Gå til innhold

Feel Good boka


Ambriel

Anbefalte innlegg

På grunnlag av mitt eget innlegg, og mange av kommentarene og Pm'ene jeg fikk etterpå tok jeg initiativ til å starte denne feel good boka.

Den skal være et steg i riktig retning for oss som ikke liker tallet som vekta stopper på. Her skal vi oppmuntre, støtte, komme med tips og råd til måter å gjøre hverdagen litt enklere for oss som har et anstrengt forhold til mat. Her kan du fortelle hvor mye og hvor lite du vil, om du er overvektig eller ikke. Håper alle kan bidra til å gjøre denne boken til et sted hvor man kan finne det lille ekstra dyttet man trenger for å komme i riktig retning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ambriel: veldig bra initiativ :)

Tror vi alle kan dra nytte av en slik bok..

Her kommer min historie, i korte trekk:

Var veldig tynn som tenåring, vokste til 182 på ungdomsskolen og ble mye mobbet fordi jeg var så høy og tynn.Og spesielt fordi jeg ikke hadde pupper. Dette førte til et ekstremt fokus på kropp og selvbildet mitt var ikke særlig godt. Etter videregående hadde jeg noen "gode" år, med masse oppmersomhet fra gutter som jeg i ettetid skjønte at jeg utnyttet helt feil. Jeg søkte stadig anerkjennelse og følte at jeg økte selvbildet mitt ved å gå til sengs med de guttene jeg møtte.

Så flyttet jeg til byen og begynte å jobbe i en bransje hvor alkohol var hverdagskost. Festet gjerne 5-7 dager i uka og spiste ofte fastfood midt på natten. Dette førte jo selvfølgelig til at kiloene la seg både her og der. Og jeg fortsatte min destruktive væremåte ovenfor gutter.

Da jeg næmet meg 30 skjønte jeg at jeg måtte ut av bransjen eller over i en mer administrativ del. jeg tok noen grep som endret livsstilen min kraftig. Men når man ikke lenger er "på fylla" konstant, kommer også alle tankene og virkeligheten kan være veldig tøff. Jeg var veldig langt nede og ville helst bare være hjemme. Orket ikke å vise meg ute blandt folk, følte meg stygg og feit.

Og midt i denne perioden, møter jeg mannen i mitt liv. Han har gitt meg tilbake troen på meg selv og selvfølelsen min er på et akseptabelt nivå igjen. Samtidig så har vi tilbragt mye tid sammen hjemme med god mat og god drikke.. Så kiloene de sitter der enda. Han prøver selvsagt å overbevise meg om at jeg er fin som jeg er, men det hjelper lite hva andre sier.. I skrivende stund veier jeg 90 kilo og er som sagt 182 høy.. Har ikke vekt hjemme, men veide meg sist gang jeg var hos mamma og da fikk jeg en knekk igjen..

I morgen setter jeg i gang med sunn kost, 30 Days piller og trening. Har prøvd så mange ganger før, men jeg nekter å gi opp.. Jeg vil også ut og oppleve alt livet har å by på.. Ikke bare hjemme med på sofaen i joggebukser og store gensere..

Denne gangen SKAL jeg klare det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ambriel: veldig bra initiativ :)

Tror vi alle kan dra nytte av en slik bok..

Her kommer min historie, i korte trekk:

Var veldig tynn som tenåring, vokste til 182 på ungdomsskolen og ble mye mobbet fordi jeg var så høy og tynn.Og spesielt fordi jeg ikke hadde pupper. Dette førte til et ekstremt fokus på kropp og selvbildet mitt var ikke særlig godt. Etter videregående hadde jeg noen "gode" år, med masse oppmersomhet fra gutter som jeg i ettetid skjønte at jeg utnyttet helt feil. Jeg søkte stadig anerkjennelse og følte at jeg økte selvbildet mitt ved å gå til sengs med de guttene jeg møtte.

Så flyttet jeg til byen og begynte å jobbe i en bransje hvor alkohol var hverdagskost. Festet gjerne 5-7 dager i uka og spiste ofte fastfood midt på natten. Dette førte jo selvfølgelig til at kiloene la seg både her og der. Og jeg fortsatte min destruktive væremåte ovenfor gutter.

Da jeg næmet meg 30 skjønte jeg at jeg måtte ut av bransjen eller over i en mer administrativ del. jeg tok noen grep som endret livsstilen min kraftig. Men når man ikke lenger er "på fylla" konstant, kommer også alle tankene og virkeligheten kan være veldig tøff. Jeg var veldig langt nede og ville helst bare være hjemme. Orket ikke å vise meg ute blandt folk, følte meg stygg og feit.

Og midt i denne perioden, møter jeg mannen i mitt liv. Han har gitt meg tilbake troen på meg selv og selvfølelsen min er på et akseptabelt nivå igjen. Samtidig så har vi tilbragt mye tid sammen hjemme med god mat og god drikke.. Så kiloene de sitter der enda. Han prøver selvsagt å overbevise meg om at jeg er fin som jeg er, men det hjelper lite hva andre sier.. I skrivende stund veier jeg 90 kilo og er som sagt 182 høy.. Har ikke vekt hjemme, men veide meg sist gang jeg var hos mamma og da fikk jeg en knekk igjen..

I morgen setter jeg i gang med sunn kost, 30 Days piller og trening. Har prøvd så mange ganger før, men jeg nekter å gi opp.. Jeg vil også ut og oppleve alt livet har å by på.. Ikke bare hjemme med på sofaen i joggebukser og store gensere..

Denne gangen SKAL jeg klare det!!

:klemmer:

Jeg skal også komme igang, har begynt så smått å kutte ut godteri og brus på hverdagene, og unne meg noe i helgene. Jeg vet med meg selv at jeg klarer ikke å kutte ut brus og godteri helt, men jeg kan klare å kun ha det i helgene :) Det gjelder å sette seg realistiske mål, mål man vet at man kan nå. Setter du deg for høye mål så har du jo selvfølgelig noe å jobbe for, men man ender som regel opp med å bli skuffet fordi man ikke klarer det, også er du tilbake til "square one" igjen.

Jeg skal som sagt kutte ut brus og godteri på hverdagene, prøve å spise mindre men oftere (får se hvor lenge den varer da) og spise mer frukt :) Små men realistiske mål :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på her :jepp:

Har samme mål med ikke godis og brus på hverdager ,spise mindre måltider,men oftere (den er verst) og begynne å TRENE igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: på Ambriel som har så gode ideer.

Min historie:

Jeg har alltid hatt mye fokus på mat og ytre, mye på grunn av hvor jeg er født og oppvokst og fordi alle venninnene mine også hadde det. Det toppet seg for 2 år siden da jeg begynte å spise usunt lite og spise jeg så stakk jeg fingeren i halsen. Men så gikk det bedre, jeg fikk mer selvtillitt og fikk nye venner som har helt andre verdier i livet enn de jeg hadde før. Nå har det likevel blitt litt som for 2 år siden og det eneste jeg greier å fokusere på akkurat nå er trening og det å helst spise så lite som mulig.

Veldig vanskelig å skrive om det her, men håper å få endret syn på litt ting og tang her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Wkimsy: Kan du si om 30 days fungerer?

Mine mål er:

Spise sunt

Holde meg unna godteri og søte drikker

Trene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: på Ambriel som har så gode ideer.

Min historie:

Jeg har alltid hatt mye fokus på mat og ytre, mye på grunn av hvor jeg er født og oppvokst og fordi alle venninnene mine også hadde det. Det toppet seg for 2 år siden da jeg begynte å spise usunt lite og spise jeg så stakk jeg fingeren i halsen. Men så gikk det bedre, jeg fikk mer selvtillitt og fikk nye venner som har helt andre verdier i livet enn de jeg hadde før. Nå har det likevel blitt litt som for 2 år siden og det eneste jeg greier å fokusere på akkurat nå er trening og det å helst spise så lite som mulig.

Veldig vanskelig å skrive om det her, men håper å få endret syn på litt ting og tang her. :)

:klemmer::kline:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang vil jeg anbefale innvandrerbutikken på Helsfyr for kjøp av frukt og grønt :jepp:

Idag kjøpte jeg

- Den største agurken du kan tenke deg

- 3 tomater

- 2 bananer

- En kurv med kjempefine jordbær

- En stor pose Chillinøtter (400 gram)

- Løk

- Sukker-erter

- 3 aprikoser

- Tyrkisk Eple te

For 97 kroner bare :overrasket:

Reka: Kan ikke du poste den lista jeg nevnte for deg igår? Den "poeng-lista" eller hva jeg skal kalle det :)

:klemmer:

Endret av Ambriel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wkimsy: Kan du si om 30 days fungerer?

Signerer! Jeg har kjempelyst til å prøve den, men venter til jeg har tatt ut p-staven, for jeg tror den vil ha liten effekt nå om jeg skulle begynne med den :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på her :jepp:

Har samme mål med ikke godis og brus på hverdager ,spise mindre måltider,men oftere (den er verst) og begynne å TRENE igjen.

Så utrolig søtt bilde du hadde fått deg! :jepp:

:klemmer:

Trene står også på lista mi, har lyst til å begynne å løpe. Først skal jeg få meg gode løpesko (pga senebetennelsen) også skal jeg så smått begynne med små løpeturer. Og sykle! :jepp:

Endret av Ambriel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skrive litt mer ut utfyllende om min historie jeg også.

Helt fra jeg gikk på barneskolen har jeg vært ganske så kraftig. På det meste veide jeg 70 (!) kg, så da kan dere tenke dere selv. Man kan kanskje ikke kalle det kraftig, men feit :ler:

Da jeg begynte på ungdomsskolen bestemte jeg meg for at nå var det faan meg nok. Så jeg begynte å spise mindre og trene masse. Spiste faktisk bare grønt og kjøtt og jeg raste faktisk ned i vekt. Spiste ikke noe søt eller fet mat.

Men det som var det negative med det hele, var at jeg utviklet anoreksi. Jeg spiste mindre og mindre og trente mer og mer. Endte med at folk rundt meg begynte å kommentere at jeg ikke så frisk ut. Man så det veldig godt i ansiktet mitt. Endte opp på nesten 55kg og det var litt lite ift kroppsbygningen min.

MEn jeg klarte jeldigvis å komme meg ut av det på egen hånd og begynte å spise normalt igjen etter en god stund.

Nå variere vekten min mellom 63 og 64 kg og jeg ser sunn ut. Kunne godt ha tenkt meg å komme ned i 60 kg, men jeg vet ikke om jeg orker å slåss for det. Trives egentlig veldig bra slik jeg er nå ;)

Men jeg SKAL begynne å trene igjen til uka som kommer. Det kommer til å bli hardt, men jeg må finne saltimer jeg kan gå på tror jeg. Blir litt mer motivert da :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra med denne boka, Ambriel :)

Er også opptatt av kroppen min, men ikke på den bra måten. Blir kvalm av meg selv når jeg spiser mye, og føler meg veldig feit til tider. Men vet jo at jeg ikke er det, er 171 høy og litt under 60 kilo. Allikevel klarer jeg ikke å føle meg som det. Har bestandig vært veldig tynn og aldri lagt på meg, men i det siste har det snudd seg. Lårene har blitt større, rumpa òg, og magen - den tingen jeg var mest fornøyd med før. Føler at alt disser, og jeg forfaller. Etter mye godteri eller mat, tenker jeg på å stikke fingeren i halsen, men har bare ikke turt enda.

Har hele tiden nye tanker om å trene og spise sunt, men det varer ikke lenge før jeg sprekker. Er avhengig av godteri og god mat.

:klem: til alle andre jenter som også tenker sånn, det er ikke noe moro, men så vanskelig å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg og kjære skulle ut og gå en rundtur på 1 mil i dag, men så begynte det å tordne, lyne og regne :sur:

Så da ble det ikke trening i dag :sukk:

Bra jg jobber i barnehage, for der får jeg i alle fall nok styrketrening i tillegg til at jeg ikke sitter på rompa i mer enn 30min i løpet av en dag :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...