gravid i ny jobb

[Gjest ino]

Jeg var så glad da jeg fikk jobben jeg ønsket meg og sa opp den gamle jobben hvor jeg hadde 3 mnd. oppsigelsestid. Jeg begynner i den nye jobben min til mandag men fant ut i helgen at jeg var gravid!! Hvordan skal jeg forholde meg til den nye arbeidsgiveren nå? Kan jeg få sparken? Er det noen som vet så trenger jeg virkelig deres hjelp nå!

[Rosalie]

Du kan ikke få sparken fordi du er gravid, nei.

[Kalisa]

Jeg var så glad da jeg fikk jobben jeg ønsket meg og sa opp den gamle jobben hvor jeg hadde 3 mnd. oppsigelsestid. Jeg begynner i den nye jobben min til mandag men fant ut i helgen at jeg var gravid!! Hvordan skal jeg forholde meg til den nye arbeidsgiveren nå? Kan jeg få sparken? Er det noen som vet så trenger jeg virkelig deres hjelp nå!

Hei

NEI du kan ikke få sparket. Du bestemmer selv når du vil fortelle din arbeidsgiver at du er gravid. Som en høffelig regel så sier man at det er lurt å fortelle ca 3 mnd før du forventer å gå ut i permisjon. Eller muligensn når det begynner å synes veldig.

Ikke vær redd for jobben din eller sjefen. De fleste mennesker oppfører seg ordentlig, du er sikket ikke den første gravide damen de er borti:)

Lykke til

[Mamma1]

Har det på samme måte, jeg tør ikke si fra før jeg har arbeidsavtalen i boks, ellers kan de finne en unnskyldning for å la en annen ta jobben, jeg er ca 4 mnd når jeg begynner i jobben. Kommer til å si fra når jeg er ca 5 mnd.

Men de kan ikke sparke deg, men jeg forventer litt dårlig stemning blandt administrasjonen når de får greie på det..

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Synes det er litt dårlig gjort jeg å ikke si i fra til arbeidsgiver at man er gravid. Ok at man kanskje er redd for negativ reaksjon. Men ettersom man ikke kan bli sagt opp så er det da best for alle parter at man spiller med åpne kort og er ærlig.

En ting er at man kan ha en mannsjåvinistisk arbeidsgiver som ikke liker at kvinner blir borte fra jobb pga svangerskapspermisjon. Noe annet er det at arbeidsgiver ikke liker å bli ført bak lyset fordi man holder graviditet og kommende permisjon skult. Arbeidsgiver må jo også få anledning til å planlegge fremover. Vikar for den som er gravid når permisjonstiden kommer. Eller planlegge at andre skal overta oppgavene til den som skal ut i permisjon.

Blir arbeidsgiver sur fordi du skal ut i permisjon så kort tid etter at du startet i jobb så er det arbeidsgivers problem at de blir sure, men det er ditt ansvar å si ifra slik at arbeidsgiver kan finne en løsning! (De har jo ansatt nettopp deg fordi de vil at du skal gjøre en jobb der. Også må de igang med å finne en ny person så kort tid etter...)

Det kan hende at arbeidsgiver bare synes det er koselig at du skal ha barn. Men at de blir sure om du venter i det lengste med å si ifra.

Tenk på hva du ville at en ansatt skulle ha gjort om det var du som var sjefen!

[Rosalie]

Jeg ville aldri fortalt arbeidsgiver at jeg var gravid før i andre trimester, med mindre jeg ble veldig dårlig tidligere.

[Mamma1]

Jeg har ikke sagt i fra fordi jeg ikke har fått arbeidsavtale ennå, og er helt avhengig av å ha denne jobben pga av penger io permisjonstiden. Du er ikke pliktig til i si fra så tidlig heller.

[Lizzee]

Det er vel litt forskjell på å si ifra om graviditet når man har vært ansatt et sted i flere år og når man er superfersk (eller ikke har fått arbeidsavtale ennå). Alle har heller ikke det samme forholdet til sin arbeidsgiver. Noen steder er det svært formelt og ikke naturlig å snakke om personlige ting. Andre steder har man en helt annen tone og slike ting er normalt. Hvorvidt man forteller tidlig eller sent i svangerskapet beror vel også på arbeidsgiver forholder seg til slike ting, om det er en stor eller liten bedrift, hva slags jobb man har (lett eller vanskelig å finne erstatter/vikar) osv.

Jeg forstår at man veldig gjerne vil ha en fast jobb og sikkerheten dette gir når man skal få barn. Men som arbeidsgiver ville jeg vel selv ha følt meg litt lurt hvis det virket som om en person har holdt graviditeten hemmelig og hovedsaklig ville sikre seg jobb bare for å få økonomiske fordeler for permisjonstiden sin.

Når man går på intervju eller aksepterer et jobbtilbud så har man ingen plikt til å informere om graviditet eller fremtidige planer i den forbindelse. Men jeg synes ikke det er helt riktig å skulle akseptere et jobbtilbud og inngå en arbeidsavtale uten at arbeidsgiver får vite at den de ansatter allerede om 6 måneder vil bli borte i permisjon i kanskje et helt år.

[Gjest Også mamma snart]

Jeg har ikke sagt i fra fordi jeg ikke har fått arbeidsavtale ennå, og er helt avhengig av å ha denne jobben pga av penger io permisjonstiden. Du er ikke pliktig til i si fra så tidlig heller.

Jeg er fast ansatt og har jobbet i et firma i 4 år. Jeg er 4 mnd på vei nå. Har ikke fortalt noe ennå på jobb. Ikke fordi jeg skal lure noen eller fordi jeg er redd for å miste jobben min. Men bare fordi det hos oss ikke er vanlig å si ifra før sånn i 5-6 mnd.

Jeg synes det er noe helt annet med deg som bevist lar være å si ifra fordi du er redd for at du ikke får arbeidsavtale! Du lar jo være å si i fra fordi du på en måte bare vil ha jobb for å få lønn = få permisjonsrett!

Er du formelt ansatt? Eller venter du på at arbeidsavtalen skal komme og bli signert slik at du vet at du er formelt ansatt før du sier fra om at du er gravid.

Jeg vet at det for mange går helt greit å bli gravide så tidlig i ansettelsesforholdet. Her hos oss går det fint. Men selvfølgelig så blir det mye ekstra for arbeidsgiver når de må finne vikar eller lære opp andre internt for at de skal gjøre den jobben som arbeidsgiver egentlig hadde trodd at du skulle gjøre den nærmeste fremtiden. Selvfølgelig ville de valgt noen som ikke var gravid fremfor deg om de hadde fått vite at du var gravid tidligere. Det er ikke diskriminering men et naturlig valg for en arbeidsgiver som faktisk ansetter folk fordi de tror de skal være der å jobbe!!! At man bare tar en jobb for å få permisjonsrett og penger er urettferdig synes jeg. At man blir gravid og får barn etter en tid er helt normalt. Man burde sørge for å ha fast jobb og inntekt før man får barn. Har man ikke det så får man ta konsekvensene selv!

[Gjest Seline]

Har det på samme måte, jeg tør ikke si fra før jeg har arbeidsavtalen i boks, ellers kan de finne en unnskyldning for å la en annen ta jobben, jeg er ca 4 mnd når jeg begynner i jobben. Kommer til å si fra når jeg er ca 5 mnd.

Men de kan ikke sparke deg, men jeg forventer litt dårlig stemning blandt administrasjonen når de får greie på det..

Jeg har ikke sagt i fra fordi jeg ikke har fått arbeidsavtale ennå, og er helt avhengig av å ha denne jobben pga av penger io permisjonstiden. Du er ikke pliktig til i si fra så tidlig heller.

Hvis du ikke har noen arbeidsavtale så kan de vel sparke deg?

Eller er du ansatt uten arbeidsavtale?

[Mamma1]

Jeg har jobbet på samme stedet ett år, men er bare ansatt i årsvikariat. Mitt vikariat gikk ut den 31.juli, men jeg har fått beskjed om at jeg får fortsette dette året også. Dersom jeg sier fra at jeg er gravid, kommer de til å finne noen andre, og det er vel heller ikke rettferdig er det? Her i kommunen er det helt umulig å få noe fast..

Syns ikke det er så dårlig gjort jeg, når det er bevist at de ikke ansetter gravide. Dette skjedde med en som jobbet der i vikariat, hun fikk ikke noe fordi hun er gravid..

(Jobber i skolen)

Dessuten, dersom jeg ikke hadde vært gravid,hadde jeg jo jobbet der i allefall. Nå mens jeg er gravid trenger jeg jo jobben for å har råd til å ta mer permisjon enn det engangsstønaden tillater meg, dvs ca 3 mnd. Etter det hadde vi måttet finne dagmamma, noe jeg tror er umulig når babyen er så liten.. Ikke er det enkelt å få jobb midt i året heller.

Endret 13. august 2008 av Mamma1

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet på samme stedet ett år, men er bare ansatt i årsvikariat. Mitt vikariat gikk ut den 31.juli, men jeg har fått beskjed om at jeg får fortsette dette året også. Dersom jeg sier fra at jeg er gravid, kommer de til å finne noen andre, og det er vel heller ikke rettferdig er det? Her i kommunen er det helt umulig å få noe fast..

Syns ikke det er så dårlig gjort jeg, når det er bevist at de ikke ansetter gravide. Dette skjedde med en som jobbet der i vikariat, hun fikk ikke noe fordi hun er gravid..

(Jobber i skolen)

Dessuten, dersom jeg ikke hadde vært gravid,hadde jeg jo jobbet der i allefall. Nå mens jeg er gravid trenger jeg jo jobben for å har råd til å ta mer permisjon enn det engangsstønaden tillater meg, dvs ca 3 mnd. Etter det hadde vi måttet finne dagmamma, noe jeg tror er umulig når babyen er så liten.. Ikke er det enkelt å få jobb midt i året heller.

Åja. Du fikk det først til å høres ut som om det var en helt ny jobb du var begynt i hvor du ikke hadde arbeidsavtale ennå.

Rettferdig og rettferdig. Det blir jo litt rart dette her da... Du sier ja til et vikariatr vikariat - også vet du at du ikke skal komme til å jobbe? Det er vel ikke helt rettferdig gjort av deg heller. Du vet jo at de MÅ finne en annen vikar uansett.

Selvfølgelig hadde du uansett jobbet der om du ikke var gravid. Men det er ikke det det handler om. Det handler om at du på en måte fører de bak lyset ved å gi de inntrykk av at du ville være vikar i et år - når du vet at du ikke kan være det!

Det er trist og synd at det ikke er faste jobber å få der hvor du bor. Men ettersom du har vært i jobb helt til nå så har du kanskje opptjent nok til at du får permisjonspenger uansett. Husk at arbeidsledighetstrygd også regnes som lønn som går med i beregningen.

[Gjest Trøste]

Etter det hadde vi måttet finne dagmamma, noe jeg tror er umulig når babyen er så liten.. Ikke er det enkelt å få jobb midt i året heller.

Hadde du likt det om dagmammaen du ansatte hadde gjort det samme. Dvs latt være å fortelle deg at hun var gravid? Slik at du måtte finne ny dagmamma etter bare noen måneder?

[Mamma1]

Hadde nok ikke fått permisjon, kanskje, men da bare av dagpengene, og man må jo se på hva man har råd til også.

Det er jo ikke rett å diskriminere gravide heller, og hadde ikke jeg fått den jobben, så hadde det vært fordi jeg var gravid.

Beklager folkens, men her er sinnsykt lite jobber, jeg hadde ikke fått noe annet. Dagpenger hadde vi ikke overlevd på.

[Mamma1]

Det er jo ikke som at jeg ikke kommer til å jobbe da, jeg skal jobbe hele 1.termin. Har også tenkt å si fra i begynnelsen av september, så de har god tid til å finne noen som kan ta over.

Føler kanskje at det er litt dårlig gjort av meg, men etter å ha sett på alternativene mine, så er dette eneste løsningen, dersom vi ikke vil miste huset..

[Gjest Audhild]

Det er jo ikke som at jeg ikke kommer til å jobbe da, jeg skal jobbe hele 1.termin. Har også tenkt å si fra i begynnelsen av september, så de har god tid til å finne noen som kan ta over.

Føler kanskje at det er litt dårlig gjort av meg, men etter å ha sett på alternativene mine, så er dette eneste løsningen, dersom vi ikke vil miste huset..

Sorry men... du tenkte ikke på dette før du ble gravid da??? At du faktisk skulle ha råd til det???

Hvis det er så ille at dere mister huset pga at du ikke har vikarinntekten din - et vikariat som du faktisk ikke visste at du fikk fornyet. Ehhhh... det virker litt lite gjennomtenkt. Å nå er altså eneste økonomiske utvei å ta en vikariat som du vet at du skal si opp så fort du har jobbet lenge nok til å få opptjent til permisjon???

Du sa i et annet innlegg at "man må jo se på hva man har råd til også". Ja nettopp.

Men nå var det vel litt anderledes for TS. Hun sa ja takk til en jobb da hun ikke var gravid. Nå når hun skal begynne i den jobben så viser det seg at hun er gravid. Ingen grunn til å bekymre seg. Hun får bare forklare at dette ikke var planlagt og være ærlig. Det lønner seg uansett. Selv om arbeidsgiver kanskje blir skuffet fordi hun så raskt skal ut i permisjon så tror jeg at det er bedre å være ærlig om det enn å skuffe arbeidsgiver ved å prøve å holde det skjult og så fortelle om det senere. Kommunikasjon er viktig og det er også viktig å tenke på hvordan du fremstår som ansatt. Viser du deg som en ærlig person som planlegger og tenker på hvordan ting skal bli fremover så kan ingen kritisere deg for det!

[Mamma1]

Jeg visste vel mer eller mindre at jeg kom til å få fortsette i den jobben, med et forlenget vikariat. Jeg er over tredve år nå, og tiden begynner å renne ut når det gjelder å få barn. Jeg kan ikke vente til jeg får en fast jobb, da kanm jeg risikere å vente i en sju åtte år til. Så ja, fortell meg du hva jeg skulle gjort? Latt være å få barn fordi jeg bare har vikariat??

Og viu mister huset, dersom ikke jeg har jobb, ikke nødvendigvis denne jobben. Det er vel like ille uansett hvilken jobb det er ikke sant?

Endret 13. august 2008 av Mamma1

[Rosalie]

Så lenge arbeidsgiver ikke har anstendighet nok til å tilby sine arbeidstakere annet enn år ut og år inn med vikariat, skjønner jeg veldig godt at arbeidstaker ikke foteller om graviditet veldig tidlig.

"Vente til man har råd..." Så de som jobber innen sektorer hvor faste stillinger forsvinner og vikariat popper opp (som skolen i Oslo, f.eks.), skal altså ikke få barn de. Skjerpings.

[Mamma1]

Takk for litt forståelse. Har aldri fått fast stilling i verken min kommune, eller kommunene rundt her. Har også flere venner som har gått år ut og år inn uten å få fast stilling, de kan gå i samme vikariatet opp til 8 år, og man kan rett og slett ikke sette livet sitt på vent så lenge..

Er man heldig så kan man få 20%fast etter 4-5 år i vikariat,..,

[Gjest Elie]

Jeg støtter deg fullt ut. Man må faktisk få barn når man har muligheten, og det vil aldri passe 100%, så sørg nå for å få barn mens du ennå er i riktig alder i stedetfor å vente noen år og plutselig stå der uten barn. Det er alltid noen som vil kritisere en UANSETT hva man velger når det kommer til barn og graviditet.

Javel, så er det kjipt for arbeidsgiveren. Men ærlig talt, arbeidsgivere i Norge kan ikke forvente annet med det systemet vi har. Og det er GODT vi har et sånt system som sikrer gravides rettigheter til en viss grad, hvis ikke hadde befolkningsveksten i Norge vært mye verre. Det er en grunn til at befolkningsveksten er best i Europa (men likevel for lav) - samfunnet har lagt til rette for at man kan få barn uten å bli økonomisk ruinert. Det må arbeidsgiverne leve med.

Wadjet har dessuten også et godt poeng. Det er så utrolig mange arbeidsgivere som bare tilbyr vikariater år ut og år inn for å gjøre det enklere for seg selv, noen steder er det jo som nevnt umulig å få fast stilling. Det får arbeidsgiver selv ta konsekvensen av - at nordmenn utnytter sine rettigheter. Noe annet ville vært naivt.