Min mann drikker mer....

[camilla*]

mye bra innlegget til humleblomst.

Siden jeg ikke rører alkohol så ble det alltid jeg som sitter med ansvaret for barna med evt legevakt-kjøring , feber om natten ol.

Det er et godt argument du kan bruke, men regn med motsvar. F.eks. at man kan ta taxi eller at man kan sjekke feber med en eller to øl innabords. Litt diskusjon og han forstod at det ikke er slik ting fungerer.

Håper mannen din kommer frem til det samme ts.

[Gjest ts]

Jeg synes også at man skal begrense alkohol på fest hvis man skal ha ungene dagen etter, dvs at man ikke skal ha alkoholånde og hangover når man er med barna neste dag. Og dere sender vel ikke ungene vekk hver eneste helg fra fredag til søndag for å gå ut og feste? Det ville jeg synes var forkastelig! Mesteparten av helgene (etter mitt synspunkt ihvertfall annen hver, gjerne mer) bør ungene være prioritert.

Vi fester ikke ofte. Det siste året har vi vel ikke hatt en eneste venne-kveld her hjemme. Men det går mer på at jeg ikke orker fest. Er i full jobb og siden min mann sjeldent kan begrense seg så føler jeg at ansvar for ungene dagen etter blir mitt prosjekt. Det setter en demper på fest gleden. Jo mer han drikker jo mindre drikker jeg. Dessuten gruer jeg meg mer og mer til å finne på ting som innebærer sosialt samvær og drikking. Ikke fordi han blir snøvlete hver gang, men fordi sjansen er stor for at han blir det. Jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg og da er det like greit å slippe.

[camilla*]

Vi fester ikke ofte. Det siste året har vi vel ikke hatt en eneste venne-kveld her hjemme. Men det går mer på at jeg ikke orker fest. Er i full jobb og siden min mann sjeldent kan begrense seg så føler jeg at ansvar for ungene dagen etter blir mitt prosjekt. Det setter en demper på fest gleden. Jo mer han drikker jo mindre drikker jeg. Dessuten gruer jeg meg mer og mer til å finne på ting som innebærer sosialt samvær og drikking. Ikke fordi han blir snøvlete hver gang, men fordi sjansen er stor for at han blir det. Jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg og da er det like greit å slippe.

høres ikke bra ut. Har du snakket med han om dette? - og hva sier han til det?

[Gjest Zia]

Til ts: Det finnes dessverre ingen objektive grenser for hva som er ok, og hva som er for mye. Det kommer an på hvordan drikkingen påvirker viktige aspekter av livet (familieliv, barn, jobb, økonomi), samt hvordan dine egne grenser er.

Jeg kan komme med to vidt forskjellige eksempler:

Bestefaren min har i alle år drukket to flasker øl til søndagsmiddagen (og det er alt han drikker gjennom uken). Bestemoren min synes at dette er veldig vanskelig å akseptere, og hun gruer seg nesten til hver søndag. Dette har ikke med beruselse å gjøre, da han selvfølgelig ikke blir full av disse to små flaskene, men med det at hun generelt er ukomfortabel med at det drikkes alkohol. I hennes øyne kan han nærmest betraktes som en alkoholiker.

Faren til en fransk venninne av meg drikker jevnt. Hver dag tar han en whisky til aperitiff før lunsj, og han drikker vin gjennom hele lunsjen. Han avslutter med et par glass sprit for fordøyelsens skyld. Når middagstiden nærmer seg, dvs rundt kl 19, tar han igjen et par whisky. Og det er vel unødvendig å si at han drikker en del vin til middagen, samt en del sprit etterpå. Dette er imidlertid ikke ubehagelig for andre: Han er aldri full, og der hvor han bor er det normalt at det lukter sprit av middelaldrende/eldre menn på ettermiddagen. Han blir derfor verken uglesett eller stigmatisert. Det går heller ikke ut over familielivet, da hans kone synes at det er helt normalt å drikke slike mengder alkohol.

Ut fra disse to eksemplene kan man slutte at min bestefar har et problematisk drikkemønster, mens faren til min franske venninne ikke har det. Som du ser er det altså vanskelig å definere en objektiv grense. Grensen går som sagt der hvor det blit problematisk for andre.

Ut fra det du, ts, har fortalt, er du verken resktriktiv eller prippen når det gjelder alkohol. Når du da skriver at din manns alkoholbruk er vanskelig for deg, er det høyst reelt, noe du ikke skal finne deg i, og som det - om nødvendig - må tas tak i. Du har all mulig rett til å ikke akseptere hans forhold til alkohol.