Tragedier ved samlivsbrudd

[Far til 2]

...

Det finnes både menn og kvinner som saboterer og ødelegger for samvær med barn, og det syns jeg du skal være flinkere å få frem. skjønner at du har opplevd dette selv og at du derfor debattere så sterkt for en side, men det er mange kvinner der ute som opplever sabotering fra fars side, husk dette....

Det er riktig. Og som jeg har påpekt i en annen tråd er det ingen opsjon å tilby far enretten fremfor mor. Foreldrene må bli likeverdig. De mødrene som idag opplever at far (bostedsforelder) trenerer samværet sliter like hardt som de menn som opplever at mor trenerer dette.

For å få en forbedring må det altså bli likeverd mellom foreldrene. Mor må innse at far er like viktig, på samme måte som bostedsfar må forstå at samværsmor er like viktig som han.

Dessuten må far få signaler fra lovverket at far virkelig er ønsket som deltager i barnas liv, fremfor dagens praksis hvor han helt klart er uønsket. Dagens praksis har VELDIG slagside mht hvem som er akseptert som en del av barnets liv og fedre som idag trekker seg bort er sterkt preget av den praksis som benyttes.

Vi er alle enige at barn skal ha to foreldre, men noen ganger er det faktisk best at det ikke skjer. det finnes alle mulige ulike forhold som tilsier dette.

ber bare om at slike debatter i fremtiden blir mer "grå" istedet for "svart/hvitt".

Naturligvis finnes det situasjoner der det er best å ha bare en forelder. Det er nok av de som har kritisert meg for at ikke jeg stenger døren mht barnas mulighet til samvær med moren. MEN DETTE ER IKKE NORMALEN OG BØR HELLER IKKE VÆRE UTGANGSPUNKTET VED SAMLIVSBRUDD. Normalen bør være at barn i utgangspunktet bør ha rett til slike mye amvær med begge foreldrene. Først da blir barn tatt på alvor og tildelt en rettighet de aldri har hatt, men som burde vært en selvfølge. Og først da vil flertallets mening bli lagt til grunn for en løsning som ethvert demokrati bør ha. Når likeverdet er opprettet vil det være større sansynlighet for at tragedier, slik som det tråden i utgangspunktet henviser til, vil kunne unngås i større grad. Det gir barna det fokuset de fortjener.

[Far til 2]

Faktisk fikk jeg lest det forrige innlegget ditt før det også ble sensurert. Utrolig at det er så tabu å hevde noe slikt.

Jeg har selv sett en mann gå til hundene i flere år pga. ekstrem manipulasjon og sabotasje fra morens side. Da han var på sitt verste, var stort sett det eneste som kom ut av munnen hans "drep", "drep" hver gang noen omtalte menneskene i "systemet". Det eneste andre tankene hans kvernet rundt, var selvmord.

Til slutt sa han at han ville kutte kontakten med barnet for å slippe å ha med moren og systemet å gjøre. Da bedret ting seg noe, ettersom moren ble tvunget til moderere sabotasjen. Mannen er på en måte ødelagt for livet av disse årene, men han overlevde i hvert fall.

Det er imponerende av deg gå inn i løvens hule og argumentere som du gjør. Din innsats er viktig for å motarbeide den rådende urettferdigheten. Ikke regn med at du får applaus fra dem som drar fordeler av dagens ordning.

Men fra oss andre sier jeg igjen: Stå på, Far til 2!

En annen ting som også er litt merkelig er at hvis en av debatantene kommer med et innlegg kan alle spekulere så mye de vil. Det som skjer er at den som reagerer på påtstanden til TS kan bli sensurert for spekulasjon og krangling. Jeg har imidlertid aldri sett at trådstarter sensureres for spekulasjon, men det er en effektiv måte å stoppe innlegg som en mener setter fokus på feil problemstilling.

Men nå skal jeg spekulere enda litt til. Jeg tror det er M A N G E flere barn og foreldre som får ødelagt deler av livet av manglende samvær enn det er av hendelser som jeg referer til i startinnlegget. Det vi leste om igår er bare toppen av isfjellet. Hvordan tusenvis av barn har det fordi deres ønske om like mye samvær med begge foreldrene blir knust av politikerene er det ingen som leser om på samme måte.

Når barn kommer med ønsker om like mye samvær, men en av foreldrene ønsker omsorgen alene, så trår samfunnet på disse barna. Systemet politikerene har bygd opp knuser barnas ønsker som om de var en irriterende veps som fløy rundt og må tråkkes på mens du vrier foten rundt. Vepsen blir som kjent knust, men det kommer nye veps så behovet for en endring vil altid være der. Og de politiske partiene som sier de ønsker å gjøre noe for barna er de som i realiteten knuser deres ønsker med største selvfølgelighet. Hvordan politikere kan forsvare et system som knuser barns behov og ønsker så effektivt er helt uforstålig.

[Gjest Gjest]

Interessant at i denne saken er det delt omsorg jfr avisene og uttaleser fra personer rundt denne mannen. Da kan vi nok konkludere med at delt omsorg ikke hjelper det heller.

Denne mannen var psyk, og hadde derfor ikke kapasitet til å ta seg av barnet. Ergo burde moren hatt omsorg mest.

[Gjest Gjest]

Uansett om det hadde vært mor eller far som hadde gjort dette stiller jeg med spørsmålet, hvorfor kan de ikke ta livet av bare seg selv og ikke ta med sine uskyldige barn i sin galskap?

Det er det som virkelig gjør meg forbanna!

[Gjest Nok en gjest]

Interessant nok, slik det også nevnes ovenfor;

I denne saken hadde far samvær. Om han burde hatt det er det mer grunn til å stille spørsmålstegn ved, gitt det tragiske utfallet.

Så Far til 2, kanskje du skal finne deg en sak som ikke direkte undergraver de bastante meningene dine. Eller forstår du ikke at denne saken slett ikke er noe bevis på at du "har rett", snarere tvert imot?

[Gjest Gjest]

Ei lita jente ble faktisk drept i våres, også hun av sin FAR, som HADDE OMSORGEN. Der hadde retten bestemt at han skulle ha omsorgen.

Mao: en kan ikke bruke "fortvilelsen over manglende kontakt med barna" som en unnskyldning for at fedre dreper sine barn. De aller, aller fleste gjør da heller ikke det, og derfor skal det verken brukes som unnskyldning eller forklaring. Mangler man de sperrer vanlige mennesker har ift. å drepe en annen, ja da er man ingen god omsorgsperson. Selv om det er en mann vi snakker om.

[Far til 2]

Ei lita jente ble faktisk drept i våres, også hun av sin FAR, som HADDE OMSORGEN. Der hadde retten bestemt at han skulle ha omsorgen.

Mao: en kan ikke bruke "fortvilelsen over manglende kontakt med barna" som en unnskyldning for at fedre dreper sine barn. De aller, aller fleste gjør da heller ikke det, og derfor skal det verken brukes som unnskyldning eller forklaring. Mangler man de sperrer vanlige mennesker har ift. å drepe en annen, ja da er man ingen god omsorgsperson. Selv om det er en mann vi snakker om.

Joda. Det finnes nok av eksempler på at både mødre og fedre med omsorgen har drept sine barn. Men sansynligheten for å oppdage slik sykdommen hos tidligere partner er større om foreldrene praktiserer felles omsorg. Om "systemet" ikke reagerer er det bare nok et bevis på at barnas ve og vel er av minimal betydning for politikere og "fagfolk". I mitt eksempel kunne det f.eks. endt med katastrofe om bostedsforelder hadde gjort alvor av å flytte så langt at barna ikke fikk mulighet til å treffe meg jevnlig.

Når tragedier skjer slik som i denne tråden er det tragisk at "systemet"/myndighetene velger å overse symptomene på det som skjer. Om foreldrene praktiserte felles omsorg var det mange som ofte traff faren (barnehage, skole, helsesøster, lærere, venner, arbeidskolleger, etc). Noen må vel ha gitt et signal om mulige problemer. Hvis ikke må det være basert på at ingen lenger har tillit til den/de som skal ivareta barnet om foreldrene ikke ser sin egen begrensning. Men mange vet vel rimelig godt at vi ikke kan stole på en kommunal 3.part om noen av foreldrene ikke fungerer tilfredstillende. Det er derfor ikke usannsynlig at ingen har gitt videre melding om problemet fordi de ikke tror noen komunalt ansatte kan håndtere det.

[Gjest Gjest_meo_*]

Det er så utenkelig for de fleste av oss at noen er i stand til å ta livet av sine barn, og det tror jeg gjør at vi ikke rapporterer videre eventuelle bekymringer over andres psyke. Vi orker ikke å forestille oss at noe så fælt kan skje. Og heldigvis er det et fåtall som gjør sånt.

[Honey Bee]

Interessant nok, slik det også nevnes ovenfor;

I denne saken hadde far samvær. Om han burde hatt det er det mer grunn til å stille spørsmålstegn ved, gitt det tragiske utfallet.

Så Far til 2, kanskje du skal finne deg en sak som ikke direkte undergraver de bastante meningene dine. Eller forstår du ikke at denne saken slett ikke er noe bevis på at du "har rett", snarere tvert imot?

Ja,det var til og med delt omsorg...men selv det plaget han.Jeg får moderere meg litt siden skyllebøtten far til 2 fikk av meg ble slettet.Et menneske som dreper barna sine er i utgangspunktet en tikkende bombe.Man kan ikke bruke barna sine som terapigjenstander.At foreldre med ustabile samværsforeldre er urolige for å sende barna avgårde skjønner jeg så altfor godt.Ingenting forklarer eller rettferdiggjør barnedrap...for det er det det er...DRAP!!! Ikke tragedie.