Mamma røyker

[Gjest Lille Bie]

Hvis du har lest fra begynnelsen, ville du sett at jeg reagerte på det.

Joda, jeg merket det, men det var ingen av de andre som nevnte det i det hele tatt.. stusset bare litt...

Og til TS: slutt å vær slik en dramaqueen.

Endret 18. august 2008 av Lille Bie

[Gjest Datteren]

takk for all denne jævla trøstende og gode hjelpen! ETT inlegg var skrevet med en hyggelig tone. takk til deg som skrev det!<3

og til alle dere som blir frustrerte over det "Var det ingen her som bet seg merke i at TS liksom var 9 år gammel..?" så kan jeg fortelle at jeg ikke er 9 år gammel. jeg er 14 år. men jeg var 9 år når jeg gråt meg i seng første gangen. hadde dere lest nøyere gjennom teksten hadde dere fått med dere det!

og jeg har absolut ikke et anstrengt forhold til død til deg som påsto det! jeg har et mye mer lett og "naturlig" syn på det en mange jeg kjenner.

og til dere som har planer om å bruke " fjortis" som en beskrivelse av meg i senere innlegg, ikke gjør det. det er bare jævli unødvendig og sårende!

mvh Datteren til en røyker

[Saeria]

Det eneste jeg har prøvd å formidle til deg, er at man ikke kan få en røyker til å slutte før han eller hun vil det selv. Jeg snakker av erfaring. Både som barnet til en tidligere storrøyker (som røykte under svangerskap og inne når jeg var lita), og som røyker.

Jeg har sluttet, fordi jeg selv tok avgjørelsen. Min mor sluttet, fordi hun selv ville. Jeg ville også at min mor skulle slutte da jeg var yngre, men det nyttet ikke hvor mye vi andre ville at hun skulle slutte. Hun måtte ville det selv.

Ble du støtt av mitt første innlegg, så beklager jeg det. Men det er bedre at sannheten om røyking kommer frem, enn at jeg lyver til deg, er det ikke?

[Tidemand]

Hvorfor lar du ikke moren din styre sitt eget liv, istedenfor og kontrolere henne... Om du er like ille når det gjelder andre ting en røyking, så kan jeg igrunnen godt forstå at hun røyker

Fjortis er en tilstand og ikke en alder... Så vil heller kalle deg en drittunge enn en fjortis

[Gjest Grafica]

Det er du som selv setter fjortis-stemplet på deg selv ved å oppføre deg så umodent. Folk forteller deg SANNHETEN fra et voksent synspunkt. Det er ikke deres feil at du ikke kan forstå det. I den voksne verden pakker man ikke sannheten inn i bomull bare for å være snille mot hysteriske dramaqueens.

[Gjest Eurodice]

takk for all denne jævla trøstende og gode hjelpen! ETT inlegg var skrevet med en hyggelig tone. takk til deg som skrev det!<3

og til alle dere som blir frustrerte over det "Var det ingen her som bet seg merke i at TS liksom var 9 år gammel..?" så kan jeg fortelle at jeg ikke er 9 år gammel. jeg er 14 år. men jeg var 9 år når jeg gråt meg i seng første gangen. hadde dere lest nøyere gjennom teksten hadde dere fått med dere det!

og jeg har absolut ikke et anstrengt forhold til død til deg som påsto det! jeg har et mye mer lett og "naturlig" syn på det en mange jeg kjenner.

og til dere som har planer om å bruke " fjortis" som en beskrivelse av meg i senere innlegg, ikke gjør det. det er bare jævli unødvendig og sårende!

mvh Datteren til en røyker

Kjære deg! Nå har jeg lest grundig en gang til gjennom det første innlegget ditt. Det står ingen ting der som indikerer at du er 14 år nå. Som jeg skrev, tror jeg ikke at det er en ni-åring som har skrevet, på grunn av språkbruken.

Uansett, du må lære deg å slappe av. Din mor må selv være motivert for å slutte å røyke.

[Gjest Infralove]

Hvorfor lar du ikke moren din styre sitt eget liv, istedenfor og kontrolere henne... Om du er like ille når det gjelder andre ting en røyking, så kan jeg igrunnen godt forstå at hun røyker

Fjortis er en tilstand og ikke en alder... Så vil heller kalle deg en drittunge enn en fjortis

Ja, det er alt for gale å bry seg om helsa til mora si. Hadde ho berre banna og slengt dritt til mora i staden.

Det er du som selv setter fjortis-stemplet på deg selv ved å oppføre deg så umodent. Folk forteller deg SANNHETEN fra et voksent synspunkt. Det er ikke deres feil at du ikke kan forstå det. I den voksne verden pakker man ikke sannheten inn i bomull bare for å være snille mot hysteriske dramaqueens.

Ho er 14 år. Det er vel rundt 9. klasse eller noko sånt? Verda mi var ganske svart/ kvit til eg begynte i 10. klasse. Det var då eg begynte å, la oss sei, filosofere over ting. Eg skjønar godt at ho er bekymra. Men dessverre er det ikkje alltid man kan gjere så mykje med problemet.

Men å seie ifrå ved å kalle ho drittunge eller dramaqueen, gjer ikkje dykk noko betre enn ho. Eg vil heller sei at dykkar oppførsel er verre enn denne jenta si. Ho handlar i det minste ut ifrå gode intensjonar. Ho er tydelegvis glad i mora si.

Til TS; Eg skjønar veldig godt at du er bekymra. Men det er ikkje alle som blir sjuke frå røyking. Du har sagt di meining, og sidan ho ikkje lytter, så er det ikkje meir du kan gjere. Dessverre. Håpar det ordnar seg.

Endret 19. august 2008 av Infralove

[Gjest anonym]

Har ikke dere følser eller ?!

Jeg har også en mamma som røyker, og jeg er også UTROLIG redd for at hun skal dø av kreft eller kols. Jeg er selv 14 år gammel, og vet at jeg ikke kan bestemme det. Noen av dere er kanskje voksne, moren deres røykte kanskje ikke (?) så da kan dere ikke si at vi må dra til en psykolog.. dere vet kanskje ikke heeeelt hva dere snakker om, med mindre dere har opplevd det selv. Vi er VELDIG glad i mødrene våre, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.. Vær eneste gang jeg sier henne må skjerpe seg blir hun bare irritert. Hun sier hun skal slutte, men gjør det aldri. Så ja.. man kan ikke leve på en sky hele livet nei...

[kaprifolen]

Hmmm... Hva med følelsesmessig utpressing?

HVER GANG dere skilles, gir du henne en god klem og sier du er glad i henne. Spør om dere kan ha en samtale ang forsikringer osv, hvor du noterer hva dere har, hvem som er kontaktperson i banken osv.

Når hun etterhvert vil spørre hvorfor du gjør det, svarer du at du har rett og slett akseptert at hun kan få hjerteinfarkt eller blodpropp når som helst, og i alle fall vil ta noen voksne grep i å forberede deg, så du ikke står HELT uten fotfeste hvis din mor får en brå død.

Dette må sies med en sliten, sorgtung følelse, kombinert med et oppgitt skuldertrekk.

Kanskje hun slutter av seg selv da?

[AnonymBruker]

Når jeg var yngre, på din alder omtrent, så var jeg like redd som deg. Både mamma og pappa røkte. Jeg tryglet og ba om at de måtte slutte. De er ennå ikke sluttet.

Nå nærmer jeg meg 30, og mamma og pappa røyker enda, jeg hater det fortsatt, men de er voksne, og bestemmer over sitt liv. De vet hvor farlig røyken er.

Jeg nevner aldri røyken deres, men det er klart jeg er redd for de.

Jeg vet bare selv når andre legger seg borti mine uvaner hvor sint jeg blir. Drakk pepsi max på trass for noen år tilbake, siden mamma sa jeg måtte slutte

[Gjest sypl stud]

Hva inni helvete er det med brukerne her inne?

Dere er en gjeng med trygda idioter som sikkert føler dere truffet! Sitter inne og røyker hele dagen og driter i helsa!

Jeg skjønner TS veldig godt!

Dere har rett i at barn ikke har ansvar i å oppdra foreldrene sine. Men barn elsker foreldrene sine like høyt som foreldrene elsker barna. Man ønsker vanligvis foreldrene sine alt godt og vil at dem skal leve lange og gode liv.

Uten helse har man ingenting. Villa på Hawaii, 100 fots yacht og privatfly hjelper ikke når man har KOLS. Har dere sett et menneske med KOLS? Jeg er snart utdannet sykepleier og har arbeidet i to år ved en lungeavdeling. KOLS er en forferdelig tilstand. Konstant følelse av kvelning, kroppen får ikke nok oksygen til å fungere og til slutt må man få hjelp til å reise seg opp av senga, skjære opp middagen og gå på toalettet.

Røykere har tyve ganger så stor sannsynlighet for å utvikle KOLS enn ikke-røkere.

TS, jeg synes du er en god, ansvarsfull og fornuftig person som ser faren og problematikken i at moren din røyker.

Problemet er selvsagt at hun har holdt på med dette siden VGS og er i dag 50. Jeg kan garantere deg at det er utrolig vanskelig for henne å slutte helt, og at hun går igjennom et lite "helvete" hver gang hun prøver kutte ut røyken. Det er viktig at hele familien er der for henne og støtter henne. Dere må ta hensyn til hennes vanskelige perioder, humørsvigninger (for de kommer!) og dere må kunne ha en uaggresiv debatt når hun argumenterer for at hun ønsker å fortsette.

Videre vil jeg tipse om at fastleger generelt ikke er så flinke i å angripe denne problematikken. Å kontakte et senter for røykekutt, der man blir satt i et apparat av leger, psykologer og sykepleiere som ene og alene arbeider med røykestopp og utfordringer i hverdagen knyttet til dette, kan være lurt. Videre så kan tilstandsterapi, altså "hypnose" være svaret for din mor. Dette har en utrolig innvirkning på menneskets dømmekraft og selvkontroll. Jeg har personlig fulgt pasienter og sett med egne øyne hvordan hardbarka røykere i førti og femtiåra som har røyket siden de var 12-13 år stumpet røyken etter to konsultasjoner. Utrolig!

Til sist må du huske at moren din også er et selvstendig menneske, og til syvende og sist er det hennes valg om hun slutter eller ikke.

For meg virker det som hun ønsker å slutte (siden hun gjør forsøk), men er av typen som sprekker. Fortell henne hvor glad du er i henne, hvor mye hun betyr for deg, og at du alltid vil være der for henne uansett hva hun velger å gjøre. Støtt henne - det er den beste hjelpen røykere må ha for å slutte.

Lykke til

[AnonymBruker]

Noen av dere er kanskje voksne, moren deres røykte kanskje ikke (?) så da kan dere ikke si at vi må dra til en psykolog.. dere vet kanskje ikke heeeelt hva dere snakker om, med mindre dere har opplevd det selv.

De fleste av oss her inne er eldre en 14 år, men vi har jo VÆRT 14, med foreldre.

Mange av oss har foreldre som røyker/røyket, og har opplevd akkurat samme redselen.

Jeg husker jeg knakk mammas sigaretter en etter en, jeg tryglet henne og fortalte om min redsel for å miste henne. Hun kan lett fortelle at det var grusomt å ha sitt lille barn tryglende av redsel, men det ER noe med avhengigheten, det er noe som er fryktelig vanskelig å forstå både for barn og voksne, og som gjør at man til tross for all verdens kunnskap om både sykdom og død, og ser sine barn engste seg, likevel gjør det nært opptil umulig å slutte. Så lenge man ikke er motivert for det og virkelig vil ta den kampen det er å slutte.

Jeg begynte selv å røyke, og røyket i 14 år fast. Jeg prøvde å slutte 3 ganger, uten å få det til. Den 4.de gangen jeg prøvde, gjorde jeg det samtidig som jeg snudde opp ned åp hele livet mitt ellers også (ett halvt år hos flere psykologer samtidig, for å endevende både oppvekst og ellers, ikke i relasjon til røying selvsagt). For meg ble det måten å gjøre det på. Håpløst tidspunkt, hvor jeg følte jeg trengte røyken mer en noensinne. Men på en måte var livet så jævlig akkurat da likevel, pga alt annet jeg tok tak i, at det kunne på en måte ikke bli værre.

for meg fungerte det, fordi JEG ville. JEG var villig til å takke nei til en røyk når sjefen min tryglet meg om å ta en, fordi jeg var seriøst illsint i 5 uker i strekk... fordi jeg fikk sinneanfall bare noen sa en liten ting feil.

Tidligere forsøk på å røyke viste meg også hvor fysisk noen av oss blir avhengig, da jeg fikk hetetokter og passet utmerket sammen med min mor som var i overgangsalderen... vi svettet og ble overopphetet over en lav sko. Legen måtte til slutt kontaktes og var den som fortalte meg at jeg faktisk hadde fysiske reaksjoner på å slutte å røyke!!!

Det psykiske var dog vanskligst.. jeg hadde brukt røyken som en venn som alltid vær der, trøst når noe var tungt, premie når jeg hadde vært flink, nytelse når noe var bra. Å skulle fjerne alt dette... man føler det tomt, mange av oss ihvertfall. Ikke fordi vi velger at det skal være slik, men fordi avhengighet er mer komplekst en å "bare slutte" fra.

Jeg skjønte det ikke når jeg var 14, jeg hørte de SNAKKET om avhengigheten og farene, men jeg skjønte ikke hva det faktisk betød før mange år senere, når det var meg som skulle prøve å slutte.

[AnonymBruker]

hei! jeg trenger desperat hjelp!!!!!!!!!

Moren min røyker, og har gjort det siden vidregående( nå er hun 50 år). og jeg har hele mitt liv misslikt det. men det er først de siste 5 årene at ejg har skjønt hvor farlig det egentlig er! for 3 år siden fikk jeg sammenbrudd og var utrøstelig fordi jeg trodde hun hadde sluttet, også fersket jeg henne ute på terassen en kveld!;(

Sammenbrudd fordi du så at din mor røykte? Det er ikke normalt og det viser vel heller at du sliter litt med psyken.

hun sa hun skulle prøve å slutte, men jeg tok henne igjen og igjen! og nå, intill for 5 min. siden. var jeg 99% sikker på at hun hadde sluttet. men nå nettop kom hun hjem fra byen og luktet vondt, jeg titter i veska, og hva finner jeg? en 10 pakning Kent. men nå mener jeg alvor! jeg ORKER ikke tanken på at hun røyker! mange av vennene hennes gjør det og når de er på besøk og går ut for å ta en røyk sier jeg rettog slett at da må de vente ute i 30 min. for jeg vil ikke dø ung pga. deres problemer! men jeg blir helt gal!

Kan jo være at hun har redusert betraktelig og kanskje bare festrøyker. Mange som gjør det. Du kan heller ikke be henne holde seg ute i 30 min. etter en røyk. Du dør ikke av at hun lukter røyk. Hun tar allerede hensyn til deg ved å røyke ute. Du kan ikke nekte henne å komme inn i eget hus.

MAMMA RØYKER! jeg vet mange gjør det, men jeg vil ikke at hun skal dø ung, og jeg vil ikke at jeg skla dø ung, eller noen i familien min. jeg har sakt til henne flere ganger de siste to årene at hvis jeg finner en pakke i veska hennes, eller fersker henne. så rømmer jeg!

Du er ikke den voksne. Du skal ikke oppdra din mor. Hun velger selv hvordan hun vil leve livet sitt. Hun er nemlig ikke bare mamma, men en egen voksen person også. Det at du truer med å rømme viser bare hvor ung og umoden du er.

og nå tror jeg sannelig det er påtide! hvis ikke hun klare å slutte når hennes 9 år gamle datter gråter seg til sengs av det, så krever det noe mer! jeg tåler uansett ikke lukten av røyk! jeg blir ordentlig dårlig og kvalm! HVORDAN SKAL JEG FÅ HENNE TIL Å STOPPE???????????? jeg prøver å følge med henne så mye som mulig, for å passe på at hun ikke røyker. men det er umulig ettersom jeg går på skole og hun på jobb, og uansett pleier hun å jobbe i vinter- og høstferien og da får jeg ikke holdt øye med henne.

Du høres kontrollerende ut. Du kan da ikke fotfølge et voksent menneske. Selv vi som har tenåringsbarn skjønner at det ikke lar seg gjøre. Det psyker deg totalt ned på denne måten. Virker som om alt fokuset er på hennes røyking og det fokuset blir nesten en besettelse. Det er noe med tankesettet ditt du bør roe ned.

hva skal jeg gjøre??

En røyker med ville det selv. Det hjelper ikke at du eller andre maser. Uten egen motivasjon så er det dødfødt. Forresten så vet alle voksne røykere at det er skadelig. Mange hadde sluttet på dagen dersom det var lett. Noen hadde valgt å fortsette og andre ville ha redusert det til festrøyking.

jeg setter pris på alle svar som kan hjelpe meg!

hilsen Datteren til en Røyker....

[AnonymBruker]

Hva inni helvete er det med brukerne her inne?

Dere er en gjeng med trygda idioter som sikkert føler dere truffet! Sitter inne og røyker hele dagen og driter i helsa!

Jeg skjønner TS veldig godt!

-------

Til sist må du huske at moren din også er et selvstendig menneske, og til syvende og sist er det hennes valg om hun slutter eller ikke.

Er du noe bedre synes du?

Å kalle folk for en gjeng trygda idioter som sitter inne og røyker hele dagen, fordi de svarer at en røyker selv må bestemme om h*n vil slutte eller ikke, er ikke så veldig mye bedre synes jeg!!

Man kan skjønne TS ihjel om man vil, det vil ikke endre det faktum at det MOREN som må ville slutte. Det endrer ikke det faktum at en datter aldri kan FÅ moren til å slutte, om ikke moren vil selv.

Du kan mye om røyking, da vet du også om alle problemene som følger med å slutte etter lang tid fast røyking!

Da vet du også at moren til TS ikke bare kan slutte fordi dattern ønsker det.

Du gir i utgangspunktet de samme rådene til slutt du også, som vi andre: Moren er ett selvstendig menneske som velger over seg selv.

Det er MOREN som må velge å kontakte spesielle sentere, det er MOREN som må velge å søke hjelp for å klare å slutte! Dattern kan snakke og tipse og råde og be ja, ofr all del, hvem barn har IKKE gjort det til sine røykende foreldre?

Men hvor mange foreldre med tiggende barn har faktisk klart å slutte, inntil den dagen de ønsket det for seg selv?

Min mor sluttet, mange herrans år etter at vi sluttet å tigge henne om det. Hun sluttet når HUN var motivert, ikke når vi var det på hennes vegne.

¨

og at folk svarer forskjellig fra deg, synes jeg ikke er noen bedre grunn til å slenge dritt om dem. Du kritiserer folk for å dømme TS, når du gjør akkurat det samme selv mot alle som svarer i tråden.

Vær voksen nok til å få frem hva du mener, uten å måtte tråkke ned andre for å oppnå det. For det er vel akkurat den oppførselen du selv reagerer på hos andre?