Gjest Stian Skrevet 1. juni 2003 #1 Del Skrevet 1. juni 2003 Dette er første gang jeg er her inne, og det er sikkert ikke så vanlig at en mann skriver inn her. Men jeg har et problem som egentlig ikke er mitt men min samboer sitt. Hun har 3 barn en sønn på 15, 10 og 8 år der han på 15 bor hos faren 105 mil unna oss. problemet er at faren til gutten lager krøll ved samvær og det har hendt flere ganger, han setter også gutten opp i mot moren uten å ha noen som helst problemer med det. Noen ting jeg selv har hørt er at vil gutten banne så må han vel for f*** meg få lov til det, til moren har et menneske såret meg en gang så glemmer jeg aldri bare så du vet det, ved den kommentaren rygget jeg for det er over 10 år siden de gikk i fra hverandre. Jeg ble også overrasket over at han kunne si noe slikt når jeg sto der, men det virker som om han ikke eier hemninger i det hele tatt. Når moren foreslo at faren kunne nekte gutten å spille på data før han hadde gjort leksene fikk hun beskjed at han skulle ikke ha slik truing i hjemmet deres, ville gutten spille på data så måtte han få lov til det, og en kunne ikke tvinge et barn til å gjøre lekser om de ikke ville gjøre dem. Dette er noe av det jeg sto og hørte på så jeg fikk jo litt mer forståelse for hva samboeren min sliter med, for maken til mann skal en lete lenge etter. Nå nekter gutten å komme til oss i sommer hva som gjør det vet vi ikke, men det hendte etter at faren hadde lovet han motorsykkeltur i sommer, for når han var her sist gledet han seg til han skulle komme. Min samboer forsøkte å ta dette opp med faren men han bare sier at det har gutten bestemt selv og det er ikke noe han kan gjøre med det. han kommer når han selv vil. Min samboer skaffet så en advokat og etter at brevet var kommet frem til dem ringte gutten til oss, min samboer satte telefonen på slik at jeg kunne høre hva som ble sagt, for hun ville ha vitne på det, for tro det eller ei, men faren sto i bakgrunnen og fortalte gutten hva han skulle si, du får si til din mor at hun behandler deg som et dyr, du er ikke noe verdt i hennes øyne, hun er jo syk i hodet, si at det finne ikke noe som er bra med henne for hun er jo gal osv osv. Gutten har ikke egne meninger klarer ikke å føre en vanlig samtale når han blir konfrontert med noe så bare går han, men så lenge faren forteller han hva han skal si så sier han det faren sier. faren sto også og gauket og skrek om at den j**** kjerringen må bare gå til retten for jeg vinner for jeg vinner alltid og så lo han. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil ikke blande meg, for egentlig har jeg lyst til å filleriste faren, men det er ikke min jobb. hva kan jeg råde henne til å gjøre? Det må også sies at gutten gjør det forferdelig dårlig på skolen der borte, og det er jo ikke så rart når han ikke må gjøre lekser. Min samboer har lyst til å prøve å få tilbake omsorgen, men hun er veldig usikker på om hun vil klare det siden gutten er 15 år. han er umoden for alderen og jeg mener at hun må prøve på det, men jeg vet ikke helt om det bare lager mye krøll for henne. Hun er veldig lei seg for det som hender nå og jeg kan ikke gjøre noen ting. De to andre barna sliter også og spesielt han på 10 som føler seg sviktet at broren som han har hatt god kontakt med. har dere noen tips så ville det vært veldig fint. takk for hjelpen på forhånd. Fant siden på favoritter til min samboer så det kan være hun allerede har spurt dere om hjelp, men jeg prøver for det. ps: Min samboer er neste ferdig lærer så hun kan hjelpe gutten med skolearbeidet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ariana Skrevet 1. juni 2003 #2 Del Skrevet 1. juni 2003 HEI! Leste innlegget ditt og fikk lyst til å gi deg noen råd om hva dere kan gjøre. Et samarbeid med far forstår man fort aldri vil fungere. Jeg råder dere derfor til at mor kan ta kontakt med skolen til gutten, og bed om en samtale med læreren. Hun kan der be om at PP tjenesten blir koplet inn, slik at det kan bli foretatt en observasjon av gutten over en lengre periode. PPT kan også viidere kontakte barnevernet, som kan gå inn i hjemmet å ta samtaler med far, gutten osv. Det er verdt et forsøk. LYKKE TIL!!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Padmee Skrevet 1. juni 2003 #3 Del Skrevet 1. juni 2003 Les innlegget "Fortvilet mamma trenger hjelp" av Nikkis. Tenker dette er din samboer. Der har ho fått mange råd om hva hun/dere kan gjøre. Lykke til begge to. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå