Etternavn

[Daiquiry]

Vet ikke om dette innlegget skal her, eller på samliv...Dere får flytte det hvis det er feil...

Saken er den at den dagen jeg gifter meg med min samboer så har jeg lyst til å skifte til hans navn. Men så kom jeg til å tenke på barnet mitt. H*n har bare mitt etternavn og da blir jo h*n den eneste som bare heter det.

Så da blir vel alternativene som følger:

Jeg skifter til hans navn og h*n beholder mitt, men da er jo h*n alene om det, og det vil jeg ikke.

Jeg bare beholder mitt og ikke gjør noe, men det syns jeg er litt leit...Er litt gammeldags på den måten...

Jeg legger til mitt navn som mellomnavn og tar hans som etternavn. Da får jeg jo begge deler, men haken er er da at han vil ikke ta mitt navn som mellomnavn, fordi han ikke vil rote med navnet sitt siden det er så spesielt...

Hva gjør jeg??

[Gjest Gjest]

Kan ikke fatte og begripe hva som er "leit" med å ikke bytte til etternavnet til en mann som ikke en gang er villig til å ta ditt som mellomnavn.

Er ikke ditt navn like mye verd som hans, kanskje?

[Brunhilde]

Jeg ville beholdt samme navn som barnet mitt frem til det fylte 18, og så skiftet. (Nå ville det ikke under noen omstendighet være aktuelt for meg å skifte navn, bare så det er nevnt).

Det er da viktigere at barnet har tilhørighet til deg enn at du har tilhørighet til mannen? Jeg syns ihvertfall at det må veie tyngst.

Edit: lagt til litt.

Endret 21. august 2008 av Brunhilde

[Gjest Piper]

Jeg har alltid sagt at mine barn kommer før hvilken som helst mann, og derfor ville jeg aldri ha byttet navn om ikke barna kunne bytte til det samme. Og mine barn ville ikke ta min mann sitt etternavn, og derfor har ingen av oss byttet navn.

Min mann vurderer å bytte til vårt, siden han nå er alene om det etternavnet. Men dette får han velge selv, men jeg velger det mine barn velger.

Selv om du beholder ditt som mellomnavn, vil ikke du og ditt barn ha like etternavn. Barnet ditt vil fortsatt være alene om å ha det etternavnet, for du vil jo da ha et helt annet etternavn. Mellomnavn blir veldig ofte forkortet, eller rett og slett ikke brukt.

Det du rett og slett må tenke på, er hva som er viktigst for deg. Er det å hete det samme som barnet ditt, eller er det å hete det samme som mannen din? Og kan det være en mulighet at din mann bytter til ditt? Eller kan det være en mulighet at barnet bytter til din mann sitt?

Uansett så ville ikke jeg ha byttet, om ikke mine barn byttet.

[Daiquiry]

Ja, jeg er enig med deg...så det blir nok den løsningen....

[Gjest Gjest]

Jeg aner jo ikke hva du heter, men hvis du har et kjedelig navn, som for eksempel Olsen eller Hansen, så skjønner jeg godt at han ikke vil ta ditt etternavn.

Er navnet ditt derimot litt mer særegent...

[Vera Vinge]

Jeg er enig med de andre. For barnets skyld, ville jeg ikke ha byttet helt bort mitt eget etternavn. Eventuelt lagt til mannens navn til mitt eget.

[Daiquiry]

Jeg beholder mitt og bare mitt... Barnet mitt kommer først!!

[Nienna83]

Kan ikke helt se problemet med å ha et annet etternavn enn barnet sitt. Mamma og pappa skilte seg når jeg var fire år, jeg hadde pappa sitt etternavn, mamma skiftet aldri etternavn da hun giftet seg. I alle år har meg og mamma bodd sammen med to forskjellige navn på døra. Har aldri gitt det en tanke!

[Supramundane]

Jeg ser ikke helt at man "setter barnet først" ved å ikke ta mannen sin sitt navn? Det aller enkleste er vel bare å beholde ditt eget som mellomnavn, og ta din manns etternavn til etternavn? Var det ikke det du ville?

[Daiquiry]

Jeg ville beholdt samme navn som barnet mitt frem til det fylte 18, og så skiftet. (Nå ville det ikke under noen omstendighet være aktuelt for meg å skifte navn, bare så det er nevnt).

Det er da viktigere at barnet har tilhørighet til deg enn at du har tilhørighet til mannen? Jeg syns ihvertfall at det må veie tyngst.

Edit: lagt til litt.

Jeg ser ikke helt at man "setter barnet først" ved å ikke ta mannen sin sitt navn? Det aller enkleste er vel bare å beholde ditt eget som mellomnavn, og ta din manns etternavn til etternavn? Var det ikke det du ville?

Jo, men han vil ikke ta mitt som mellomnavn. Så da er det ingen som har samme etternavn....tror det letteste er om jeg bare beholder mitt...

[Leanne]

Kan ikke helt se problemet med å ha et annet etternavn enn barnet sitt. Mamma og pappa skilte seg når jeg var fire år, jeg hadde pappa sitt etternavn, mamma skiftet aldri etternavn da hun giftet seg. I alle år har meg og mamma bodd sammen med to forskjellige navn på døra. Har aldri gitt det en tanke!

enig med deg.. ser ikke på dette som noe problem...

Min svigerinne har et barn med sin ex mann, barnet har etternavnet til faren. Min svigerinne hadde også dette navnet, men byttet til pike navnet da hun skilte seg.. Nå har hun fått ny samboer. På postkassen er det 3 forskjellige etternavn, navnet til datteren, navnet til moren og navnet til den nye samboeren....

Man er da like mye i familie om man ikke heter det samme?

[Gjest Gjest]

Man er da like mye i familie om man ikke heter det samme?

Absolutt. Det er derfor jeg virkelig ikke ser poenget med å skulle bytte etternavn når man gifter seg.

Barn derimot ser ofte litt enklere på ting og forstår ikke alltid hva som skjer.

[Gjest imli]

Jeg kan ikke skjønne at det skulle være noe problem å ikke hete det samme som barnet. At du vil hete det samme som mannen din, betyr jo ikke at du ikke setter barnet ditt først! Siden når ble etternavn målenhet på hvor høyt man sett barnet sitt?

Sannynligvis vil ikke ungen synes det er noe problem heller. Med mindre du blir mindre glad i ungen din av å ha ett annet etternavn enn ham

Ellers så kan vel barnet ditt også ta din nye manns navn, om barnets far samtykker.

[Humleblomst]

Den eneste alternative løsningen til å la det være slik det var som jeg hadde vurdert i din situasjon, hadde vært å eventuelt ta mannen sitt etternavn som mellomnavn. Men om mannen bare var vanskelig og så på sitt navn som bedre og "helligere" enn mitt og ikke ville diskutere, hadde jeg nok blitt både sur og tverr. Skal han beskytte sitt etternavn fullt og helt, skal jeg beskyttet mitt etternavn fullt og helt. Og som nevnt tidligere, barn kommer først og barn kan se på slike ting litt annerledes enn voksne. Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men da jeg var liten var etternavnet en viktig del av identiteten. Og var det noe som "ikke stemte" kunne man lett bli hengt ut. Da kan det lett bli sårt om etternavnet har en komplisert forklaring. ("Er ikke mamman din glad i deg da, siden hun ikke ville ha samme etternavn som deg lenger?" Unger kan være veldig ondskapsfulle...)

[Vera Vinge]

Kan ikke helt se problemet med å ha et annet etternavn enn barnet sitt. Mamma og pappa skilte seg når jeg var fire år, jeg hadde pappa sitt etternavn, mamma skiftet aldri etternavn da hun giftet seg. I alle år har meg og mamma bodd sammen med to forskjellige navn på døra. Har aldri gitt det en tanke!

Jeg syns det er forskjell på at en av foreldrene aldri skiftet navn, og det at en av foreldrene tar navn til ny partner. For en del barn er det allerede litt sårt også at mamma eller pappa har funnet seg en ny, og kanskje det at de tar et nytt navn kan gjøre at barnet føler seg litt tilsidesatt.

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil du ha samme etternavn som han du er gift med? Kan du ikke fortsette å ha ditt eget? Kan ikke han ta ditt navn?

Synes det virker utrolig tragisk og integritetsløst av kvinner å absolutt måtte bytte etternavn så snart man er gift. Snakk om å videreformidle fanden sjøl. Sier som en annen her i tråden: men mindre man har et utrolig kjedelig etternavn (Hansen, Olsen, Jacobsen) så beholder man da sitt eget pikenavn. Forutenom dette er det ingen gode argumenter for å plutselig ta mannens etternavn. Stupid tradisjon som bør begraves med så mye annet i fortida.

[Synne-Marie]

Hva med å ta mannens navn som mellomnavn?

[sodapop]

Ikke bytt navn. Skjønner ikke behovet for å forandre et navn, om det da ikke er et lite pent et. Du har jo verdens beste grunn til å beholde ditt, barnet.

Om din kommende mann er veldig opptatt av at dere skal ha samme etternavn så bytter han til ditt.

[Sjefs-snipa]

Jeg synes du skal ta hans etternavn- og beholde ditt eget etternavn som mellomnavn inntil ungen flytter ut. Da kan du droppe mellomnavnet. Du kan ikke forvente at mannen din skal ta ditt etternavn- det er både utradisjonelt og pinlig.

Jeg synes man skal ha samme etternavn når man gifter seg! Det er da natulig å ta mannens navn. Det er en grunn til at det heter etternavn og "pikenavn". Har du noen gang hørt noen som sier at Lars Larsen egentlig het Olsen til "guttenavn".... ?