Angst og depresjon

[Gjest Gjest_Kari_*]

Jeg har slitt med angst og depresjon nå i fire år og har ikke villet ta medisiner da jeg har hørt så mange mindre posistive opplevelser av å ta medisiner. Nå begynner jeg å bli lei av å ikke leve et normalt liv som jeg hadde før jeg ble syk og vurderer sterkt å prøve medisiner. Det jeg lurer på er om det er noen der ute som har en positiv historie vedrørende medisinbruk. Ble livet lettere og tilnærmet normalt? Det er mye fokus på det negative innen dette synes jeg og ønsker at denne tråden fokuserer på dere som har positiv opplevelse med medisinbruk.

Vet det er mange forslag om yoga etc som hjelp innen angst og depresjon, men det er ikke det jeg lurer på, kun positive opplevelser vedrørende medisinbruk.

[EmmaW]

Jeg har etter årevis med depresjoner hatt et halvår med antidepressiva. Jeg trivdes forsåvidt med det, det gav meg energi til å rydde opp i ting rundt meg som jeg ikke orket å ta tak i da jeg var i "det mørke hullet".

Etter dette halvåret sluttet jeg fordi jeg ikke likte den "laissez-faire"-innstillingen jeg fikk av medisinene. Det ble liksom for mye av det gode, selv om jeg ikke følte meg flat i humøret. Gorillaz synger "I ain´t happy, I´m feeling glad", litt sånn føltes det. Det er ikke godt å være deprimert i lange perioder, men for meg er kortere perioder av melankoli og lett tungsinn ganske produktivt og fint. Jeg savner det. (Høres kanskje fryktelig rart ut...)

Så nå skal jeg prøve meg uten medisiner. Jeg føler at jeg har fått en liten pause fra depresjonen, og føler meg bedre rustet til å benytte meg av alt jeg har lært om å takle depresjon uten medisiner; store doser fiskeolje, masse frisk luft og trening, et lav-GI kosthold, blant annet.

[Gjest Gjest]

Jeg har positiv erfaring med medisiner, selv om jeg heller ikke ville begynne på det før jeg ble overtalt. Jeg deler ikke erfaring med forrige gjest med at jeg ble "for glad", og jeg ble heller ikke affektavflatet. Derimot fikk jeg økt stemningsleiet såpass at jeg fikk "arbeidsro" til å jobbe med meg selv, klarte bedre å nøste opp problemene, og kunne ta én ting av gangen i litt større grad. Jeg hadde det derimot ikke så veldig enkelt etter medisinene heller - så noen "lykkepille" var det ikke. Men det var som en krykke jeg trengte etter å ha brukket et ben.

Håper du kommer deg ut av din vanskelige situasjon, med eller uten piller, yoga, akupunktur eller annet.

[Gjest Gjest]

Jeg har også hatt positive erfaringer med medisiner. Stor bedring og ingen bivirkninger. Men, jeg var fortsatt langt fra frisk så det var terapi og andre ting jeg gjorde for å buygge meg selv som til slutt har gjort meg helt frisk.

[tristesse]

Svært gode erfaringer med medisiner, og hadde ikke klart meg uten.

Hvorfor ikke prøve, om ikke annet så bare for en periode? Du kan jo alltid slutte på dem igjen om du ikke liker det? (Men husk at det tar en stund før du kjenner effekten av de, opp til 4 uker).

[Gjest Gjest]

Har aldri noen sinne hatt nytte av vanlige antiderpressiver. Har derimot god erfaring med buspar. Har prøvd en del medikamenter etterhvert og det er det eneste jeg har hatt en brukbar effekt av. Ulempen med dette er at en ikke kan bruke det mer ennr undt 4 måneder om gangen. Så det er vel et slags krisepreparat for sterk angst tenker jeg.

Trening (kondis og styrke) og yoga er selvfølgelig gode angst og depresjonsavløsere, men det er ikke alltid bare-bare å begynne med sånt alltid heller...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Så bra å høre at flere av dere har hatt god hjelp av medisin. Min terapeut har spurt en stund nå om jeg vil vurdere medisin, men det har jeg ikke villet. Men jeg skal hvertfall skaffe meg info om medisiner og vurdere det. Har time til uka. Kjenner jeg har blandede følelser knyttet til dette, men kanskje det ikke er så ille som jeg tror.

Fint hvis fler vil dele sin opplevelse om bruk av medisiner som faktisk var positiv

[Gjest Sisu]

Jeg bruker Efexor mot panikkangst. Hadde mye bivirkninger som svimmelhet, kvalme, samt å leve i en "boble" med et hode fullt av bomull i starten. :gjeiper: Ikke behagelig. Men plutselig etter en ukes tid eller så var de borte! Uansett - som en annen skriver her, det tar gjerne noen ukers brk før de virker skikkelig. Så det gjelder ikke å gi opp selv om det føles frustrerende at du kanskje ikke føler deg bedre på en tid. Jeg har hatt god "drahjelp" av medisinene, og de har nok bidratt til å holde hodet mitt såpass over vannet at jeg har hatt krefter til å jobbe med meg selv. Har ellers gått i terapi, noe som gjorde meg godt. Men jeg tror ikke jeg hadde hatt så god hjelp av terapien uten Efexor! Føler ikke at jeg er blitt "flat" og følelsesløs i humøret heller. Jeg har i det siste til og med begynt å mosjonere litt!

Så svaret mitt til TS må bli at jeg samlet sett er veldig glad jeg startet med Efexor. Jeg går fortsatt på dem og vet ikke når jeg skal slutte med dem eller begynne å trappe ned. Men livet mitt nå er bedre enn på veldig, veldig lenge. Hva som passer for deg, vet jeg jo ikke. Men det kan jo være verdt et forsøk med medisiner??

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

*heiser*

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vet ikke om det blir helt det samme, men livet mitt har blitt totalt forandret etter jeg fikk medisiner i hvertfall. Jeg fikk adhd diagnose, og begynte på strattera som ikke brukes som antidepresiva lenger, men som virker veldig antidepressivt på meg i allefall. Allerede etter 3-4 dager på medisin, våknet jeg opp og følte at livet var helt ok. Det jeg tenkte da var "Er det sånn normale mennesker har det?" Plutselig skjønte jeg hvorfor andre hadde så vanskelig for å forstå hvordan jeg hadde det, de hadde jo aldri opplevd den "tunge" siden av livet som jeg alltid bar på. Jeg vil derfor anbefale deg å prøve medisiner, og husk at selv om det du prøver først ikke virker, finnes det antakeligvis noe annet som virker bedre.

[Gjest Gjest]

God erfaring med johannesurt. Hadde endel bivirkninger i starten (svimmelhet osv), og på lengre sikt tålte jeg ikke alkohol særlig godt og ble noe lysømfindtlig, men det var verdt det.

Har også brukt valeria som akuttmedisin for å dempe anfall.

[Storm83]

Har god erfaring jeg også. Går på seroxat etter mange år som deprimert. Fikk endelig stilt diagnosen i januar i år, brukte nesten et halvt år på å "venne" meg til tanken på å gå på medisiner. Ville egentlig bli frisk uten å måtte ty til det, men innsåg etter en stund at det ikke nyttet. Er en syk, så må d ofte medisiner til, sånn er det bare. Begynte i begynnelsen på juni, tok 5-6 uker før medisinen virket. Men nå har jeg overskudd til å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen etter jobb, jeg kan begynne å male og pusse opp huset igjen, jeg er blitt sosial (!) igjen og føler at ting går 100 ganger lettere. Problemene løser seg ikke selv bare fordi en går på medisin, men det er litt lettere å gripe tak i dem. Som noen andre her sa, det er som en krykke.

Jeg kan uansett konkludere med at jeg er kjempeglad for at jeg tørte å prøve om medisin kunne virke på meg.

Var veldig dårlig i 2-3 uker, men så gikk det mye bedre. Eneste jeg kan "klage" over nå er at jeg sover litt usammenhengende og jeg svetter noe enormt om natta. Men det er bagateller i forhold til å gå å ikke ha det ok i hverdagen.

[Gjest Lykkeliky]

Jeg har meget god erfaring når det gjelder cipralex. Ingen bivirkninger (går kun på 10 mg., da). Føler både glede og tristhet, som normalt, men de store nedturene slipper jeg. Har antagelig for lite serotonin i hjernen da depresjonene kommer helt plutselig, uten grunn i det heletatt.

[animelona]

Har brukt cipralex. Brukte det ca et halvt år og den hadde mirakuløs virkning mot angsten. Den forsvant helt! Følte meg bra og var mindre deprimert også. Men følte, som flere skriver over her, at det ble for mye av det gode. Hadde en goooooooode følelsen der hele tiden, og ble drit lei. Savnet "nervene", det å bli overveldet av følelser og større variasjoner i følelseslivet.

Men for all del! Du bør jo bare prøve! Ingen reagerer likt, og får du mye bivirkninger (de færreste gjør det da), så er det bare å trappe ned og slutte...

Lykke til uansett!

[Gjest Gjest]

God erfaring med johannesurt. Hadde endel bivirkninger i starten (svimmelhet osv), og på lengre sikt tålte jeg ikke alkohol særlig godt og ble noe lysømfindtlig, men det var verdt det.

Har også brukt valeria som akuttmedisin for å dempe anfall.

Vil bare legge til at hvis du bruker p-piller, bør du ikke bruke johannesurt, for det nedsetter virkningen av p-pillene slik at du lettere kan bli gravid.

[animelona]

Mange medisiner man ikke bør kombinere johannesurt med, bl.a. noen typer blodfortynnende og antiepileptika+++

Brukte johannesurt en stund men den funket egentlig alt for bra... Gikk rundt å bare lo i flere dager!