Gå til innhold

Hvordan er det å ha mensen?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Syntes mensen var et lite helvete før. Paracet + ibux hjalp forsåvidt, men hadde jeg ikke det kunne jeg bare glemme å fungere, enten det var på jobb eller hjemme. Etter at jeg fødte derimot har smertene forsvunnet helt, kun noen svake murringer den første dagen. Håper det varer :)

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_Uni_*
Skrevet

Kvalme, akutt svimmelhet så jeg må legge meg rett ned på gulvet for å ikke besvime, løs mage, null apetitt, ingen energi, vondt i magen, får ikke sove første natta, osv.

Jeg har sluttet å ha menspauser mellom p-ringene, orker ikke mer av det.

Skrevet

Oppblåst, trist og lei, dårlig i magen, så vondt at jeg nesten ikke kommer meg opp av senga, blør mye og i 7 dager... :sukk: jaja, er jo bare 1 gang i mnd da:)

Skrevet

For det første blir jeg veldig premenstruell. Har somregel stabilt, godt humør, men under psm blir jeg sint, oppfarende, deprimert og har angst. Jeg er også oppblåst og småkvalm og kjenner litt menssmerter uten å blø. Pleier somregel å krølle meg sammen i fanget til samboeren å gråte ut en av de dagene. Han er forresten helt fantastisk mens det står på. :hjertesmil:

De to første dagene med mens er psyken mer stabil, men jeg har utrolig vondt. Må få sterke smertestillende på respt hos legen, for jeg klarer ikke å fungere uten. Kan ikke ha to dager fravær fra jobb hver mnd heller, så det får stå til.

Etter det er det egentlig tampongene jeg irriterer meg mest over. Hvorfor må alle være så jævlig store? Har ikke så vondt da, men er ganske følsom innvendig, så det er ubehagelig uansett.

Når jeg ikke har pms eller vondt, så er jeg derimot dritkåt. Er aldri kåtere enn under mensen.. :roll:

Skrevet

Da jeg hadde mensen(går på Cerazette nå, og har derfor mistet alt som heter blødninger) var jeg mest opptatt av hvordan jeg skulle organisere hverdagen. Jeg hadde styrtblødninger, så hver gang jeg skulle et sted var første oppgave å finne ut hvor nærmeste toalett var. Mørke bukser/skjørt ble redningen mang en gang.

Det føltes som om jeg gikk og tisset på meg hele tiden så, ja, det plaget meg å ha mensen.

Skrevet

Hei!

Vel, jeg sitter her og er premenstruell i dag, så jeg kan kanskje skrive litt om hvordan det er for min del.

Uka før mens er jeg veldig psykisk ustabil, jeg blir irritabel, oppfarende og har konsentrasjonsvansker (adspredt i tankene). Verst av alt er likevel at alle problemer blir enormt store, ja, helt overveldende for meg. Gammelt "rusk" kommer lett til overflaten (som f.eks gammel sorg over noen jeg har mistet), og jeg gråter mye. Jeg tror nok at om jeg kom til en psykolog under disse dagene, så ville jeg få diagnosen dypt deprimert. :gråte:

Jeg er 40 nå, og det tok maaange år før jeg klarte å se sammenhengen i det. Men når jeg da såg tilbake på alle brutte kjærlighetsforhold, krangler og elendighet, kunne jeg se at 90 % av det hadde funnet sted i en premenstruell periode. Nå er det bedre, siden jeg vet hva det er, og kan informere om det.

Kroppslig: Jeg er oppblåst (ballongmage), er støl og lemster i kroppen, føler meg varm, har dundrende hodepine og det murrer i mage/rygg, er lett svimmel og uendelig trøtt. :søvn:

Jeg har andre plager (f.eks krafig tinnitus) som alltid blir myye verre i disse dagene. Jeg er 99% sikker på at mensen kommer i morgen. Da blir dagen omtrent som idag, men etter et par-3 dager er alt noenlunde som normalt igjen. Selv om plagene er ganske store, så gjør det meg ikke så mye, for jeg vet at dette går over (i motsetning til mine andre plager)

Skrevet

Før jeg begynte med p-piller hadde jeg veldig sterke smerter og kraftige blødninger.. kjente godt at det rant da jeg reiste meg opp osv (før jeg begynte å bruke tamponger.. takk Gud for at det finnes tamponger!!!) En x av meg sa at han så det på meg når jeg hadde mensen fordi jeg var så blek og så så plaget ut.

Men etter at jeg begynte på pilla blør jeg ikke så veldig mye og har ikke så veldig vondt. Bare de par første dagene kan jeg kjenne en del smerter i magen.

Men når smertene går over, tenker jeg ikke over at jeg har mensen i det hele tatt. Lever uansett som normalt.

PMS merker jeg nok fortsatt en del til ja, mest uka før mensen, men også de første mensdagene.

Skrevet

Forstår nå at jeg er heldig. :fnise: Jeg er nemlig verken plaget med PMS eller selve mensen. Har sjelden smerter, og ut over det opplever jeg aldri noen andre plager. Blir verken sur, svimmel, oppblåst eller noe slikt.

Så det er ikke akkurat noe som opptar tankene mine spesielt mye. :P

Skrevet

Når du har hatt det i 20 år så tenker du ikke over det så veldig1

Jeg får vondt annenhver gang, dvs når egget faller i høyre eggstøkk får jeg mere vondt enn når det faller i den venstre! Ellers ternker jeg ikke noe på det bortsett fra at jeg HATER det!!!!

Skrevet
Når du har hatt det i 20 år så tenker du ikke over det så veldig1

Jeg får vondt annenhver gang, dvs når egget faller i høyre eggstøkk får jeg mere vondt enn når det faller i den venstre! Ellers tenker jeg ikke noe på det bortsett fra at jeg HATER det!!!!

Edit. Eggstøkk=Eggstokk osv

Mensen er ikke gøy etter noen mnd og år - lover det! det er pyton!!!!Spesielt på ferie........

Skrevet

Har hatt mensen siden jeg var 13 og er nå 28, men fremdeles må jeg bruke smertestillende den første dagen. Har også litt småvondt og kramper på dag 2, men pleier da å stille smertene med en orgasme he he...Det hjelper kjempemye!

Gjest Gjest_caskr_*
Skrevet

Anser meg også som heldig...ante ikke at mine medsøstre ble plaget slik av mens-smerter, så jeg forstår at folk er flinke til å holde maska. Selv har jeg ikke snev av smerter og har aldri hatt.

Jeg er ganske plaget av PMS i uka før, men som en over meg skrev; når jeg vet at det bare er pms og ikke noen farligere grunn til tungsinn og giddaløshet, er det lettere å holde det ut. Det er ikke så ille at jeg ikke greier å oppføre meg normalt.

Blødningene er ekle og irriterende, men det er heller ikke så ille at det merkes på meg. Jeg har alltid holdt maska, selv om det har vært ulykke på gang. ;)

Skrevet (endret)

---

Endret av Hoppetaujenta
Gjest fragment
Skrevet

Da jeg var rundt 17 år var det helt forferdelig. Den første dagen i løpet av perioden hadde jeg kramper i magen, vondt i ryggen og til tider var jeg så kvalm at jeg kastet opp. Veldig gøy å gå på skolen sånn som det...

Jeg begynte på p-piller i håp om å få bort noe av smertene, og fordi jeg da kunne utsette og kontrollere slik jeg selv ville. Går fremdeles på Yasmin, og nå fungerer alt kjempefint. Det kan være vondt første dagen, men ikke på langt nær like fælt som det var før. Nå demper jeg smertene med Ibux, og det virker veldig bra. I tillegg har jeg kun menstruasjon fire ganger i året, noe som er fantastisk. Skulle selvsagt gjerne sluppet det helt, men det er jo også greit å vite at kroppen fungerer som den skal.

Anbefaler altså dere som sliter fælt med smerter å prøve ut p-piller dersom dere ikke har gjort det.

Skrevet
Er det slik at en går rundt og ikke tenker over det, eller sitter man og irriterer seg og plages over det til enhver tid samtidig som man prøver å holde fasaden?

Jeg for min del merker ingenting. Det eneste "bryet" med det er å skifte tampong. Å det er jo ikke så mye å klage over.

Jeg har heller aldri hatt så mye som en mensensmerte;-)

Gjest Gjest_gjesten_*
Skrevet

Misunner dere som ikke kjenner noe... Første dagen får jeg skikkelige magekramper, men de gir seg etter et par ibux og et par timer i senga. Har skjedd noen ganger at jeg har fått mensen på jobb eller skole og da har jeg bare måttet dra hjem :( Det har også skjedd at jeg har kastet opp pga smertene, men det er sjeldent heldigvis.

Hjelper veldig med p-piller, men akkurat nå går jeg ikke på pilla siden jeg sliter med å finne en som ikke gjør meg deprimert.

Også er jeg et kaos av følelser dagen før mensen. Kan begynne å grine bare jeg ser en søt hundehvalp på TV :fnise: Blør heldigvis bare tre dager, å så er det slutt.

Skrevet

Før hadde jeg ganske sterke smerter den første dagen,og noen ganger vondt andre dagen også.Så vondt at jeg ofte lå og vred meg i senga,orket ingenting.Særlig hvis jeg skulle noe spesielt den dagen var det veldig slitsomt.Og blør så man føler at man tisser på seg,og er konstant redd for flekker på klærne.Men etter jeg fikk barn har jeg ingen smerter,men har fremdeles mensen i ca.7 dager,og blør ganske mye,er iallefall glad smertene er borte.Håper det fortsetter...!

Gjest Gjest Guri
Skrevet

Da jeg var helt ung var svimeanfall helt vanlig og det skyldtes en kombinasjon av store mens smerter og jernmangel. Hos meg satt smertene i ryggen, med strålinger ned over beina - så vondt enkelte ganger at det ikke var mulig å stå oppreist.

Så fikk jeg p-piller og slapp med 3-5 dager blødning istedet for 8. Svimeanfallene forsvant men ettersom årene gikk fikk jeg mer og mer migrene, inntil på det verste mensuken var en eneste lang serie med migreneanfall. På denne tiden sluttet jeg med p-pillen og fikk satt inn hormonspiral. Dermed ingen mens og noe svakere migrene.

Etter 2 år med hormonspiral fikk jeg helt plutselig mellomblødninger, og det viste seg at jeg hadde cyster i livmoren. Spiralen ble fryktelig ubehagelig og måtte tas ut og jeg fikk på nytt p-piller mot blødningene. Dette hjalp ikke, og på slutten var det slik at jeg kunne telle de blødningsfriedagene lettere enn de med blødning. På et tidspunkt var det så ille at jeg måtte skifte tampong to ganger pr time.

Dette resulterte i seriøs jernmangel og etter nye undersøkelser ble det slått fast at livmoren måtte bort. Så i en alder av 37 år - barnløs - ble den fjernet. Jeg ble bedre øyeblikkelig og har aldri angret på det valget, selv om jeg savner barn.

Menstruasjonen savner jeg ihvertfall ikke i det hele tatt, jeg tror jeg har blødd nok for minst et helt liv med mens.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...