gravid i ny jobb

[Mamma1]

Tusen takk, ja jeg er helt enig, de graver sin egen grav, når de aldri kan tilby fast stilling. Nå skal jeg ta en mastergrad på deltid mens jeg jobber og fortsette de seks mnd jeg har planer om å ta permisjon. Men selv ikke etter endt mastergrad kommer jeg til å få tilbud om fast stilling i skolen.

Jeg er så lei av at de skriker om lærermangel, men det er ikke rart lærere finner seg andre beiter. Ingen kan gå med denne usikkerheten i år etter år.

Dette om å få barn i tide, ja, jeg tør ikke vente lenger. Etter flere spontanaborter sitter det endelig (krysser fingrene)

[Gjest Gjest]

Dette om å få barn i tide, ja, jeg tør ikke vente lenger. Etter flere spontanaborter sitter det endelig (krysser fingrene)

Lykke til!

Sånn ellers så støtter jeg dere fullt ut. Nei, det heter så fint at man ikke kan nektes jobb dersom man er gravid eller har en sykdom som i teorien ikke skal gå ut over jobben.

Men kom igjen, selvfølgelig skjer dette. Ingen arbeidsgivere med vettet i behold vil si til noen at de ikke fikk jobben fordi de var gravide, men det tar to sekunder å slenge ut: "det var noen som var bedre kvalifisert enn deg".

Arbeidsgivere har i teorien heller ikke lov til å spørre om graviditet eller helsetilstand på intervju, men dette blir gjort flere steder. Og nekter du å svare setter du deg selv i et dårlig lys, og kan sannsynligvis se langt etter den jobben.

Så hva skal man gjøre? De fleste er avhengige av inntekt for å overleve. Da får det ikke hjelpe at man ikke spiller med helt rene kort.

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg visste vel mer eller mindre at jeg kom til å få fortsette i den jobben, med et forlenget vikariat. Jeg er over tredve år nå, og tiden begynner å renne ut når det gjelder å få barn. Jeg kan ikke vente til jeg får en fast jobb, da kanm jeg risikere å vente i en sju åtte år til. Så ja, fortell meg du hva jeg skulle gjort? Latt være å få barn fordi jeg bare har vikariat??

Og viu mister huset, dersom ikke jeg har jobb, ikke nødvendigvis denne jobben. Det er vel like ille uansett hvilken jobb det er ikke sant?

Du har skrevet i en annen tråd at du har to barn som begge har blitt til ved uhell... Ehhh, også skriver du nå at at må forte deg å få barn før tiden renner ut? Du mener at du må forte deg å få barn nr 3 altså?

Jeg synes ikke du skulle latt være å få barn. Jeg synes heller ikke at det er riktig at arbeidsgivere kun tilbyr vikariat år etter år. Jeg forstår godt at det på små steder rundt i Norge er vanskelig å få seg jobb. Jeg kommer selv fra et lite sted hvor skiftjobb på den lokale fabrikken var eneste mulighet. Selv flyttet jeg til nærmeste store by og fikk en god jobb.

Hvis du har to barn fra før og mener at det vil ødelegge økonomien såpass at dere som familie mister huset om dere får et barn til hvis du ikke har vikariatet som grunnlag for å få permisjonspenger. Ja da mener jeg at du og din mann selv har et ansvar for situasjonen. Det er greit nok at man ønsker å holde kjeft om graviditeten for arbeidsgiver for å sørge for at man selv får fordeler. Systemet vil alltid bli utnyttet slik. Og man må sørge for seg selv med de mindlene man har. Jeg synes bare at situasjonen din høres litt håpløs ut og at du selv ikke akkurat er med på å gjøre den bedre!

Hadde jeg vært i dine sko så ville jeg ærlig talt latt være å planlagt et barn nr. 3 om jobb- og økonomisituasjonen hadde vært som din. Med to barn fra før å ta vare på og såpass dårlig økonomi at huset står i fare så er det vel ikke akkurat riktig å sette flere barn til verden, hadde jeg tenkt.....

[Mamma1]

Jeg har to barn fra tidligere, dette er første barnet til mannen min. Og nei, jeg skjønner ikke poenget ditt. Vi har to normale inntekter, men klarer oss ikke bare på mannen min sin inntekt, hvem klarer seg på en inntekt med både huslån og andre faste utgifter?

Situasjonen hadde vært den samme om dette hadde vært mitt første eller 10.barn.

Har ikke spesielt dårlig økonomi, ganske gjennomsnittlig, med ca 18000 utbetalt hver.

Så når man bor et sted der man bare blir tilbudt vikariat så skal man la være å få flere barn? Dette er situasjonen i hele kommunenorge, så det hadde blitt dårlig befolkningsvekst av det.

Endret 14. august 2008 av Mamma1

[Gjest Gjest_Mia_*]

Kjære deg...

Situasjonen er som følger:

Du vet at du ikke får forlenget vikariatet om arbeidsgiver får vite at du ikke kan fullføre vikariatet fordi du er gravid.

Du vet at dette vil medføre at du ikke får permisjonspenger.

Du vet at dette vil bety at dere som familie vil miste halvparten av inntekten.

Du vet at dette kanskje vil føre til at dere mister huset.

Allikevel velger du å få barn?

Å komme i denne situasjonen er ditt valg.

Dårlig gjort av arbeidsgiver kan man si, å ikke tilby faste stillinger og å ikke ville gi vikariat til en gravid. Jada - det mener jeg også at er urettferdig.

Men så lenge man VET at dette er noe som vil skje så må man planlegge deretter.

Man kan lure systemet, selvfølgelig. Mange gjør det.

Men allikevel. Det er en selv som har satt seg i situasjonen.

Hadde du valgt å bli gravid om du ikke hadde visst at du fikk forlenget vikariatet?

[Mamma1]

Ja, det hadde jeg nok gjort. Når man ønsker seg barn så gjør man det. Skulle mannen min forblitt barnløs pga av urettferdigheten i jobbnorge?

Dessuten, dersom jeg hadde fortalt det når hun ringte for å tilby meg jobben, hva hadde vært forskjellen? Hun kunne ikke tatt tilbake jobbtilbudet uansett.

Jeg lurer ikke systemet! Jeg sørger for at systemet ikke lurer meg.

Nei, jeg hadde nok fått en annen jobb i stedet for denne, men hva er poenget?? Det er dette jeg er utdannet til. og jeg vet at her er det verre å få noen til å sitte i kassa på rema enn å få tak i en lærer som kan fylle et vikariat.

Endret 14. august 2008 av Mamma1

[Lizzee]

Mamma1

Jeg hadde forholdt meg til arbeidsgiver akkurat som om det var enhver vanlig fast jobb jeg hadde. Jeg hadde tatt imot vikariatet. Jeg hadde jobbet så lenge som jeg kunne. Og jeg hadde tatt min permisjon.

Det er helt vanlig at kvinner i din alder blir gravide og får barn.

Baserer arbeidsgiver seg kun på å ansette folk i vikariat så betyr ikke det at disse ansatte ikke skal kunne få leve normale liv hvor det å få barn er en normal ting å gjøre.

Jeg lurer.... Hadde det vært en mann som hadde tatt imot et vikarat og så etter et par måneder sagt at han skulle ut i pappapermisjon så hadde vel ingen kritisert ham for å holde konas graviditet "skjult". Ingen hadde kritisert ham for å ta imot vikariatet selv om han skulle ut i pappaperm etter kort tid.

Vi lever i et samfunn hvor vi er så heldige å ha rettigheter. Vi lever også i et samfunn som sier at man skal prioritere barna.

Arbeidsgiveren din finner helt sikkert ny vikar når tiden er inne. Du bor på et sted hvor det er vanskelig for folk å få jobb.

Ta vikariatet! Ta vare på deg selv og familien din!!! Lykke til!!!

[Mamma1]

Tusen takk for det. Må ærlig innrømme at jeg blir litt lei meg for all kritikken her, men klarer ikke helt å ta det innover meg heller, når jeg faktisk er veldig glad for at vi skal ha baby.

Lærervikarer er det ikke noe problem å finne her, da lærerskolen ligger noen få mil unna og det er 50søkere til hver ledige stilling.

Helt enig, skal man sette livet sitt på vent bare fordi man ikke får fast jobb?

[Mamma1]

Jeg skjønner ikke hva dere mener jeg skulle gjort heller. Ringt ned så fort jeg visste at jeg var gravid bare for å si fra om "ikke gi meg jobb, jeg kommer til å gå ut i permisjon etter 1.termin"?

Det er faktisk eneste måten arb.giver skulle ha noen sjans til å la være å ansette meg pga at jeg er gravid.

[Gjest ino]

Tusen takk for god respons!

Ting virker litt lettere i dag! Særlig når jeg skjønner at jeg har mitt på det tørre!

Hvis jeg hadde vært i Mamma1 sin situasjon så hadde jeg gjort det samme som henne! jeg ser ikke noe galt i det, og særlig ikke når hun kun går på vikariat.

[Gjest Imsdal]

Takk for litt forståelse. Har aldri fått fast stilling i verken min kommune, eller kommunene rundt her. Har også flere venner som har gått år ut og år inn uten å få fast stilling, de kan gå i samme vikariatet opp til 8 år, og man kan rett og slett ikke sette livet sitt på vent så lenge..

Er man heldig så kan man få 20%fast etter 4-5 år i vikariat,..,

Skjønner deg godt jeg, hadde gjort akkurat det samme selv om jeg var i din situasjon Synes du får ufortjent mye kritikk her..

Det er sikkert noen som blir glad for at det dukker opp et vikariat på noen måneder og får en fot innom, og om du kommer fra en mindre plass må dere jo stå på for å holde befolkningstallene oppe (dere må ha elever på skolen vet du, hehe :gjeiper: )

Lykke til med svangerskapet og gratulerer med enda et års vikariat, tenk så heldig du er som har fått et år til så du får permisjonspenger

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg skjønner ikke hva dere mener jeg skulle gjort heller. Ringt ned så fort jeg visste at jeg var gravid bare for å si fra om "ikke gi meg jobb, jeg kommer til å gå ut i permisjon etter 1.termin"?

Det er faktisk eneste måten arb.giver skulle ha noen sjans til å la være å ansette meg pga at jeg er gravid.

hvorfor skal du ut i permisjon etter 1.termin?

[Mamma1]

Fordi når 1.termin er slutt den 11.januar ca, så har jeg termin snart. Har termin den 1.februar. 1.termin som i skolen altså.

[Mamma1]

Skjønner deg godt jeg, hadde gjort akkurat det samme selv om jeg var i din situasjon Synes du får ufortjent mye kritikk her..

Det er sikkert noen som blir glad for at det dukker opp et vikariat på noen måneder og får en fot innom, og om du kommer fra en mindre plass må dere jo stå på for å holde befolkningstallene oppe (dere må ha elever på skolen vet du, hehe :gjeiper: )

Lykke til med svangerskapet og gratulerer med enda et års vikariat, tenk så heldig du er som har fått et år til så du får permisjonspenger

Hei, ja det er godt å tenke på at man ikke bare har den engangsstønaden å ta ut. Da hadde det bare blitt 3 mnd her. Jeg og pappaen har tenkt å dele, men litt fler mnd på meg hadde vært greit. Tror nok jeg kommer til å gå ut i jobb igjen når skoleåret starter høsten 2009.