved hytta, hvor jeg klarte å kjøre på en elg! >.<

(gikk bra med meg! tror både jeg og elgen var litt betutta ett øyeblikk!)

6. 200X på ferie, jeg og vennnene mine kom tilbake til leiligheta vi hadde leid i spania, kom tilbake fra en litt sen tur ut på byen, hvor vi fant ut at døra var brytt opp, safen var åpnet, vi hadde mistet pass og kreditt kort og faktisk billetene våre i tillegg ( han ene vi var med innrømte at han hadde glemt å låse safen før vi gikk ut :himle:)

7. 22.juli 2011, jeg var 1 kvartal unna hvor bomba gikk av, venninna mi gikk i sjokk, + ho fikk masse glass spruta mot seg. ikke noe kos for å si det sånn! vi kom oss ut, ho hylgrein (men ho hadde ikke synlige skader!) og jeg satt meg ned rett på gata å tok meg en røyk.

egentlig har jeg opplevd veldig mye, får lite sjokk, å egentlig er ganske rolig i de fleste sitasjoner. vært medlem av røde kors siden jeg var 16, vært med på søk etter folk i snøskred ulykker, båt ulykker å diverse.

Husker jeg engang første året vgs, under en norsk time, fikk tlf ifra røde kors, at de trengte meg under ett søk, var en mann som var blitt savnet på havet/kysten/fjorden å jeg måtte komme. Så fikk fritatt hele den dagen (heldigvis var det fredag) søket gikk i 2 dager til, å den 4 dagen hadde noen dykkere funnet han, omkommet. (såklart)

Ble evakuert ifra Florida Mall etter en bombe trussel

(beklager satt X på de siste årstallet, fant ut at jeg hadde skrevet litt for mange årstall, i tilfelle noen som jeg kjenner som har vært med på de tingene som jeg har gjort, opplevd, at de skal kjenne meg igjen, eller andre skal vite hvem jeg er :ler: )

Skrevet

Jeg har bodd i midtøsten og opplevd noen terror anslag.

I det ene mistet jeg 2 nære venninner, og det var fælt og sitte innelåst i huset med barna mine uten å vite hvordan det gikk med barna til andre venner. Telefonen ble flittig brukt, gatene avstengt da politi og militære lette etter terroristene. Ingen kunne hente barna sine som var på skolen, det tror jeg var den lengste dagen i mitt liv. Følte meg heldig som hadde forsovet meg den dagen og ikke fått levert mine barn på skolen.

En bombe gikk av i bygningen ved siden av barnas skole. Alle vinduene ble blåst inn, heldigvis var dette om kvelden så elevene var hjemme. Skolen var stengt i 4 uker.

Det som hjalp meg gjennom, var muligheten for å snakke med andre som også var midt i situasjonen.

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har mange venner som var på Utøya i år som har sett ting ingen burde trenge å se.

Det var også et par venner av meg som var i et afrikansk land (husker ikke hvilket) og fikk beskjed om at de ble drept om de ikke forlot landet snarest. Dette er noen år siden så jeg husker ikke historien helt, det gikk hvertfall bra med alle.

Ellers tror jeg at jeg har vært heldig, jeg kan ikke komme på noen flere dramatiske hendelser nå (bortsett fra ting som kun var dramatisk for meg personlig, som da mamma holdt på å dø av sykdom).

Skrevet

Jeg har sett en liten baby dø.

Skrevet

Jeg har sett min bror (et lite barn) drukne i en ulykke og har flere ganger vært den som har klart å redde å samme person etter selvmordsforsøk via ulike metoder.

Gjest Corto Maltese
Skrevet

Jeg var med på en togulykke i England som drepte 10 personer og skadet 82.

Og en bilulykke da jeg var liten rundt 2 år men den husker jeg ikke men jeg har blitt fortalt om den

Skrevet (endret)

Det verste jeg har opplevd var da jeg og moren min havnet i en bilulykke for en stund siden. Vi ble påkjørt av en bil som kom kjørende som et lyn med en fart på godt over 100 i 30-sone. Jeg glemmer aldri sekundene rett før smellet, den skjærende lyden av pipende bremser fra den andre bilen. Ei heller glemmer jeg selve smellet, og ikke minst lyden av smellet hvor jeg kunne høre bilen som brutalt knuste rundt oss, før alt ble svart. Stillheten da jeg kom til meg selv igjen var helt grusom, sittende med dashbordet knust over meg og så røyken sige opp fra fronten på bilen. Lukten var også helt spesiell, og har brent seg fast i hukommelsen min. Det luktet liksom "ulykke", det luktet smerte.

Det første jeg gjorde var å instinktivt snu meg mot mamma, som da ligger bevisstløs med rattet klemt oppi magen, og blør kraftig fra hodet. Jeg skrek fullstendig panikkslagen til mamma at jeg elsket henne, gjentagende ganger, uten å få noe som helst respons. Det er det absolutt verste øyeblikket i hele mitt liv - der og da var jeg faktisk sikker på at jeg hadde mistet moren min.. Tanken på det var helt uutholdelig.

Jeg husker jeg akutt fikk en gjennomborende følelse av enorm panikk og prøvde å åpne døra for å komme meg ut av bilen, som da var helt ihjelklemt, og satt bomfast. Jeg fikk da såvidt lirket meg over i liggende stilling for å forsøke å sparke opp døra, noe jeg til slutt lykkes med etter ukjent antall forsøk. Jeg kommer meg så ut av bilen, og blir da møtt av en slagmark av vrakrester liggende strødd utover et relativt stort område, og ser den andre bilen liggende på taket på et jorde på andre siden av veien. Jeg løper over til andre siden av bilen og forsøker desperat å rive opp døren der moren min sitter, uten hell. Den var fullstendig knust, og umulig å åpne.

Det neste jeg husker er at jeg da bare blir stående, fullstendig lammet, og rive meg i håret, skrike og hylgråte. Etter det ble det meste egentlig ganske svart før ambulansen kom, og vi ble kjørt til sykehus hvor vi da ble liggende de neste dagene, fullstendig mørbanket.

Vi fikk beskjed av legene på sykehuset om at vi hadde hatt englevakt - hadde det ikke vært for at vi begge brukte bilbelte ville ingen av oss ha vært her i dag.

Vi var ekstremt heldige. Og jeg er så uendelig glad og takknemlig for at jeg fikk beholde moren min, ingen ting er bedre enn det :lillesky:

Endret av Virina
  • Liker 8
Skrevet (endret)

så politiet i polen var i ferd med å trekke likposen over en død mann. æsj. var en ulykke. så heldigvis ikke at han ble overkjørt eller hva som skjedde.

Oi.. :overrasket: Det må ha vært utrolig spesielt. Jeg har heldigvis "til gode" å se et dødt menneske på den måten. Det tror jeg ville satt en skikkelig støkk i meg.. Fy fasan.

Endret av Vilie
Skrevet

Kanskje ikke så veldig dramatisk, men...

- Da jeg var liten eksploderte nabohuset (på landet, var ca 150 meter fra vårt hus med masse skog mellom). Jeg hadde ikke fått sove den kvelden, så hørte smellet og så røyken. Det var en veldig syk mann som tok selvmord. Han satt i rullestol.

Føltes som det var et fly som styrtet i veggen jeg sto at med, så det var et relativt hardt smell. Husker mamma og pappa trodde det var et jagerfly eller noe sånt som hadde styrtet. Hunden vår var livredd og sto å ulte. Det kom masse biler forbi huset, alle naboene i redningsaksjon. Mamma sendte pappa av gårde. Mannen kunne så klart ikke reddes. Aner ikke om de fant han, eller om han var i flere deler. Huff... Tragisk!

- For noen år siden satt jeg på med venninnen min. Hun kjørte ganske fort.. Vi skulle kjøre en del mil. Husker jeg tenkte tidligere på turen at hun kjørte for fort i svingene, men jeg hadde vel ikke mot til å si i fra. Tenkte også jeg skulle spørre om ikke jeg skulle kjøre, for vi brukte bytte på det. Ikke det at jeg kjørte så rolig heller, men....

Jeg kjente veien godt, og viste at noen av svingene var ekle. Men vi var begge uerfarne sjåfører. Jeg spurte aldri om jeg skulle kjøre. Uansett, til poenget;

Før en sving (den haller feil vei og er ganske ekkel) husker jeg at jeg skulle til å rope "breeeeeeems!", men før jeg rakk åpne munnen fikk vi sleng. Også virket det som hun klarte å rette den opp, men så "bråsnudde" bilen på en måte og startet å trille rundt i full fart i ca 150 meter før vi stoppet i et rekkverk over en elv.

Det rauk av bilen, airbagene rauk. Døren min var klemt innover, da jeg satt mot rekkverket. Venninna mi ropte at vi måtte komme oss ut, jeg prøvde å lukke opp døren for harde livet (den gikk selvfølgelig ikke opp). Når jeg endelig fant ut at den ikke gikk opp, hoppet jeg ut av bilen på hennes side.

Husker synet av bilen når vi kom ut, den var smadret i fronten frem til dekkene, dekkene var smadret, det lå deler hele veien langs de mørke bremsesporene, som gikk alle veier.

Vi gikk rundt oss selv at med bilen og viste ikke hva vi skulle gjøre. Så ropte det noen å spurte om det gikk bra med oss fra der vi fikk sleng. Det viste seg at vi hadde fått sleng og kræsjet med en annen bil! Vi var sannsynligvis blitt bevisstløse i løpet av kræsjen en eller annen gang, derfor forsto vi ikke med en gang at vi hadde kræsjet med noen andre.

Det gikk bra med de andre, alle hadde englevakt. De hadde noen kuttskader og forstuinger i arm, og ble kjørt på legevakten.

Jeg og venninnen min ble sendt med helikopter til det store sykehuset for evt. indre blødninger. Vi kom fra det med hjernerystelser og kraftig forslått begge to. Og selvfølgelig veldig skremt, noe vi begge trengte.

Vi var i det hele tatt veldig heldige.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...