Gå til innhold

en del år siden...


covergrl
 Del

Anbefalte innlegg

for fem-seks år siden fikk jeg problemer med blødninger, og skjønte ikke hva det kunne være.. hadde småblødninger hver dag i tre uker, og tenkte at jeg bare var i ubalanse.. så mens jeg snakket i telefonen en søndags ettermiddag fikk jeg så store smerter i nederste del av magen at jeg slengte fra meg telefonen og lå å vrei meg på gulvet, dette ble etterfulgt av en kraftig blødning.. tirsdagen kom jeg meg endelig til lege med frykt for hva det kunne være.. det legen fortalte meg kom som lyn fra klar himmel: jeg hadde hatt en spontan abort!! jeg ringte til min mor og fortalte hva som hadde skjedd.. forholdet til han som var far til barnet var over, og vi var heller ikke på talefot.. det vil si: han hatet meg, jeg kan ikke si jeg hadde behandlet ham bra.. jeg klarte derfor ikke å fortelle ham om aborten, han ville nok ikke snakke med meg uansett..

den dagen jeg fylte 18, ca et halvår etter spontan aborten, klarte jeg endelig å ta mot til meg og ringe eksen min for å avtale et møte.. han nektet først, men en venninne av oss begge klarte å overtale ham.. jeg fikk lettet hjertet mitt og fortalt alt, til en fyr som absolutt ikke ville vite av meg.. men vet dere hva han gjorde..? han taklet situasjonen veldig godt og tok meg i armene sine og spurte om det gikk bra med meg.. dette er noe som vil leve i minnet mitt for alltid!!

etter denne kvelden hadde han sagt til vår felles venninne: tenk om jeg hadde vært far no da!! det hadde vært fantastisk.. jeg, som pappa..!

jeg har til dags dato ikke snakket ut med eksen min, jeg har ikke sett ham siden den dagen jeg fortalte ham at vi hadde mistet barnet vårt.. jeg vet at han har vært her på mine trakter, og har håpet hver dag at jeg plutselig skal møte på ham..

dvs at jeg har ønsket dette, få snakket ut, fått tilbake vennskapet vi engang hadde.. men i fjor sommer falt dette håpet i grus.. eksen min døde i en grusom ulykke.. aldri får jeg fortalt ham at jeg setter pris på ham, at det ikke har gått en dag uten at jeg har tenkt på ham og hva som hadde skjedd om vi hadde fått det barnet.. det er sårt og trist..

men nå er han et sted der ute, og kanskje er han sammen med vårt ufødte barn..?

det er sårt å miste et barn, jeg visste ikke at jeg var gravid før barnet var dødt, men det er likevell sårt og trist... :gråte:

jeg måtte bare få lettet hjertet mitt, har ingen jeg føler jeg kan snakke med om dette, det er også så lenge siden at jeg føler jeg burde vært over det, men det er jeg ikke..

kvil i fred gamle venn og vår elskede baby <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...