Single på stranda...

[Gjest Gjest]

når man er i sin beste alder og d'unge herrer med stramme kropper, lett solbrune dukker opp i all sin prakt. Man kan jo ikke akkurat hive seg over dem heller. Man kan bli smårar av mindre.

På den annen side dukker det også opp mer realistiske sikleobjekter, les: (mer) passende alder, kjekk å se på og tilsynelatende alene. Men hvordan komme i kontakt? Jeg merker at jeg har veldig sperre for det. Greit, man kan alltids spørre om solkrem, fyr (røyker ikke, så den utgår) etc, men hvordan finne ut om det er noe vits? Føler at stranda blir en lite sosial sone der det ikke er naturlig å mingle eller gå bort til noen, kan snakkes ved vannkanten og ved kiosken, men liksom ikke når alle ligger pent og pyntelig på hvert sitt håndkle med musikk i øra eller en bok. What to do? :klø:

[Gjest Gjest]

Badeball

Ooops!

[Gjest Gjest]

Enig, stranda er vanskelig. I andre settinger kan man prøve seg med lengre blikkontakt, på stranda blir man stalker og slesking av slikt

I år og i fjor var det en 5-6 ganger på strandog i park der jeg (som mann) tenkte "hun der ser trivelig og smart ut, hun går jeg bort og snakker litt med". En stunds nøling gikk (ikke helt lett det der), og hver eneste gang dukket det etter hvert opp noe som tydeligvis var kjæresten. Jeg mistet motet! Har droppet tanken nå.