Gå til innhold

En døv jentes betraktninger og beklagelser


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Uff.. ikke lett dette. Men forstår ditt problem.

Men er du flink til å lese på leppene? Så kan kanskje ørepropper hjelpe deg, slik at du slipper plagsomt bakgrunnstøy?

Du får være flink til å forklare venner og bekjente, som du ser her i denne tråden- er det mange som ikke er klar over dine problemer i slike situasjoner. :)

Må man være svært tunghørt for å få høreapparat? Finnes det ikke noe hjelpemiddel for deg i slike situasjoner?

Endret av LoppeLise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Fortsetter under...

Jeg er TS, og dette skrev jeg for et par år siden. Da var jeg skikkelig lei og oppgitt. Jeg er døv, men har cochleaimplantater på begge ører. Disse tar naturlig nok inn en hel del støy. Med høreapparater klarer man ikke å luke ut noen lyder, alt kommer rett inn. Derfor er man så hjelpeløs på steder hvor det er mye støy. Det skal ikke så mye til før det er nok støy til å ødelegge hele taleoppfattelsen. Det kan være nok at det står et par stykker ved siden av som prater.

Jeg er fremdeles oppgitt, men nå gidder jeg ikke å prate om handikappet mitt med mindre den andre personen genuint bryr seg, og har lyst til å lære, og ikke belære. Det er så mange der ute som er så belærende. Jeg håper jeg aldri virker belærende på noen andre. Hvordan kan jeg vite hvordan det er å være dem? Jeg vil jo aldri forstå det, og jeg vinner mest på å ha så åpent sinn som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS, litt komisk at jeg klager på velmenende råd i startinnlegget, og så flyter det over med velmenende råd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er TS, og dette skrev jeg for et par år siden. Da var jeg skikkelig lei og oppgitt. Jeg er døv, men har cochleaimplantater på begge ører. Disse tar naturlig nok inn en hel del støy. Med høreapparater klarer man ikke å luke ut noen lyder, alt kommer rett inn. Derfor er man så hjelpeløs på steder hvor det er mye støy. Det skal ikke så mye til før det er nok støy til å ødelegge hele taleoppfattelsen. Det kan være nok at det står et par stykker ved siden av som prater.

Jeg er fremdeles oppgitt, men nå gidder jeg ikke å prate om handikappet mitt med mindre den andre personen genuint bryr seg, og har lyst til å lære, og ikke belære. Det er så mange der ute som er så belærende. Jeg håper jeg aldri virker belærende på noen andre. Hvordan kan jeg vite hvordan det er å være dem? Jeg vil jo aldri forstå det, og jeg vinner mest på å ha så åpent sinn som mulig.

Jaja, det var jo godt gjort av deg å svare nesten 3 år etter at du åpnet tråden.

Hvis du bryr deg om andres mening i like "stor" grad som du har brydd deg om tilbakemeldinger på ditt lille "utbrudd" her så skjønner jeg at du kan ha sosiale problemer. Denne tanken har ingenting med ditt handikap å gjøre, men din bitterhet for at du er handikapet.

Tror nesten du ville hatt god nytte av å snakke med likesinnede for å lære deg å akseptere ditt handikap.

Selv er jeg ikke handikapet å skal selvsagt ikke fortelle deg hvordan du skal leve med/ akseptere ditt handikap, men du har et handikap som vi her på KG ikke kan hjelpe deg med - eller noen andre for den saks skyld. Det vi kan gjøre er å prøve å forstå deg, men det er ikke så lett når du ikke bryr deg om tilbakemeldinger du har fått her.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jaja, det var jo godt gjort av deg å svare nesten 3 år etter at du åpnet tråden.

Hvis du bryr deg om andres mening i like "stor" grad som du har brydd deg om tilbakemeldinger på ditt lille "utbrudd" her så skjønner jeg at du kan ha sosiale problemer. Denne tanken har ingenting med ditt handikap å gjøre, men din bitterhet for at du er handikapet.

Tror nesten du ville hatt god nytte av å snakke med likesinnede for å lære deg å akseptere ditt handikap.

Selv er jeg ikke handikapet å skal selvsagt ikke fortelle deg hvordan du skal leve med/ akseptere ditt handikap, men du har et handikap som vi her på KG ikke kan hjelpe deg med - eller noen andre for den saks skyld. Det vi kan gjøre er å prøve å forstå deg, men det er ikke så lett når du ikke bryr deg om tilbakemeldinger du har fått her.

Ha ha, det var da fælt til bitterhet! Du har vel samlet dette opp i løpet av de 3 årene du har ventet på svar fra TS. :fnise:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg er fremdeles oppgitt, men nå gidder jeg ikke å prate om handikappet mitt med mindre den andre personen genuint bryr seg, og har lyst til å lære, og ikke belære. Det er så mange der ute som er så belærende. Jeg håper jeg aldri virker belærende på noen andre. Hvordan kan jeg vite hvordan det er å være dem? Jeg vil jo aldri forstå det, og jeg vinner mest på å ha så åpent sinn som mulig.

Skjønner at du er oppgitt. Jeg tror rett og slett folk er uvitende og litt dumme, og gjerne vil være den som vet best og kan gi råd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er fremdeles oppgitt, men nå gidder jeg ikke å prate om handikappet mitt med mindre den andre personen genuint bryr seg, og har lyst til å lære, og ikke belære. Det er så mange der ute som er så belærende. Jeg håper jeg aldri virker belærende på noen andre. Hvordan kan jeg vite hvordan det er å være dem? Jeg vil jo aldri forstå det, og jeg vinner mest på å ha så åpent sinn som mulig.

Jeg synes du motsier deg selv litt her. Om det er sånn å forstå at du tror alle som prater med deg om handikappet ditt vil belære deg inntil det motsatte er bevist har du jo ikke et åpent sinn; du er derimot like full av fordommer mot oss hørende som du hevder vi er mot deg (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Men du trådstarter - hva skal man gjøre for å hjelpe sin døve venn? Ikke kan vi be alskens kafeer slå av all lyd - men det går faktisk an å søke ut de som er mer stille.

Ikke er det mulig å be alle rundt tie stille for nå snakker jeg med den som er døv heller. Jeg ser jo at det beste kan være at man går ut med en venn om gangen kanskje slik at en kan følge samtalen.

Ellers kan jo den døve kanskje invitere noen venner hjem istedet for å gå på kafe - hjemme hos den døve bør det jo være "ideelle" forhold for samtale.

Og ja det er svært mye vi hørende kan gjøre for å ta hensyn til god kommunikasjon med den døve. En av de er å se på den døve når vi snakker og være tydelig i uttalen.

Så finnes det jo mange andre ting enn kafebesøk her i verden - tur i skog og mark, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ser at du fremdeles er oppgitt så vil jeg komme med mine tanker. Det er rettet til både TS og folk som har kommentert dette innlegget.

Jeg er døv selv, men jeg har godtatt at jeg er døv. Er stolt av det at jeg er døv. Faktisk:) At døvhet er et handikap er jeg ikke helt enig i, for jeg bruker tegnspråk. Et vakkert og verdig språk på lik linje som andre språk. Jeg er med folk som bruker tegnspråk. Handikapet blir ikke bare usynlig, men det blir borte for min del. Derfor anser jeg meg selv ikke som et handikap, men en del av det mangfoldige samfunnet.

Vi har våre begrensninger, men de er faktisk ikke mange. De fleste begrensningene er lagd av selve samfunnet, og folk som har lite kunnskap om døve/hørselshemmede. Vi blir dessverre fordømt, avvist eller blir behandlet på feil måte av noen. Det er altfor lite kunnskap om oss døve i samfunnet. Snakk med vennene dine selv om det kanskje oppleves som sårbart og vanskelig? De vet kanskje ikke en dritt... De tror kanskje du hører ganske bra siden du har CI? Og prater bra? Mange tror jo at de som har CI er fullstendig hørende.

Jeg kan ikke gi deg gode råd, siden jeg ikke kjenner deg. Jeg foreslår at du prøver å oppsøke døve personer, hvis du ikke allerede henger med noen av dem. Og godta deg selv som den du er, og se muligheter og løsninger. Selv har jeg møtt kjipe og vanskelige situasjoner og blitt ganske lei meg, men jeg prøver å tenke at de andre har altfor lite kunnskap om oss. Jeg blir ofte glad igjen når jeg møter døve personer, som forstår meg fullt. Videre klarer jeg å komme tilbake til samfunnet hvor de fleste er hørende. Samtidig har jeg også møtt hørende som forstår hva det å være døv innebærer, og er interessert å lære tegnspråk noe som er morsomt å se, og det gir meg glede.

Det jeg håper framover er at kunnskap om det å være døv og tegnspråk spres blant folk slik at vi kjenner mer til hverandre. Slik at vi kjenner til hverandres behov. Et mangfoldig samfunn, er det ikke vi vil ha?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er vokalist er å bli døv min aller største frykt i denne verden. Jeg må bare si at jeg har en vannvittig stor respekt for dere fordi dere klarer å være såpass åpne og overbærende med oss som ikke forstår. Det er sikkert forskjell på å miste hørselen og det å være født døv, men jeg ser for meg at jeg hadde gått rett i kjelleren og blitt bitter og jeg vet ikke hva. Det er ikke fordi jeg hadde vært døv bare, men fordi folk i dag er så jævla egoistiske og ikke engang gidder å prøve å sette seg inn hvordan andre folk har det. Jeg var en gang vitne til en mann som var blind med stokk og sto i en evighet foran fotgjengerfeltet fordi ingen hadde TID til å stoppe og la han gå over. Jeg gikk rett ut i veien foran ham, stoppet bilene med langefingeren stående i 90 grader slik at han fikk gå over i ro og fred. Fy faen så sint jeg var.

Jeg synes faktisk at å dempe musikken på en café om en døv spør pent om det, er det minste man kan gjøre...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Jeg synes faktisk at å dempe musikken på en café om en døv spør pent om det, er det minste man kan gjøre...

Jeg synes også man kan dempe musikken hvis man blir spurt. Jeg er også sikker på at mange ville gjort dette. Men da må det spørres først.

Jeg er villig til å strekke meg svært svært langt for å hjelpe de med et handikapp - men de med et handikapp må også forstå at jeg ikke vet alt som skal til og derfor trenger hjelp til å være med å tilrettelegge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Det finnes et utested i Oslo hvor de ikke spiller musikk - Lorry heter det. Må jo passe perfekt for deg eller andre døve om de er i Oslo. Men det er sikkert det negative at der er et litt eldre klientell...

Men jeg synes ærlig talt det får være måte på hvor mye hensyn man skal ta også. Kan da ikke skru ned musikken fordi en person ønsker det!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Det finnes et utested i Oslo hvor de ikke spiller musikk - Lorry heter det. Må jo passe perfekt for deg eller andre døve om de er i Oslo. Men det er sikkert det negative at der er et litt eldre klientell...

Men jeg synes ærlig talt det får være måte på hvor mye hensyn man skal ta også. Kan da ikke skru ned musikken fordi en person ønsker det!

Der går det forøvrig mange kjendiser, skuespillere og komikere.....og Torsdagsklubben!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan være utrolig irriterende med velmenende råd (vet godt hvordan det er, har en mor som kommer med "gode råd" hele tiden;)), men det er viktig å huske på at det som oftest er folk som bryr seg om oss, og som virkelig mener det godt.

Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt over at støy på kafe ol. kan være problematisk for døve, så kan det være at dine venner/bekjente kanskje heller ikke har forstått problemet (fullt ut)? I fare for å komme med velmenende råd her, vil jeg bare si at du kanskje kan foreslå andre ting som er bedre for deg når du feks blir spurt ut på kafe. Vennene dine er gjerne redde for at du blir holdt utenfor når du sier nei til å bli med på kafe, og derfor pusher de heller litt ekstra ved å være overdrevent positive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her

Jeg kan tegnspråk, jeg har gått på døveskole og har vært integrert i vanlig skole.

Det jeg skrev her for et par år siden var bare et uttrykk for oppgitthet og sårhet. Det er jo klart det har vært en sorgprosess. Har brukt lang tid på å forstå hva egentlig handikappet mitt gjør med en person. Og alle reagerer forskjellig på det å være hørselshemmet. :-) Noen takler det bra, andre ikke så bra. Noen unnviker, andre kaster seg ut i det, og noen er midt i mellom. Noen ganger trenger man å klage litt, og det er det. Jeg har pratet enormt mye med folk som kan masse om hørselshemming, og jeg har ingen problemer med å kalle handikappet mitt for et handikap. Det er bare sånn det er. :-) Det har sine ulemper, men samtidig har det jo tilført livet mitt noe positivt. Selv om jeg kunne ønske jeg var lykkelig uvitende om livet som hørselshemmet mange ganger.

Blondie56, når jeg møter folk pleier jeg ofte å forklare dem hvordan jeg best mulig kan oppfatte hva de sier, og de fleste er forståelsesfulle. :) Det blir litt vanskelig å forklare over nett, men for min del hjelper det at folk venter til de ser at jeg ser ansiktet deres, riktig belysning, rolige omgivelser, og at de ikke snakker kjempefort. :) Merker at terskelen for å skrive her er høy, får pepper uansett :P

(PS, jeg uttaler meg på vegne av meg selv, ikke hele gruppen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Katten.

Synes det er merkelig at tegnspråk ikke er en mulighet i skolen. Ikke nok med at man faktisk kan kommunisere med døve (bortsett fra at det er forskjellige "dialekter" etter hvilket land man er i?), men man slipper jo å gaule til hverandre OG man kan ha en meningsfull samtale på utesteder.

Anyhoos, skjønner godt at det er problematisk. Har en kamerat + en i familien med en spesiell type ADHD, som gjør at de ikke klarer å filtrere ut noe som helst. Verken lyder eller visuelt inntrykk. Du får nå kose deg så best du kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Men jeg synes ærlig talt det får være måte på hvor mye hensyn man skal ta også. Kan da ikke skru ned musikken fordi en person ønsker det!

Haha! Ja, DET er jo mye å be om....... :filer:

Selvsagt kan man skru ned musikken en times tid i løpet av en hel dag hvis en døv person spør pent om det. Vil folk ha diskotek kan de jo gå et annet sted. Sjelden jeg tenker på café at musikken er FOR lav...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Haha! Ja, DET er jo mye å be om....... :filer:

Selvsagt kan man skru ned musikken en times tid i løpet av en hel dag hvis en døv person spør pent om det. Vil folk ha diskotek kan de jo gå et annet sted. Sjelden jeg tenker på café at musikken er FOR lav...

Vel jeg synes det er like ignorant å anta at en døv KUN vil be om stilt en time - er det DIN terskel for hvor lenge det kan være stilt?? Man får lære seg å tilpasse seg...Hvilke kafeer er det man spiller så utrolig høy musikk da? Trenger ikke sette seg ved siden av høytalerne heller. Denne stakkars deg holdningen, vi gjør aaaalt for deg..nei vet du hva! Man trenger ikke gjøre det til et større "handikapp" enn det er - og jeg har selv hatt døve i min familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg synes det er like ignorant å anta at en døv KUN vil be om stilt en time - er det DIN terskel for hvor lenge det kan være stilt?? Man får lære seg å tilpasse seg...Hvilke kafeer er det man spiller så utrolig høy musikk da? Trenger ikke sette seg ved siden av høytalerne heller. Denne stakkars deg holdningen, vi gjør aaaalt for deg..nei vet du hva! Man trenger ikke gjøre det til et større "handikapp" enn det er - og jeg har selv hatt døve i min familie!

Det finnes gjerne en mellomting mellom fullt volum og helt stilt. Om noen av gjestene synes at bakgrunnsmusikken står for høyt på så ser jeg ikke problemet med å ta litt hensyn. (Trenger ikke å være døv for å bli litt sliten av for mye lyd heller.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...