Anamelona og Melonbarna!

[Nótt]

Og jeg drikker soyamelk.

[Småkjekset]

for at minstemelona endelig er kommet!

Gleder meg til å lese fødselshistorien din :rødme:

[Anamelona]

..måtte bare.. Men jeg tror i grunnen det er bedre å gi deg en altså..

Servert på sølvfat??

Håper innkjøringsfasen går fort over, og at Minstemelona blir snill og samarbeidsvillig når Babymelona sover.

Og problemer med magen pga melk vet jeg om. Eneste som har hjulpet meg er å holde meg unna melkeprodukter. Håper det ordner seg for deg.

Det var heldigvis bare første natta. De andre nettene har hun bare ville hatt pupp 2-3 ganger og ellers sovet godt natta gjennom. Flinke storepia mi!

Håper minstemelonen finner ut at man skal sove om natten.

Kjipt med melken , men det går helt fint an å ha det flott uten melk også Ja klart jeg savner yoghurten en gang i blant, men bare tanken på mere magevondter enn jeg allerede har stopper meg i tide. Her går det i Naturli´rismelk og oatly-havremelk med sjokoladesmak

Jammen..jammen.. Soft-is? Sjokolade? Et iskaldt glass melk?? :dåne: Jeg prøver meg fortsatt litt frem, og håper bare at det ikke er melk. Skal nevne for legen, så får jeg vel bare teste hva det kan være. Spiste en soft-is igår og har ikke kjent noe mer magevondt. Har også såvidt prøvd litt brus, og det gikk greit.

Og jeg drikker soyamelk.

Er det godt da?? :klø:

for at minstemelona endelig er kommet!

Gleder meg til å lese fødselshistorien din :rødme:

Skal prøve å skrible den ned nå!

[Anamelona]

Fødselshistorien om da Minstemelona kom til verden:

Som dere jo vet så gikk jeg maaange dager med rier som kom og gikk, så fødselen har vel "startet" for lenge siden, og jeg hadde allerede fått konstantert 5 cm åpning torsdagen før, men historien begynner søndag ettermiddag:

I 1500-tiden ville svigermor prøve ut litt kjerringråd og dro meg med ut for å gå litt frem og tilbake i gata her vi bor. I stekende varme og enorm kropp kjentes det godt de få hundre meterne vi gikk. Vi prøvde oss også litt nedover og oppover bakkene andre veien, og da var jeg utkjørt da vi kom inn. En tur på totalt 20 minutter..

Men tipset gjorde godt; Riene begynte igjen, men jeg tok det ikke videre seriøst, men de ble merkbart vondere og vondere. Tettere og tettere.. Jeg begynte også å kaste opp og få litt tegn på omgangssyke, noe Pappamelona hadde fått samme morgen.

Nå hadde jeg ikke sovet på halvannet døgn, og hadde heller ikke noe mat eller vann i magen. Og matlysten var fraværende pga riene og kvalmen.

Kl 1730 bestemte svigermor at vi skulle ringe føden og si at vi kommer, for nå hadde jeg virkelig vondt. Og riene forsvant heller ikke når jeg reiste meg opp og gikk rundt.

20 minutter senere var vi på sykehuset og jeg ble koblet til ctg. Svigermor var med pga Pappamelonas spysjuke. Vi ville ikke ta han med før han måtte inn. Hun fulgte nøye med på riemålinger og fosterbevegelser etc som vistes på arket fra ctg'en. Dette var visst interessant for en kommende bestemor.

Halvveis uti målingen måtte jeg be henne løpe ut i gangen etter personalet, for jeg måtte kaste opp igjen. Det lille av vann jeg hadde fått i meg siden jeg kastet opp sist, kom opp igjen. Svigermor var snill og klappet meg på ryggen og strøk og trøstet. *Glad i*

Sånn fortsatte det under hele ctg'en. Jeg drakk litt, og kastet opp. Så jeg fikk en stikkpille for å redusere kvalmen. Hjalp litt.. Klarte å holde på vannet litt lenger enn 5 minutter.

Etter ctg, ca 1830, skulle jordmor undersøke åpningen; 5 cm.. :dåne: INGEN forandring! Så det ble bestemt at jeg skulle dopes ned igjen, prøve å få meg litt søvn (som jeg manglet) og litt mat, vann og energi før de skulle prøve å ta vannet mitt på natta og sette igang det hele.. Pappamelona kom ned med fødebagen, og så ble det litt prat med jordmødre, svigermor og min kjære før det ble ordnings med at han skulle tilkalles når de skulle ta vannet. 1915 tok jeg dopet mitt, og ble søvnig. Sovnet etter en halvtime og våknet igjen ca 2030. Da gikk jeg en tur på do, pratet med en barnepleier som skulle ordne meg noen brødskiver og mer vann, og så satt jeg bare der og spiste og drakk smått om smått..

2245 kjente og hørte jeg et lite knepp "inni der" og lurte på hva i all verden dette var. Sendte sms til Pappamelona for å høre om han sov, og svaret var "Nesten" så jeg svarte at han bare skulle sove.. Murringene ble sinnsykt vonde rett etter, så jeg ringte på jordmor for å høre hva dette kunne være. Det var usikkert, men sikkert bare noe modningsprosess. Jeg fikk vannpåfyll og litt trøst før hun gikk igjen. DER gikk vannet! Plinge på igjen. "Beklager at jeg maser, men vannet mitt gikk.." Men rett etter hun kom inn døra hadde jeg begynt å kaste opp igjen. Voldsomt. Alt kom ut igjen og riene jeg nå hadde er noe av det jævligste.... Jeg ringte Pappamelona, 2253 (bare minutter etter jeg ba han sove ) og sa at vannet hadde gått. Det var alt jeg klarte å si. Regnet med at han tok hintet..

Vannet hadde gått, og smertene var noe av det jævligste jeg har kjent. MYE verre enn sist. Jeg hylte og skrek, og tok tak i stativet som henger over sykesenga for å bruke kreftene på noe annet. Det virket ikke som om det var pause mellom riene heller, og det med rette.. Det var 6 rier pr 10 minutter, og de varte jo nesten ett minutt hver..

Jeg fortsatte å hyle og sa til jordmor at

-Her er det 12 cm!!

-Nei, det går ikke an. SÅ fort kan det ikke gå! Og vi skal nå bare opp til 10 da, men jeg kan sjekke.

-9 cm, nesten 10!!

Og der begynte hun å stresse voldsomt. Løp rundt i skapene og hentet veneflon, stakk den inn i hånda i full fart, ringte på barnepleier og kastet frem utstyr samtidig som hun prøvde å velte meg over i fødesenga midt i alle riene mine. Fullstendig kaos og stress på stakkars dama.

2310 (sånn ca, jeg fulgte ikke helt med på klokka..) kom Pappamelona inn døra og ble vel møtt av et sjokk. Der ligger jeg og hyler, i fødesenga på vei opp i sidelengs fødestilling (Likte ikke den, så ble heldigvis lagt på rygg ettehvert..) Men han skjønte vel hvor det bar hen, og det i voldsomt tempo..

2340 var det full åpning og hodet var langt nok nede til at jeg kunne få presse. LETTELSE!!! :dåne: Bruke energien på å motarbeide smertene!! Jeg presset og presset, og livmoren ville ikke gi meg masse pustepauser. 3 lange press pr rie, som fortsatte med rask intervall.

Husker bare to pauser. En der jeg spurte om Babymelona hadde sovnet fint. Og en annen der jeg spurte Pappamelona om han hadde lyst å bytte plass med meg.

Ca 0010 sa jordmor at jeg skulle få en riestyrkende sprøyte i låret og et lite klipp for å få ut jente på denne eller neste ri, og der var dødsdommen avgitt for den stakkars livmora og slitne kroppen. Riene stoppet! Minstemelona lå i fødselskanalen med navlestrengen i klem, og livmoren ville ikke samarbeide! Jeg stønnet frem at det ikke kom noe press, ingen press, ingen press!! Jordmor ble litt satt ut merket jeg, og ba meg presse alt jeg kunne uten rier. Samtidig sendte hun barnepleier ut i full fart etter flere folk, og ropte etter barnelege. To damer kom styrtende inn og la seg på magen min og presset av full kraft samtidig som de skrek at jeg måtte presse hardere, hardere og hardere. En haug meg leger/assistenter kom inn med kuvøse og styr. Og jeg kjente hodet kom ut. Etter det lille ploppet kjente jeg plutselig at ungen var ute. Den utrolig deilige følelsen av at ungen bare glir ut...

(Det jeg ikke fikk vite der og da var at jordmor kjørte inn hele hånda , tok tak i Minstemelonas skulder og dro henne ut)

Hun kom til verden 0023 den 19 juli.

4760g og 54 cm lang.

Jeg så henne ikke før hun lå borte hos legene. Jeg kikket på Pappamelonas ekstremt bleke ansikt og så frykten og sjokket i ansiktet hans. Han var tydelig preget av dramatikken. Jeg var ikke så preget, det var jo han som hadde hatt tid til å tenke over ting som skjedde. Jeg fleipet litt, men det var visst mer alvorlig med Vesla enn jeg trodde. Hun ble intubert, stimulert og så og si gjenopplivet der borte mens jeg lå der i ørska.

Apgar 1 etter 1 minutt.

Etter ca 10 minutter var hun tilbake til hekten og hadde oppnådd Apgar 8. Hun måtte allikevel ned til CPAP på neo og fikk 4 timers behandlig der. Pappamelona ble med ned, og det siste jeg så av dem var at jeg fikk et kyss av han, og jeg fikk stryke Minstemelona på kinnet..

Så ble jeg liggende på fødestua i noen minutter for meg selv mens jeg ventet på ledig operasjonssal. Da jordmora måtte inn med hånda hadde hun skadet meg litt både foran og bak, så jeg ble operert en time etter fødsel, og nå venter måneder med trening og litt fysioterapi for å trene opp lukkemuskler etc.

(Det første møtet med nyjenta kommer senere. Hun hakker på brystet til Pappamelona nå.. )

Endret 26. juli 2010 av Anamelona

[dreia]

Det høyrtest ganske dramatisk ut! Godt det gjekk så bra som det gjorde.

[Tussi!]

Uff, men så godt at det gikk så bra som det gjorde da

Var det ikke noe drama forrige gang også, eller husker jeg helt feil nå?

[Ilja**]

Oj, det ble en skikkelig dramatisk fødsel Så bra å lese i ettertid, når vi vet at det gikk godt med dere begge *puh*

ååå, hakking på brystet *mimre*

Endret 26. juli 2010 av Ilja**

[Gjest pysepusen]

Oi, det hørtes ut som en dramatisk fødsel!

Jammen bra det gikk som det gikk!

[*Frida*]

Det høyrest ut som ein dramatisk fødsel og ein tøff start for veslejenta di. Godt at alt gjekk bra!

Eg hadde ein langt mindre dramatisk fødsel, men huskar at tankane kverna ein del i et par veker etterpå. Som om eg gjennomgjekk alt for å få ting på plass, for å komme forbi ting. Eg blei nok litt skremt. Håpar du får snakka med mannen, jordmor, helsesøster eller andre om du har behov for det

Og du skriv veldig fint! Veldig koselig å lese her!

[Ms.Blaise]

Herlighet så dramatisk! Og så bra at alt ordnet seg til slutt! Håper opptreningen går særs raskt og at du er tilbake i normalt gjenge om ikke så alt for lenge=) Hey! Den rimte jo=)

Gleder meg til å se bilde på fjaseboka og sikkert også i real life neste gang vi møter på hverandre i byen eller noe slikt!

Også gler jeg meg til å lese om møtet dere imellom etter såpass lang adskillelse!

[Auri]

Håper alt står bra til med dere nå

[Nótt]

HÅper virkelig at alt står bratil med dere nå etter den dramatiske begynnelsen.

[pusilus]

Det var dramatikk ja Håper dere koser dere nå og at alt går bra

[iingvild]

Hei! Gratulerer med ei lita jente til. Håper hverdagslivet roer seg når eldste jenta er i barnehagen og du får hvile masse!

[pusilus]

Jammen..jammen.. Soft-is? Sjokolade? Et iskaldt glass melk?? :dåne: Jeg prøver meg fortsatt litt frem, og håper bare at det ikke er melk. Skal nevne for legen, så får jeg vel bare teste hva det kan være. Spiste en soft-is igår og har ikke kjent noe mer magevondt. Har også såvidt prøvd litt brus, og det gikk greit.

Jeg klarer meg faktisk veldig godt på saft-is og sorbet Man blir vant til det etter hvert og suget på eks yoghurt og soft-is dukker ikke opp like hyppig

En sjokolade i ny og ne går greit for meg, må bare ikke overdrive..

Hos meg er det jo pga endoen jeg holder meg mest mulig unna slikt, i håp om at den ikke vokser og gror.

[Anamelona]

Hjelpe meg så tiden går. Minstemelona fyller 4 uker idag! Mye har skjedd siden sist jeg var innom. Men bare positive ting. Vi har det strålende fint, til tross for hektiske dager.. Sånn er det vel med de eldste i barselperioden.

Kommer snart tilbake med svar på innleggene her!

[Småkjekset]

Så koselig med en liten oppdatering

FLott å høre at alt står bra til med dere alle

[Gjest pysepusen]

Så godt å høre at dere har det fint!

[pusilus]

[Anamelona]

Det høyrtest ganske dramatisk ut! Godt det gjekk så bra som det gjorde.

Ja, selve dramatikken og hvordan ting faktisk KUNNE endt sank jo ikke inn hos meg før en stund etter vi kom hjem.. Huff og grøss. Glad jeg ikke så alvoret mens jeg lå på sykehuset, det kunne blitt tungt...

Uff, men så godt at det gikk så bra som det gjorde da

Var det ikke noe drama forrige gang også, eller husker jeg helt feil nå?

Joda, på en måte. Det ble jo plutselig forverret sv.sk.forgiftning. Og på slutten av fødselen ble Babymelonas puls ekstremt høy (over 200) og legen kom og brukte vakuum (sugekopp), rå makt og klipping for å få henne ut.. Uff, jeg dreper jo nesten barna mine.

Oj, det ble en skikkelig dramatisk fødsel Så bra å lese i ettertid, når vi vet at det gikk godt med dere begge *puh*

ååå, hakking på brystet *mimre*

Dyktige leger, kirurger, jordmødre og barnepleier var nyttig der og da ja! All ære til dem. Og min kjære mann som ikke svimte av.. Hehe.

Hakking på brystet er *elsk*

Oi, det hørtes ut som en dramatisk fødsel!

Jammen bra det gikk som det gikk!

Litt å fortelle om når de blir store ja. Hehe..

Det høyrest ut som ein dramatisk fødsel og ein tøff start for veslejenta di. Godt at alt gjekk bra!

Eg hadde ein langt mindre dramatisk fødsel, men huskar at tankane kverna ein del i et par veker etterpå. Som om eg gjennomgjekk alt for å få ting på plass, for å komme forbi ting. Eg blei nok litt skremt. Håpar du får snakka med mannen, jordmor, helsesøster eller andre om du har behov for det

Og du skriv veldig fint! Veldig koselig å lese her!

Takk for positiv tilbakemelding.

Tankene begynte å kverne da ting hadde roet seg og vi var vel hjemme. Jeg har fått snakket ut litt, eller dvs fortalt, til helsesøster og nær familie om ting. Og litt med Pappamelona, men jeg tror stakkaren ikke vil høre så mye om den dagen. Det ble ganske mye for han stakkar....

Men nå har vi det virkelig bra alle sammen!!

Herlighet så dramatisk! Og så bra at alt ordnet seg til slutt! Håper opptreningen går særs raskt og at du er tilbake i normalt gjenge om ikke så alt for lenge=) Hey! Den rimte jo=)

Gleder meg til å se bilde på fjaseboka og sikkert også i real life neste gang vi møter på hverandre i byen eller noe slikt!

Også gler jeg meg til å lese om møtet dere imellom etter såpass lang adskillelse!

Ja, det skal jaggu kke være enkelt nei.. Og det første møtet var igrunn veldig enkelt. Lite å skrive om sånn egentlig. En av kirurgene som opererte meg kom og hadde en samtale med meg ang fysio og oppfølging, og mens hun stod der og pratet så kom en barnepleier innn med ei vogn med min store baby oppi. Kirurgen stakkar visste jo ikke at jeg ikke hadde møtt jenta mi før, så hun fortsatte å prate mens jeg holdt og koste med den lille.. Alt hun stod og skravlet om forsvant litt i bakgrunnen kan du si. Men hun fikk vite det ganske kjapt av barnepleier, så jeg fikk en hilse på-pause! Hehe..

Pling på meg du bare, fjesboka eller noe, om du er i byen eller noe. Om jeg skal til byen så kan du jo titte på store bebissen..

Håper alt står bra til med dere nå

SUPERDUPERT!