Barnemor lyver om alt

[Gjest tjasa]

Du sier dere har hatt samvær hele tiden, altså fra barna var 4og 8 om jeg husker rett. Du sier videre at barnemor har forsøkt sabotere hele tiden men at barna og faren sammen har klart fått til samvær. Unnskyld meg- men hvordan klarer en 4-åring overstyre sin mor?

Jeg har absolutt ikke noe til overs for trenering av samvær- verken av den ene eller andre parten- men jeg syns hele innlegget ditt skurrer! Bortsett fra den siste tiden er det jo lite som tyder på at mor har hatt problemer med samværet. Alt i alt tror jeg dette handler om KUN økonomi, og det å sette søskene opp mot mor for å vitne syns jeg er helt horribelt. På den annen side viker samboeren din utrolig tafatt som bare ventet på en invitasjon på den første konfirmasjonen. Hva med å involvere seg selv? Ringe mor å høre om hun trenger hjelp, om hun har skaffet lokale osv? På den måten ville det vanskeligjort det å ikke inkludere faren og den siden av familien.

[Far til 2]

...

Barna har hatt det bra hos oss og har faktis prøvd å få flytte til oss flere ganger. Da blir de fortalt at de ikke får med seg tinga sine (pc, klær, sykkel osv....), ikke får komme på besøk hjem til mor osv...enden på det er at barna ikke tørr. De er jo lojale.......og veldig glad i sine ting.

Barna og dere har min største sympati. Hos meg var det slik at barna ble nektet ukepenger av bostedsforelder bare de var på besøk hos meg på kveldstid.

Men stå på. Bit for bit og skritt for skritt skal vi etterhvert kunne skape et samfunn som ivaretar barnas behov og som gir foreldrene likeverdighet mht tiden etter samlivsbrudd. det vil ta tid, og i mellomtiden vil mange tusen barn miste kontakten med samværsforelder. Men vi MÅ bare fortsette å kjempe og tro at vi skal klare å skape en bedre verden på sikt, - selv om en del politikere ønsker å motarbeide oss.

[Far til 2]

Du sier dere har hatt samvær hele tiden, altså fra barna var 4og 8 om jeg husker rett. Du sier videre at barnemor har forsøkt sabotere hele tiden men at barna og faren sammen har klart fått til samvær. Unnskyld meg- men hvordan klarer en 4-åring overstyre sin mor?

Jeg har absolutt ikke noe til overs for trenering av samvær- verken av den ene eller andre parten- men jeg syns hele innlegget ditt skurrer! Bortsett fra den siste tiden er det jo lite som tyder på at mor har hatt problemer med samværet. Alt i alt tror jeg dette handler om KUN økonomi, og det å sette søskene opp mot mor for å vitne syns jeg er helt horribelt. På den annen side viker samboeren din utrolig tafatt som bare ventet på en invitasjon på den første konfirmasjonen. Hva med å involvere seg selv? Ringe mor å høre om hun trenger hjelp, om hun har skaffet lokale osv? På den måten ville det vanskeligjort det å ikke inkludere faren og den siden av familien.

Nå er det riktignok ikke meg du har spurt, men jeg vil svare for hvordan dette skjedde i mitt tilfelle. Da jeg flyttet nærmere moren (barna var da i samme alder som det ts referer til) fikk de heller ikke mulighet til å treffe meg, selv om det var på en lokale lekeplassen deres, og til tross for samværsavtalen.

De fikk heller ikke lov å gå/sykle bort til meg på ettermiddagen, og brøt de dette kravet ble de fratatt ukepenger av bostedsforelder. Jeg fikk heller ikke lov å kjøre dem på fritidsaktivitetene fordi moren mente de burde være "tøffere" og slutte å være mørkeredd.

Til syvende og sist er det ikke snakk om "å sette noen opp mot mor". Det er snakk om at en18 år gammel jente/gutt skal bekrefte om fars påstand er rett eller ikke. Ingen andre påstander er diskutert i denne tråden slik jeg oppfatter det. Å bekrefte om noe er sant eller løgn er ikke å sette opp barna. Det er å oppfordre dem til å si sannheten, uavhengig av hvem det går utover.

[Pusemor]

Jeg ser at jeg provoserer en del her nå. Det rare er at det er nesten bare Fra til 2, som tørr å skrive "hvem" han er. mmmmm

Selvfølgelig har far engasjert seg i konfirmasjonen. Han har ringt, møtt opp, leid lokale osv...på ingen måte vært passiv i noen av de 2 konfirmasjonene. Den første hadde vi til og med invitert inn selv, etter at vi fikk beskjed om at vi ikke var ønsket. Men hun klarte å sabotere dette også. Det andre leide vi lokale for å ha selskap sammen alle sammen, da barnet sterkt ønsket dette, men barnemor ombestemte seg og vi måtte avbestille. Så nei, han er ikke passiv, på noen måte.

Må jo også legge til at barna også har besteforeldre på far siden, som også har prøvd å få hjelpe til og kanskje få komme i selskap, men nei!

Vet at ting høres merkelig ut, men det finnes faktisk slike mødre.

Far har fått til samvær fordi han har stått på hele veien! Etter mange år med slit for å få treffe barna sine, tærer dette på. Nå er de så store, ja, men som Fartil2 sier, går det fint an å true barna langt opp i voksen alder.

Men å ta fra ting, lommepenger osv...

Jeg ser at det jeg forteller provoserer og at det er ikke slike ting dere vil ha her på siden, men dere må vel tåle å høre at ikke alle pappaer spiller passive, slik at de kan suges for penger hele livet?

Jeg velger å avslutte tråden her.

Fartil2, takk for støtten, ønsker deg også lykke til. Stå på. Lei for at du ikke når fram med synspunktene dine her på kvinneguiden. Skulle vært flere fedre som deg og min mann:).

[Far til 2]

...

Far har fått til samvær fordi han har stått på hele veien! Etter mange år med slit for å få treffe barna sine, tærer dette på. Nå er de så store, ja, men som Fartil2 sier, går det fint an å true barna langt opp i voksen alder.

...

Flott at han har stått på hele veien.

Når vi menn ikke står på får vi kritikk for å være konfliktsky.

Når vi står på får vi kritikk for å skape konflikt.

Det er ikke lett å finne den riktige balansen mht slike problemer.

Jeg har selv vært aktiv innenfor en idrett, og har derfor div kurs fra idrettshøyskolen. Jeg syntes det var en fin anledning å bruke dette som trener for egne barn. Uheldigvis mente ex'en at dette var brudd på samværsavtalen (hun mente jeg tilsnek meg mer tid med barna enn det avtalen tilsa) og krevde derfor at jeg måtte slutte som trener for dem. Hvis ikke ville hun trekke barna fra den aktuelle aktiviteten. Jeg valgte da å trekke meg for å sikre barna et minimum av fysisk aktivitet. Desverre likte ikke barna at jeg trakk meg og sluttet derfor på denne aktiviteten.

Dette er også med på å vise hvor hårfin balansen er mellom det "å stå på" og det "å trekke seg". Uansett hva vi velger kan det altså gå galt. Jeg antar at også din samboer får skylda om noe skulle gå galt. Håper dere da bare overser det og fortsetter å kjempe for det dere mener er riktig.