Konfirmasjonsgave

[Gjest Tulipmother]

Hei!

Til neste år skal min datter konfirmeres. Jeg har hele tiden gledet meg til den store dagen. Å gjøre dagen til noe spesielt for henne. Men nå i det siste har jeg gruet meg litt mer. Grunnen til det er gaven. Her omkring hører jeg om konfirmanter som får 10-20 000 kr. av sine foreldre. Det har ikke vi mulighet for i det hele tatt. Hva er egentlig "vanlig" at vi foreldre gir. Ønsker jo selvfølgelig ikke å gi henne mindre gave, enn andre foreldre gir sine barn, men 10-20.000 kr i tillegg til selskap osv. er jo veldig mye. Hva mener dere?

[_Nida_Michelle]

Helt sant at konfirmantene får veldig mye penger av foreldrene nå til dags.Når jeg selv konfirmerte meg for ca 4 år siden så var det stor forskjell på hva vi alle fikk fra foreldrene våres,alt mellom 5000-50000.

Kommer jo selvsagt helt ann på økonomien til hver enkelt familie.

Vanskelig og si hva som er et passelig beløp å gi,man skal jo helst ikke gi for lite,men så er det jo ikke meninga å sitte igjen med masse lån pga en konfirmasjonsfeiring....Dere må nesten se hvordan det blir etter alle utgiftene til selve festen også,der går det jo endel.Men det viktigste,noe du selv også var inne på,er jo at dere prøver og gjøre det hyggeligst mulig for henne.At dere sørger for at det blir en dag hun husker for resten av livet.

LYKKE TIL!

[Væren]

Jeg mener at det har tatt helt av!!!

Vår sønn ble konfirmert i vår, og vi diskuterte veldig mye fram og tilbake om hvor mye vi skulle gi ham. Det var penger han helst ønsket seg, så vi gav ham 3000 kroner. Mange av kameratene fikk 5000, 7000 eller 10.000 kroner av foreldrene.

Min mann og jeg var enig om at vi ikke ønsket å være med på denne "pengegaloppen" som konfirmasjonen i mange tilfeller har utviklet seg til å bli. Vi har pratet med sønnen vår om hvorfor noen konfirmanter får så veldig mye, mens andre får litt mindre. Det har med hvor stor slekt man har, og hvor mye det er tradisjon på å gi i de ulike familiene osv...

For oss er det viktig å legge vekt på andre aspekter enn bare hvor mye han greide å "håve inn" på den store dagen. Jeg tror sønnen vår har forstått dette, og han har gitt uttrykk for at han ble glad for det han fikk, både penger og gaver.

Vi har hatt en runde på dette med konfirmasjon tidligere her på KG hvis du er interessert:

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic.php?t=31557

Mitt råd til deg/dere er at dere skal gi en gave som dere har lyst og anledning til å gi, ikke fordi at det blir forventet!

Klem fra

[Seraphine]

[liv]

jeg fikk bunad. sølvet fikk jeg at besteforeldrene, tantene og onkelene mine til julen før konf. Så da ble ikke det så velig dyrt for mamma og pappa å betale bunaden..

[Joplaya]

Fikk 2000 jeg + bunad og besøket. Jeg kan ikke si jeg rynket på nesen nei. Men så er det det med å komme på skolen dagen etterpå og høre at "alle andre" fikk så mye mer...

Hva med heller å gi litt nå og i tillegg legge ved et brev/kort som sier at gaven også er lappen når den tid kommer? Da får du litt tid på deg til å spare til den utgiften?

[VesleBråka]

Jeg fikk bunad, selskap og 2 000 kr av foreldrene mine (for 13 år siden..grøss som tiden går). Jeg var svært fornøyd, og brydde meg ikke om at noen andre fikk 15 000 av sine foreldre.

Og hvis dere foreldre gir mye penger, så vær så snill og pass på så ikke pengene hives ut vinduet... moped eller noe sånt tull. Jeg brukte forresten mine konfirmasjonspenger på førerkort, og synes det er en investering for livet. Søskenbarne mitt ble konfirmert i mai iår, og han fikk 5 000 av foreldrene. Men de har ganske god råd.

[Furstina]

Jag tycker det låter som sanslöst mycket pengar. För en konfirmation...

Jag har ingen aning om vad som är vanligt här i Sverige, jag har aldrig konfirmerat mig och har inga nära släktningar i den åldern heller. Jag minns inte vad mina vänner fick i present när de konfirmerade sig, något smycke och så tror jag. Silverkors i olika varianter och... nej, jag kan inte komma på något stort. Min bästa kompis var troende Baptist och döptes vid 15 års ålder. Jag minns att jag var på en mottagning hemma hos henne men att det var små presenter, något halssmycke, en armlänk, två silverskedar och kanske någon glasvas från stora släkten.

Jag vill inte vara för kritisk men undrar bara VARFÖR man ger så stora belopp till konfirmation? Jag har ingen relation till konfirmationstraditionen så jag bara undrar.

[Gjest Poirot]

Jeg fikk diamantring av m&p. Ble skuffet. Men nå, 12 år etterpå er jeg kjempeglad.

[sommerglad]

:D Har hørt i fjor og i år at mange foreldre gir ikke gave til sin komfirmant.De betaler for hele selskapet, og nye fin klær.Kjole,bunad el dress. De jeg har hørt det fra sier og at komfirmanten syntes det er heeelt ok.

[dronning]

jeg fikk bunad,sølvet,besøket og 5000`kr av mine foreldre!!!

Var mega-happy!!! (13 år siden)

[Gjest gjesta]

Jeg blir engasjert i dette her, jeg har også skrevet et innlegg om dette før som finnes i linken til Væren.

Jeg syntes også at det tar helt av enkelte ganger! Jeg har en gutt som skal konfirmeres neste år så bunad er ikke aktuelt, men hadde jeg hatt en jente, og hadde jeg gitt henne bunad og sølv til konfirmasjonen, så hadde det vel vært unødvendig med pengegave i tillegg?

Jeg ønsker å formidle til sønnen min at penger ikke er hovedmålet med å konfirmere seg. Selvsagt blir det viktig for ham, men forhåpentligvis mer av hensyn til vennegjengen enn det han innerst inne setter pris på.

Jeg kjenner gutten min, han ser frem til festdagen, han ser frem til å være midtpunkt, til å bli gjort stas på. En slik følelse kommer ikke nødvendigvis av seg selv. Vi foreldre påvirker og er med på å bygge opp/bygge ned forventninger.

Jeg skal gå langt for å hjelpe barna mine senere i livet, også økonomisk, dersom de virkelig trenger det. Å gi en 14 åring 10 - 50 tusen i konfirmasjonsgave er ikke slik hjelp. Ikke slik jeg ser det. Etter min mening er det større gave for 14 åringen at han er oppdratt slik at han forstår og setter pris på de viktige tingene i livet, slik at konfirmasjonsdagen i seg selv er en gave.

Væren hadde mange fine og kloke tanker om dette i tidligere nevnte link. Klok værdame det der!

[Gjest Zalomine]

Jeg fikk bunaden av mine foreldre. Pluss festen (men farmor og farfar betalte maten, så mye av "festen" fikk jeg vel fra dem) Min bror fikk ny sykkel, og et pengebeløp som da brakte dette opp til det nivået min bunad kostet.

Jeg fikk ikke mye penger til konfirmasjonen, tror totalbeløpet var 5-6000. Vi har ganske stor slekt (får jo mange gaver da, men ikke så mye fra hver, det er ikke vanlig å gi så mye, dettopp fordi man skal gi til så mange) og jeg ønsket meg mest gaver jeg. Jeg fkk en del smykker og ringer som jeg har satt stor pris på, minner som varer. Ja, sølvsmykkene bruker jeg ikke så mye lengre da, men gullringene bruker jeg når jeg pynter meg. (Tror at dersom jeg får en datter skal hun få arve et sølvsmykke eller to. Mitt favorittsmykke i mange år var det jeg fikk av mamma, for det var "voksent" mens jeg hadde mange som var mer barnslige. Til konfen fikk jeg jo flere som var mer "voksen", men har jo en del til barn også, dem ser jeg ingen grunn til at ikke neste generasjon skal kunen bruke som barn (men ikke gi alt til første datter, i tilfelle vi får en til....))

Penger er ikke alt. For meg betydde penger lite, jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde fått jeg. På skolen oppdaga jeg jo at mange hadde fått mye mer, men jeg poengterte aktivt at jeg hadde fått VELDIG MYE GAVER (det er sant, jeg fikk mye gaver).

Jeg setter langt mer pris på bunaden jeg fikk av mine foreldre, enn penger jeg kunne fått. Setter langt mer pris på gullringen jeg fikk av mormor og morfar, enn penger som hadde forsvunnet ut i "ingenting". Smykker og andre gaver er MINNER, penger forsvinner.