Hvor viktig er utdannelse for deg?

[Gjest Janna]

Synes du det er viktig å få deg en utdannelse?

Hva motiverer deg for en utdannelse; er det at du skal trives med jobben du senere vil ha? Lønna? Sysselsettingsmulighetene?

Jeg har ENDA ikke funnet ut hvilken utdannelse jeg vil ta... Har satt en personlig frist for meg selv til jeg fyller 24- da skal jeg begynne å studere.

Snuser litt på markedsføring, bedriftsøkonomi og sånne ting... Sikkert lange og vanskelige studier, men interessant og lønnsomt område.

Hva var det som gjorde at du valgte/skal velge som du gjorde/gjør?

[Helena]

Grunnen til at det aldri har vært aktuelt for meg ikke å ta utdannelse er at det fleste jobbene man får da kan være svært rutinepreget og lite utfordrende.

Det er selvfølgelig rutinepreg i alle jobber, men mulighetene for variasjon er større hvis du har en jobb som krever at du har spesiell kunnskap. Sommer- og ekstrajobbene jeg har hatt kunne jeg aldri tenkt meg å ha hele livet.

Skal bli sivilingeniør jeg.

[Joplaya]

Utdannelse + en jobb en trives i = god helse fysisk og psykisk

Jeg utdanner meg som barnevernspedagog. Fordi jeg "alltid" har hatt lyst å jobbe med barn og unge (og voksne) som har det mer eller mindre vanskelig i livet sitt. For meg er lønn uvesentlig (selvfølgelig nødvendig, men jeg velger ikke utdannelse etter hva slags lønn det vil gi meg senere). Jeg vil ha utdannelse og jobb innen noe som gir meg mer enn penger og trygghet. Jeg ønsker å gjøre noe betydningsfullt for enkeltmennesker, føle at jeg gir mening og hjelp til andre. Selvfølgelig vil jeg også slite innen denne type yrker, kan ikke bare legge fra meg jobben kl 1600. Kommer nok litt an på hva slags jobb jeg vil få meg etter utdannelsen, men i løpet av min arbeidskarriere vil jeg nok ha vært innom en del av de ulike mulighetene.

Vil i grunnen ha en jobb der jeg føler jeg trengs. En jobb som gir meg mye mer enn penger - både bekymringer og gleder.

[Gjest Tristessa]

Jeg vil ha utdannelse innen noe som betyr noe for meg, og som jeg vil kunne ha glede av utenom jobben. For meg er en vaskejobb totalt utelukket som yrke i "voksen" alder, rett og slett fordi jeg ikke føler at det er det helt store å drive med. Mine foreldre har sikkert mye å si på min holdning til utdannelse, fordi de selv har mangfoldige års høyere utdannelse. Som elev er jeg seriøs, og får gode karakterer. Men jeg ser ikke på meg selv som en nerd heller. Greit nok, jeg leser mye og får et kick av å gå på gode museum, men jeg ser ikke helt på det som et problem. Noen synes kanskje jeg er sær, men tro meg - jeg synes de som ser på Momarkedet er enda særere.

Kort og greit sagt er utdannelse alfa og omega for meg, og jeg har ikke sansen for halvt gjennomførte mellomfag eller enda verre; ikke gjennomført vgs. Det kan sikkert høres aldeles brutalt ut, men jeg forstår ikke helt hva som går gjennom hodene på mennesker når de kutter tråden helt.

[*Lillian*]

Synes du det er viktig å få deg en utdannelse?

Nja, både og. Det kommer helt an på hva man har lyst å jobbe med i fremtiden. Det er ikke alle yrker man trenger utdannelse for å få. Samtidig er det flere og flere yrker som vil ha utdannede mennesker, mens andre steder vil de heller ha folk med erfaring enn med utdannelsen. For meg personlig, så tenkte jeg aldri over det om jeg ville ha en utdannelse eller ikke. Jeg skulle gå videregående uansett, jeg, og hadde ingen andre planer eller ønsker for meg selv. Noe friår var heller ikke i mine tanker da jeg var ferdig med ungdomsskolen.

Hva motiverer deg for en utdannelse; er det at du skal trives med jobben du senere vil ha? Lønna? Sysselsettingsmulighetene?

Det som motiverte meg med utdannelsen jeg valgte (barne- og ungdomsarbieder) var vel at da jeg skulle begynne på videregående så var det dette jeg ønsket å jobbe med, og jeg visste det var behov for flere i barnehager. (dette har snudd seg der jeg kommer fra, men her jeg bor nå er det fortsatt masse behov for folk i barnehagene.) Hadde jeg gått ut fra lønn hadde jeg nok aldri valgt å bli barne- og ungdomsarbeider, til det er det for dårlig betalt.

Hva var det som gjorde at du valgte/skal velge som du gjorde/gjør?

Egentlig ville jeg gå musikk, dans og drama - men der jeg skulle gått på videregående hadde de ikke dans som var mitt utgangspunkt. Du måtte spille et instrument, pluss ha et instrument til eller sang som biinstrument. Siden jeg verken kan spille eller synge, så ble det plutselig ikke aktuelt for meg. Derfor falt det på andre valget, som var GK HS og deretter VK1 BU. (så to år som lærling)

I ettertid så har jeg jo sett at jeg har valgt ganske riktig, jeg trives i jobben og er veldig glad for å få ta en så stor del i alle disse skjønne barnas liv. Men samtidig merker jeg at dette er nok ikke det yrket jeg vil ha til jeg blir pensjonist. Jeg har lyst å prøve noe annet. Da kunne jeg tenkt meg noe innen økonmi, regnskap, sekretær eller lignende. Hadde vært litt spennende med en slik jobb også, et lite ekstra pluss må jo være at det må være en sann fryd å kunne pynte seg på jobb! Det er liksom ingen vits i det når du jobber i barnehage, mens jobber du på et kontor kan du (og må noen steder) pynte deg hver dag. Det som er så synd er at du må nå ha utdanning i de aller fleste tilfeller for å kunne få en slik jobb. Jeg vet med meg selv at jeg kommer aldri til å ha verken lyst eller råd til å sette meg på skolebenken igjen. Så da blir jeg vel gammel og grå i barnehage likevel, tenker jeg...

Lillian

[Gjest Lea]

Jeg er av de som ikke har noe særlig utdannelse. har 3-årig almennfag og et år på folkehøgskole.

Mine holdninger til utdannelse er jeg litt usikker på selv. De som VET hva de vil bør selvfølgelig ta sikte på dette, men jeg har aldri visst hva jeg vil jeg . Dvs. jeg vil så mye, men ikke så lenge om gangen.

Har skaffet meg en del yrkeserfaring og har tatt en drøss med kurs, så jeg har da litt å slå i bordet med. Om jeg plutselig finner ut at jeg vil ha utdannelse, så skal jeg alltids klare å sette meg på skolebenken igjen, selv om jeg skulle være 40 år.

For meg er ikke lønn så viktig. Selvsagt skal jeg tjene nok til å overleve, men jeg setter miljø og interesse høyere enn lønn. Tar heller en dårlig betalt jobb som er interessant enn en godt betalt jobb som ikke interesserer meg.

Stort sett har jeg fått jobber gjennom bekjente og har vel kommet lenger enn jeg hadde håpet på. Jeg har venner/bekjente på samme alder som meg, som fortsatt studerer og har gjort det helt siden videregående. Ofte har de skiftet retning opp til 3 ganger og har et enormt studielån, leier en leilighet og sliter med dårlig økonomi. Jeg har tatt den andre veien jeg. Jobber, eier mitt eget og har vel egentlig god økonomi.

Jeg forsvarer ikke meg selv og mine valg. Dette var det riktige for MEG, ettersom jeg ikke får bestemt meg. Mens andre har gjort det riktige for DEM, ettersom de vet hva de vil bli når de blir voksne .

[Gjest Janna]

jeg har ikke sansen for halvt gjennomførte mellomfag eller enda verre; ikke gjennomført vgs. Det kan sikkert høres aldeles brutalt ut, men jeg forstår ikke helt hva som går gjennom hodene på mennesker når de kutter tråden helt.

Enig med du. Men det finnes enkelte, som meg, som måtte kutte deler av vgs pga andre ting, f.eks sykdom. Det gjør jeg noe med nå, ved å lese som privatist. Utdannelse skal jeg ha.

jeg vil så mye, men ikke så lenge om gangen.

Da var det sikkert lurest at du har gjort som du gjorde! Alle trenger ikke gå samme vei.

[Gjest Janna]

et lite ekstra pluss må jo være at det må være en sann fryd å kunne pynte seg på jobb!    

Du er lik meg der. Jeg vil også ha en jobb der jeg kan kle meg i det jeg selv vil, og pynte meg litt. (Altså ikke jobb der jeg må ha uniform)

Det er merkelig det der, men alle de små tingene betyr mye!

[Gjest Étoile]

Utdannelse er kjempeviktig for meg, mye av grunnen til det er nok at begge mine foreldre har høyere utdannelse. De har alltid oppmuntret meg til å gjøre det bra på skolen og velge utdannelse etter mine egne ønsker.

Når det kommer til min egen utdannelse (som jeg for øvrig er langt fra ferdig med) er ikke det viktigste for meg hva jeg BLIR, jeg tenker lite på hvilken type jobb jeg muligens vil kunne få i fremtiden. Det som betyr noe for meg nå er hva jeg lærer på veien. Om jeg en gang i fremtiden får en jobb som er helt forskjellig fra det jeg driver med nå, er det bare fint for jeg har sikkert lært utrolig mye og utviklet meg på veien. Foreløpig har jeg ihvertfall ikke noe hastverk med å bli ferdig utdannet...

[Isabel]

For meg er utdannelse rimelig viktig ja.

Den er på en måte porten til resten av livet, og jeg håper å få arbeidet med noe som jeg først og fremst har LYST til. Så kommer pengene har lyst til å tjene på det og da.

Vil glede meg til å gå på jobb.. Har enda ikke funnet ut hva jeg skal studere og bli til slutt.. Jordmor og pilot er det "nye" nå da, men har et par år på å bestemme meg enda

[Ingeborg]

Utdannelse er kjempeviktig for meg, av flere grunner. For det første har jeg alltid likt å tilegne meg ny kunnskap, jeg er dødsnysgjerrig og lurer alltid på hvorfor ting er som de er. Å ikke ta masse utdannelse har vært uaktuelt, uten at jeg egentlig tenkte over problemstillingen en gang. For det andre fungerer utdannelsen som en inngangsport til det jeg har lyst til å ha som yrke (nysgjerrige meg måtte selvsagt bli journalist). Og nå fungerer det som enda mer kompetanse, grunnleggende kunnskap som gjør det lettere for meg å orientere meg videre i den verdenen jeg møter utenfor stuedøra - spesielt i yrket mitt.

[Theolina]

Jeg har studert it i 3 år nå.. (og har masse lån)

Var vel interesse som fikk meg til å begynne. Men nå er jeg ganske usikker på om det er det jeg egentlig har lyst til å drive med. Er jo sinnsykt vanskelig å få jobb for tiden også.

Jeg anbefaler iallefall å vente med å begynne på en utdannelse til du vet hva du vil bli. Det dummeste er å hoppe på en høyskoleutdannelse rett etter vgs bare for å bli fort ferdig (og begynne å jobbe, tjene penger, få barn +++)

[Gjest Diva]

Utdannelse betyr svært mye for meg, og er en av grunnstenene i mitt liv.

Jeg har fra før av helsesekretærutdannelse og har litt erfaring innen yrket, og jobber i ferier o.l. som det nå.

Ellers tar jeg sikte på ingeniørutdannelse da jeg for det første er svært interessert i teknologi, industri og vitenskap, og for det andre så kommer jeg til å tjene mye mer enn de grunnleggende 215.000 som helsesekretær.

Dessuten så har jeg langt flere muligheter som ingeniør. Jeg kan ta siv.ing / dr.ing / bli professor. Eller bli brannkonstabel (noe jeg svært gjerne vil) eller starte rådgivende ingeniørfirma, og mye mer.

Jeg liker å ha flere ben å stå på, og jeg liker å lære om ting som jeg finner interessant og aktuelt. Synes det er viktig med en utdannelse, så lenge man finner ut hva man vil, og streber etter dette målet. Er man viljesterk og vil det godt nok, så kan man få til det meste. Men det krever hardt arbeid og mye slit. Tror belønningen blir bra

[Gjest Anonymous]

Fordi jeg er vanskelig og sær og ikke hører til de på gulvet som alltid kritiserer ledelsen..og livet generelt.

[Tigerpia]

Synes utdannelse er veldig viktig. Ikke bare for å komme seg opp og frem, men også for egen selvfølelse. For meg er det viktig å få en utdannelse og jobb jeg vil trives og utvikles i. Penger spiller også en rolle. Ønsker gjerne mye ansvar, og uten utdannelse stiller man svært svakt.

Kan nok være vanskelig å velge når man er ung, men om man føler man valgte feil og ønsker å starte på en helt ny utdannelse vil jo ikke den gamle være bortkastet. Erfaringene er jo der, og det er jo det som gjør man til den personene man er

[Gjest Zalomine]

For meg var det naturlig å ta en høyere utdannelse fordi jeg "alltid har hatt hode for tall" helt siden jeg trudde jeg hadde oppfunnet en ny måte å telle på i en alder av 3-4 år. Ikke min feil at noen hadde funnet den opp før, og kalt den 2-gangen....

Jeg er utdannet siviløkonom, rett og slett fordi jeg liker tall og regnskap og den slags arbeide. Men, jeg jobber som, nevnt over her som noe man ikke vil, vaskehjelp. Det er ikke noe morro, og det var jo for å slippe slikt at jeg tok utdannelsen, men dette er en overgangsfase, det vet jeg jo, men duuuuuu så kjedelig det er!

Ja, faktsik ser jeg også på det som en bonus å kunne "pynte" seg på jobb. Å slippe uniform er nå en ting, men å slippe å gå i klær man ikke trives med å vise seg offentlig i, det er viktigere for meg. Jeg må lete frem klær jeg hadde lagt bort. Nemlig, pene sorte busker med og uten press, lekre topper og skjorter, høyhelte sorte sko og gullringer/smykker passer ikke helt sammen med gummihansker.... Jeg ahr lett frem dongribukser jeg hadde forlagt (joda, jeg brukte dongribukser før også, men nå bruker jeg BARE det) og brukte lenge ei fleecejakke som opprinnelig var til å gå på ski i! (Senere har jeg anskaffet ei anna jakke som i det minste ser litt bedre ut, men fortsatt ikke noe jeg "går ut i", privat) jeg har funnet frem sko jeg ikke har brukt på 4-5 år (foten min er fortsatt like liten så det er ikke noe problem) og nesten sluttet å bruke smykker.

Tenk, en jobb der jeg kan ha på meg klær jeg trives i....

Men, jeg valgte ikke økonomi pga lønnsmuligheter eller sysselsettingspotensiale (da jeg begynte ble jo siv.øk'e generelt tilbudt 3-4-5-6 jobber innen avlagt eksamen, men da jeg var ferdig endte de fleste emd å studerer videre eller ta ventejobber.

Jeg valgte en utdannelse fordi jeg ville det, og jeg valgte utfra interesser (akkurat nå tenker jeg mye på om jeg bude gått noe som jeg kunen jobbe i en barnehage, for nå er det det jeg har lyst til (sikkert fordi jeg er babysyk) men innerst inne vet jeg at jeg valgte rett. Dog, hadde jeg nå bare klart å få en jobb da!!!!

[Ylvalin]

At jeg skulle studere visste jeg fra jeg var liten. Alle i min familie har høyere utdannelse, så jeg vurdert aldri å ikke gjøre det. Det var aldri noe press, mer slik at det ble lagt til rette for at jeg kunne ta en høyere utdannelse uten å bekymre meg så mye for økonomi f. eks.

Yrke og utdannelse er viktig. Leser man "jubilantannonsene" i Aftenposten blir det neste litt for mye. Om man så fyller 95 er Hansen likefullt høyesterettsdommer selv om han har vært pensjonert i 30 år.

For meg er min partners utdannelse også viktig. Jeg har opplevd menn som har vært interessert helt til de spør hva jeg jobber med. Det er tydelig de har fått et akutt tilfelle av mindreverdighetskompleks. Jeg synes heldigvis ikke en mann som kjører colalastebil er noe kupp.

[Gjest Minnie Emmerdale]

For meg var det aldri noen tvil om at jeg skulle utdanne meg til noe- selv om det tok tid å finne ut hva jeg ville har jeg aldri angret på mitt valg. Jeg kommer fra en familie som verdsetter utdannelse høyere enn mann & barn før fylte 30 år (heldigvis) og min omgansgkrets er også i stor grad preget av akademikere og folk med høy utdannelse så dette har nok også påvirket meg i riktig retning.

Minnie

[Gjest Anonymous]

Hei Vinga. Svaret på hovedspørsmålet ditt er et klart JA. Jeg synes utdannelse er kjempeviktig, og det var aldri aktuelt for meg å ikke studere etter videregående. I dag er jeg journalist - et yrke jeg drømte om allerede da jeg var 14 år - og det gir meg god selvfølelse å vite at jeg har klart å nå et av målene jeg hadde satt meg.

Hvorfor utdannelse er så viktig?

- For å få en jobb som er spennende og interessant. De fleste jobbene du kan få rett etter russefeiringa er kjedelige. Jeg gleder meg (nesten alltid) til å gå på jobb. Ingen dager er like, og det er alltid utfordringer.

Penger er ikke en hovedgrunn. Men det kommer jo greit med å tjene godt.

Hvis jeg skjønner deg rett har du ikke prøvd deg som student ennå. Da kan jeg jo si at en annen fordel med utdannelse er rett og slett at det er gøy å studere. Studentlivet kan være veldig moro, og er absolutt verdt å få med seg.

[Molanya]

Utdannelse er for meg veldig viktig.

Det er for meg, for tiden om ikke annet, hovedpoenget, mens alt annet kommer i tillegg.

Motivasjon er blant annet økonomi (= selvstendighet), sysselsetting (for min egen del - at jeg har noe å gjøre), utfordringer osv.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er så stress av den grunn - å bestemme seg.

Dessuten så trenger du jo ikke å jobbe med det samme i 40 år.