Trenger hjelp...

[Gjest Lily1]

Problemet er som følger: jeg er 100 % ufør, og trygdet på grunn av det.

Når noen spurte meg hva jeg jobbet med, sa jeg at jeg var ufør, og jeg opplevde mange hevede øyenbryn og spydige kommentarer på grunn av det.

Derfor sluttet jeg å si at jeg var ufør, og begynte heller å si at jeg var hjemmeværende.

Men det var da visst faktisk enda verre enn å være ufør...

Så nå lurer jeg på, når noen spør meg hva jeg jobber med, hva skal jeg svare?

Jeg kan ikke svare at jeg er ufør, og ikke at jeg er hjemmeværende fordi jeg gidder ikke lenger forsvare meg...

Jeg har lurt på å si at jeg er sofatester, støvforsker, eller lignende men det virker så tamt.

Noen som kan foreslå en yrkestittel (som ikke virker som en rød klut på andre) som jeg kan bruke?

[Gjest Gjest]

Jeg ville fortsatt å fortelle det som sant er jeg.

Det er da ingenting å skamme seg over?

Om andre gir deg intrykk av at de mener du er mindre verdt syns jeg du skal heve deg over det. Og kanskje øve inn en spydig kommentar tilbake. Det er faktisk INGEN som har noe med det faktum at du ikke er i stand til å arbeide!

Jeg er ikke ufør selv men min svigermor er det, så jeg vet alt om hvor vanskelig det kan oppleves å ikke kunne jobbe. Å føle seg litt utenfor samfunnet pga stigmatiseringen som følger med. Å i tillegg ha en usynlig lidelse er ikke med på å gjøre det lettere...

Jeg føler med deg, men det er vel en heller kortsiktig løsning å lyve. Jeg ville heller øvd inn en litt spydig kommentar tilbake til de som er spydige mot deg.

Lykke til

[Gjest Lily1]

Jeg har ikke tenkt å lyve, men tenkte heller på en omskrivning av "yrkestittel", en litt spenstig måte å si "ufør og hjemmeværende" på...

Jeg skammer meg ikke over å være ufør og hjemmeværende, men jeg er så utrolig lei av å måtte forsvare meg hele tiden.

[Gjest Gjest]

Forsvare deg? Hva slags frekke folk er det du er borti? Er du sikker på at du MÅ forsvare deg, eller FØLER du at du må forsvare deg? Kanskje skammer du deg litt selv?

Jeg er i ferd med å gå gjennom prossessen for å bli midlertidig utfør... Men da 50%. Jeg sier det som det er, og har ikke fått noen sure/stygge kommentarer av det. Man kan ikke noe for at man er syk. Men om jeg hadde fått noen sure kommentarer hadde jeg ikke nølt med å si: - Hva mener du med det? (Og inni meg hadde jeg tenkt: Føkk ju!)

[Gjest Lily1]

Selvfølgelig må jeg ikke forsvare meg, men jeg føler at jeg må det når jeg får kommentarer som: "jammen, du er da alt for ung til å gi opp. Kom deg ut i arbeid, få noe annet å tenke på enn deg selv, så skal du se at du blir frisk igjen!" når jeg sier jeg er ufør. (og det sier de før de vet hvorfor jeg er ufør)

Den enkleste kommentaren jeg har fått er også den mest megetsigende: "så du er en av dem ja..."

En annen "favoritt" er: "Det finnes vel en eller annen jobb du kunne klart? Jeg synes ikke det er rett at jeg skal jobbe vettet av meg for at du skal få penger for å ligge hjemme og sløve på sofaen?"

Endret 2. august 2008 av Lily1

[Vera Vinge]

Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor frekke folk er. Jeg har ingen gode råd, men jeg ville syns det var vanskelig å skulle lyve hver gang man treffer folk.

Hvis man er i en sosial sammenheng, f.eks. på en fest, hvor man gjerne har overfladiske samtaler med folk man ikke kjenner, kan det nok være vanskelig å vite hva man skal snakke videre om når noen sier at de er uføre, så noe av det kan kanskje være ting man sier fordi man ikke helt vet hva man skal si. Men jeg ville da aldri ha begynt å gi gode råd til en jeg ikke kjenner eller si noe om hvorvidt vedkommende er en snylter eller ei.

[Gjest K.I.]

Selvfølgelig må jeg ikke forsvare meg, men jeg føler at jeg må det når jeg får kommentarer som: "jammen, du er da alt for ung til å gi opp. Kom deg ut i arbeid, få noe annet å tenke på enn deg selv, så skal du se at du blir frisk igjen!" når jeg sier jeg er ufør. (og det sier de før de vet hvorfor jeg er ufør)

Den enkleste kommentaren jeg har fått er også den mest megetsigende: "så du er en av dem ja..."

En annen "favoritt" er: "Det finnes vel en eller annen jobb du kunne klart? Jeg synes ikke det er rett at jeg skal jobbe vettet av meg for at du skal få penger for å ligge hjemme og sløve på sofaen?"

Nå treffer jeg ikke så mange folk, men jeg vet hvordan det der føles, for når jeg en sjelden gang våger meg utpå, så er det sånn det blir.

Jeg er ikke ufør fordi jeg har lyst, men det virker som om det er det folk tror. Og alle føler selvsagt at det er deres penger jeg får, der jeg "ligger på sofaen og sløver mens andre må jobbe". Siden jeg ikke er fysisk syk, så er jeg bare lat. Siden jeg er ung så har jeg nok bare gitt opp.

Det hjelper ikke på selvtilliten akkurat.

[The Kitten]

Problemet er som følger: jeg er 100 % ufør, og trygdet på grunn av det.

Når noen spurte meg hva jeg jobbet med, sa jeg at jeg var ufør, og jeg opplevde mange hevede øyenbryn og spydige kommentarer på grunn av det.

Derfor sluttet jeg å si at jeg var ufør, og begynte heller å si at jeg var hjemmeværende.

Men det var da visst faktisk enda verre enn å være ufør...

Så nå lurer jeg på, når noen spør meg hva jeg jobber med, hva skal jeg svare?

Jeg kan ikke svare at jeg er ufør, og ikke at jeg er hjemmeværende fordi jeg gidder ikke lenger forsvare meg...

Jeg har lurt på å si at jeg er sofatester, støvforsker, eller lignende men det virker så tamt.

Noen som kan foreslå en yrkestittel (som ikke virker som en rød klut på andre) som jeg kan bruke?

Jeg ville vært ærlig. Det er bedre det enn å bli tatt i en løgn.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest antigartner]

Jeg hørte en gang en trygdet som svarte "Jeg er syk, men det synes ikke utenpå."

Jeg vet ikke om den uttalelsen passer for deg, men der og da var det i alle fall ingen som stilte spørsmål om/ved vedkommendes eventuelle restarbeidsevne.

En annen ting som kanskje går an å si, er "Det er ingen ting jeg heller vil, enn å jobbe."

Jeg synes ofte at det å kalle en ting noe annet (f.eks sofatester eller støvforsker) blir å rakke ned på seg selv. Du skal ikke behøve å unnskylde deg for at du er trygdet.

[Gjest Gjest]

Det beste er jo om du kan si sannheten, og heve deg over folks frekkheter. Hvis ikke det går kan du kanskje begynne på et brevkurs på nki og aldri bli ferdig med det. Så kan du kalle deg evig student

[Gjest Bellatrix]

Jeg er også ufør, og hater spørsmålet om hva jeg jobber med.

Som regel er jeg ærlig og sier det som det er, men det hender at jeg sier at jeg jobber med å ta vare på meg selv. Jeg har også tenkt tanken på å si at jeg er helsearbeider. Den kan tolkes som at jeg er sykepleier eller lignende, men når jeg bruker livet på å ta vare på egen helse så er jeg da helsearbeider?

[Gjest StockDama]

Nå er ikke jeg ufør, men jeg får meg ikke jobb. Søker og søker og søker, på alt fra vaskejobber, butikk, lager osv. Får nada, vært på jobbsøkerkurs, på praksis opptil flere ganger. Fortsatt nada.

Når folk spør hva jeg jobber med, og jeg sier at jeg går på sosialen, så får jeg også de berømte hevede øyenbrynene.

"Du kan jo bare søke på en jobb??"

...jah...for det gjør jeg jo ikke allerede.

"Men det er så stort behov på arbeidsmarkedet nå!"

joda, om man har utdanning som lærer, doktor, advokat eller dommer.

"Du søker sikkert på stillinger som er for de med høy utdannelse, prøv noe mer vanlig"

For vaskedame og lagermedarbeider krever slik en høy utdannelse. Eller å stå i kassa..

Fikk mye pepper før, men etter jeg begynte å fortelle at jeg er schizofren så har folk holdt kjeft. Det setter de litt på plass, samtidig som jeg ikke trenger å lyve.

[Gjest Lily1]

Jeg er også ufør, og hater spørsmålet om hva jeg jobber med.

Som regel er jeg ærlig og sier det som det er, men det hender at jeg sier at jeg jobber med å ta vare på meg selv. Jeg har også tenkt tanken på å si at jeg er helsearbeider. Den kan tolkes som at jeg er sykepleier eller lignende, men når jeg bruker livet på å ta vare på egen helse så er jeg da helsearbeider?

Helt enig, du er en "helsearbeider".

Jeg har også tenkt på å si at jeg jobber med (egne) barn og (egen) helse, men det blir ikke til at jeg gjør det...

Jeg er bare så lei av å møte slike nedlatende holdninger fra mennesker som knappest vet navnet mitt!

[Gjest Miss Antrop]

Det du trenger er coping-strategier for å føle at du ikke blir tråkket på og ikke kan hevde deg selv.

"jammen, du er da alt for ung til å gi opp. Kom deg ut i arbeid, få noe annet å tenke på enn deg selv, så skal du se at du blir frisk igjen!"

"Det hadde nok vært bra om jeg kunne komme meg ut i arbeid igjen ja."

"Jo, det er nok lurt å ha mer å tenke på en bare seg selv og sine plager"

"så du er en av dem ja..."

Hvem da?

"Det finnes vel en eller annen jobb du kunne klart? Jeg synes ikke det er rett at jeg skal jobbe vettet av meg for at du skal få penger for å ligge hjemme og sløve på sofaen?"

Nei, det skjønner jeg du syns er provoserende. Jeg er heller ikke spesielt glad for å betale skatt. Men jeg er veldig glad for at jeg får støtte.

Det burde vært et eget Coping-forum for utsatte, slik at de kunne få muligheter til å forsvare seg, eller rettere sagt, bruke utsagn slik at de ikke forsvarer seg mot holdninger en blir møtt med av rasshøl og uvitende idioter i hverdagen.

Det er ikke bare uføre som blir konfrontert med slik. Det gjelder også f.eks utlendinger. "hvis du ikke er fornøyd, kan du jo bare reise hjem"

Narkomane "nå var du jo tørrlagt, du skulle ha visst bedre enn å begynne igjen"

Leger "du er en sånn vanskelig pasient du, du kan jo ikke sitte her å tro at du vet nok til å stille spørsmål som jeg kan tolke kritisk? Hvordan våger du angripe min autoritet"

Politi: "du kjørte på rødt lys og slikt går ikke an. Nå burde du være lei deg. Alle som bryter lover må være lei seg, skamfulle, og love bot og bedring."

TV-geriljaen: "du må la oss komme inn for å kontrollere. siden du ikke har TV, så er det vår rett til å bryte oss inn i hjemmet ditt for å kontrollere.

Helsemafiaen: "du burde kanskje prøve med en salat? du har da ikke noen rett til å være misfornøyd med kroppen din når du spiser en bolle? Det går jo ikke an. (akkurat som om disse menneskene selv bestemmer når de blir sultne og får lyst på noe godt. Og nei, jeg er ikke tykk. Jeg løper.)

Osv osv.

Det er en krig. Ta vare på deg selv.

[Gjest Lily1]

Det du trenger er coping-strategier for å føle at du ikke blir tråkket på og ikke kan hevde deg selv.

Det burde vært et eget Coping-forum for utsatte, slik at de kunne få muligheter til å forsvare seg, eller rettere sagt, bruke utsagn slik at de ikke forsvarer seg mot holdninger en blir møtt med av rasshøl og uvitende idioter i hverdagen.

Det er ikke bare uføre som blir konfrontert med slik. Det gjelder også f.eks utlendinger. "hvis du ikke er fornøyd, kan du jo bare reise hjem"

Narkomane "nå var du jo tørrlagt, du skulle ha visst bedre enn å begynne igjen"

Leger "du er en sånn vanskelig pasient du, du kan jo ikke sitte her å tro at du vet nok til å stille spørsmål som jeg kan tolke kritisk? Hvordan våger du angripe min autoritet"

Politi: "du kjørte på rødt lys og slikt går ikke an. Nå burde du være lei deg. Alle som bryter lover må være lei seg, skamfulle, og love bot og bedring."

TV-geriljaen: "du må la oss komme inn for å kontrollere. siden du ikke har TV, så er det vår rett til å bryte oss inn i hjemmet ditt for å kontrollere.

Helsemafiaen: "du burde kanskje prøve med en salat? du har da ikke noen rett til å være misfornøyd med kroppen din når du spiser en bolle? Det går jo ikke an. (akkurat som om disse menneskene selv bestemmer når de blir sultne og får lyst på noe godt. Og nei, jeg er ikke tykk. Jeg løper.)

Osv osv.

Det er en krig. Ta vare på deg selv.

Det er en god ide å vri deres kommentarer tilbake til dem selv... kanskje jeg en gang blir kjapp nok i tankegangen til å greie det... men vanligvis blir jeg så tatt på senga av slik frekkhet, at jeg ikke kommer på hva jeg burde ha svart før en time etterpå.

Og at det er en "krig" begynner jeg å innse nå!

I en annen tråd her, blir mange (blant annet trygdede) karakterisert som tapere.

Og brukere henger seg på debatten for å forklare hvorfor det finnes så mange av dem (oss tapere) på norske internettforum!

Ingen av dere som har svart har stilt spørsmålstegn ved bruken av ordet "tapere", noe jeg tolker dithen at dere er enige med trådstarter som sier at bl.a trygdede er tapere. Takk for den!

Og likevel lurer dere på hvorfor jeg ikke ønsker å si at jeg er ufør (og trygdet)...

Endret 3. august 2008 av Lily1

[Snuppeguri]

Jeg har også hatt problemer med å svare på spørsmål om hva jeg jobber med. Jeg er 50 % ufør. Ønsket mitt er å kunne jobbe 100 %, men det klarer jeg ikke pr. i dag. I tillegg er det kjempevanskelig å få jobb i den resterende 50 % da de fleste intervjuere spør om helsen.....Og da forsvinner jeg ut av kampen. Og det selv om jeg forsøker å male det så rosenrødt som jeg bare klarer.

En av de beste kommentarene jeg har fått er "ååå....så heldig du er som slipper å jobbe 100 %"?!?!?! Er det mulig å være mer tett i pappen??? De som ØNSKER å bli uføretrygdet tror jeg ikke har noen annen grunn til å bli ufør annet enn latskap....Ingen ønsker vel å bli trygdet???

[Gjest StockDama]

En av de beste kommentarene jeg har fått er "ååå....så heldig du er som slipper å jobbe 100 %"?!?!?!

Joda, kjempe heldig som får leve på fattighetsgrensa..

[Snuppeguri]

Joda, kjempe heldig som får leve på fattighetsgrensa..

Jepp. Men det er jo ikke så viktig. Jeg SLIPPER jo å jobbe 100 %

[Gjest Lily1]

Men ingen av de som synes jeg er så heldig vil bytte med meg hvis jeg spør dem... "go figure".

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tenkt å lyve, men tenkte heller på en omskrivning av "yrkestittel", en litt spenstig måte å si "ufør og hjemmeværende" på...

Jeg skammer meg ikke over å være ufør og hjemmeværende, men jeg er så utrolig lei av å måtte forsvare meg hele tiden.

Jeg kjenner en som pleide å si at han var Ferieforsker med master i fritid!

Si at du er livsnyter da, vel! Eller husmor! Eller millionoksånær, så du slipper å jobbe!