Samvær

[Brunhilde]

Og takk for svar fra dere andre. Er fint å høre om andres erfaringer rundt dette. Synes det er så vanskelig å vite hva som er best for barnet.

Det er veldig vanskelig, og jeg ser så tydelig at du prøver å gjøre det som er best for barnet ditt. Skulle ønske jeg kunne gi deg et fasitsvar, men jeg har det ikke, det eneste jeg har er erfaring - men det er jo litt, det også.

Lykke til! Hekse

[The Kitten]

Hvilke av disse alternativene tror dere er best for barnet?

- at far dukker opp i barnets liv med års mellomrom og ser barnet i korte perioder, for så å forsvinne igjen

- at far og barn har null kontakt

Huff ingen av disse var å foretrekke. Personlig ville jeg foretrukket å ha null kontakt.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Saeria]

Men er virkelig en far som dukker opp en sjelden gang, når det melder seg et snev av samvittighet, er egnet som far? Hva med det barnet som da sitter og venter, håper, drømmer...og blir lei seg, usikker og såret når det atter en gang går så alt for lang tid før far igjen melder sin heroiske gjenkomst.

Hva med det barnet som strever og gjør så godt det kan for at far skal ville komme tilbake fortere neste gang, og som blir såret og gjerne tror at det selv er skyld i at far ikke vil være sammen med seg?

Det finnes mange flotte fedre og mødre der ute, men også mødre og fedre som av egen fri vilje velger å behandle barnet dårlig med tanke på oppfølging.

Det er den sistnevnte farsfigur det her er snakk om, og da mener jeg barnet like greit kan klare seg uten at faren kommer innom en sjelden gang. Men...faren vil nok en gang få høre det fra eget barn, hvordan det var å vokse opp med en far som er slik.

Endret 30. juli 2008 av Saeria

[Gjest regine ii]

Dette blir dummere og dummere.

BARN har krav på stabilitet og voksne rundt dem som tar BARNA på alvor. Det KAN bety at den voksne omsorgspersonen faktisk sier NEI til sporadiske samvær, som kun skal finne sted på samværsforelders premisser. Det er ikke sikkert det er til barnets beste at samværsfar dukker opp etter eget forgodtbefinnende, lover gull og grønne skoger, for så å forsvinne igjen. Hvem er det som sitter igjen med tapet og sorgen da? Jo BARNET. Hvem er det som sitter igjen med ansvaret for å gjøre sorgen lettere for barnet, som må hjelpe barnet å takle skuffelsen? Jo, MOR.

Å si at "foreldrene må snakke sammen" er i beste fall naivt, i verste fall direkte dumskap. Hvordan snakker man med et menneske som nekter å forholde seg til deg? Som ikke svarer, verken på muntlige eller skriftlige henvendelser? Og hvorfor skal mor måtte oppdra far til å bli en ansvarlig forelder?

En del fedre gidder ikke forholde seg til ansvaret det er å ha barn. Iflg. far til 2 skal de ha full rett til dette, fordi far ikke har vetorett om mor velger å bære fram barnet. (om mor og far sammen ble enige om å få barn er helt uvesentlig, det er uansett samfunnet og mor som "hindrer" far i å ta ansvar). Samtidig skal far imidlertid ha full rett til å trampe inn i BARNETs liv etter eget forgodtbefinnende, når som helst han måtte ønske det. Men fortsatt uten å ta ansvar. Han skal kunne komme og gå som han vil. Hva dette gjør med BARNET, nei det bryr ikke far til 2 seg om, siden det kun er FAR og hans rettigheter som gjelder.

Til trådstarter vil jeg si at du må faktisk vurdere hva du mener er best for ditt barn i din situasjon. Du kjenner barnet best, du kjenner situasjonen rundt. Noen ganger må man ta ansvar og ta upopulære avgjørelser, det er mye det det handler om når man er voksen og har ansvar for barn.

lykke til

Endret 31. juli 2008 av Helen

[Helen]

Tråden er ryddet og delt iht Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Far til 2]

Dette blir dummere og dummere.

...

Det er ikke sikkert det er til barnets beste at samværsfar dukker opp etter eget forgodtbefinnende, lover gull og grønne skoger, for så å forsvinne igjen.

...

...

Helt enig med deg. Derfor sier jeg heller ikke det du antyder. Men jeg sier også at vi på generellt grunnlag ikke kan si at det er best for barnet å ikke få treffe pappan sin om pappan på alle andre måter er egnet.

Som bostedsforelder er en tiltenkt rollen som "eneforsørger" fordi en regnes som eneste egnede omsorgsforelder. Men dette setter store krav til den rollen en har, og jeg mener det ikke er riktig å frata barnet mulighet til samvær om barnet selv ønsker samværet, selv om samværet ikke skjer regelmessig. Å frata barn retten til samvær kan grense opp mot maktmisbruk av den rollen en har.

[Gjest regine ii]

Men jeg sier også at vi på generellt grunnlag ikke kan si at det er best for barnet å ikke få treffe pappan sin om pappan på alle andre måter er egnet.

En "pappa" som ikke forstår at BARNET har krav på stabilitet, også i forholdet til denne "pappaen" er ikke EGNET som forelder! Det at han dukker opp og forsvinner igjen helt etter EGNE behov, viser nettopp at han IKKE er egnet.

Som bostedsforelder er en tiltenkt rollen som "eneforsørger" fordi en regnes som eneste egnede omsorgsforelder. Men dette setter store krav til den rollen en har, og jeg mener det ikke er riktig å frata barnet mulighet til samvær om barnet selv ønsker samværet, selv om samværet ikke skjer regelmessig. Å frata barn retten til samvær kan grense opp mot maktmisbruk av den rollen en har.

I trådstarters (og mange andre tilfeller) er det faktisk FAR eller samværsforelder da, som FRATAR barnet muligheten til SAMVÆR. Det er IKKE omsorgsforelder, som hindrer samværet!!! Da er det ikke "maktmisbruk" av en omsorgsforelder å beskytte barnet mot denne typen "samvær", derimot grenser det til barnemishandling å tvinge barnet til samvær når far vil, uten at en tar hensyn til barnet. Pr. i dag kan BARNET tvinges til et samvær det IKKE vil, men dersom barnet ønsker samvær, men far ikke gidder, så er det greit.

[Far til 2]

...

...

I trådstarters (og mange andre tilfeller) er det faktisk FAR eller samværsforelder da, som FRATAR barnet muligheten til SAMVÆR. Det er IKKE omsorgsforelder, som hindrer samværet!!! Da er det ikke "maktmisbruk" av en omsorgsforelder å beskytte barnet mot denne typen "samvær", derimot grenser det til barnemishandling å tvinge barnet til samvær når far vil, uten at en tar hensyn til barnet. Pr. i dag kan BARNET tvinges til et samvær det IKKE vil, men dersom barnet ønsker samvær, men far ikke gidder, så er det greit.

Du leser jo ikke det jeg skriver !!!

Jeg sier IKKE at noen skal tvinges til samvær. Men i dette tilfellet er det tydligvis BARNET som savner samvær med faren fordi faren ikke stiller opp som forventet. Jeg mener det er feil å frata barnet samvær så lenge barnet ønsker dette. Den dagen barnet blir gammelt nok er det ikke sikkert det aksepterer mors påstand om at far ikke stilte opp (det kan fort bli mors påstand mot fars påstand). En mor som nekter barnet samvær kan fort lage ris til egen bak.

Isteden bør mor forsøke å skjerme barnet for forventninger i den grad dette er mulig. Dette kan bl.a være å ikke gi noen beskjed om samværsdato ettersom informasjonen ikke er å stole på. La det heller bli en positiv overaskelse for barnet (og for mor) den dagen far kommer.

[Tule]

En "pappa" som ikke forstår at BARNET har krav på stabilitet, også i forholdet til denne "pappaen" er ikke EGNET som forelder! Det at han dukker opp og forsvinner igjen helt etter EGNE behov, viser nettopp at han IKKE er egnet.

I trådstarters (og mange andre tilfeller) er det faktisk FAR eller samværsforelder da, som FRATAR barnet muligheten til SAMVÆR. Det er IKKE omsorgsforelder, som hindrer samværet!!! Da er det ikke "maktmisbruk" av en omsorgsforelder å beskytte barnet mot denne typen "samvær", derimot grenser det til barnemishandling å tvinge barnet til samvær når far vil, uten at en tar hensyn til barnet. Pr. i dag kan BARNET tvinges til et samvær det IKKE vil, men dersom barnet ønsker samvær, men far ikke gidder, så er det greit.

hei

pa vilken måte kan barnet tvinges? det er så vidt jeg vet ikke infort noen paragraf i loven om tvangshenting til samver enda, det er med andre or ingen problem med og hindre samver, dessuten bør det ikke vere bostedsforelders ansvar og bestemme siden en ike kan vere siker pa motivet derfor bør det vere slik at dersom bostedsforelder mener at samveret er skadelig bør reten avgjore om det er riktig eler ike

hilsen

[Tule]

hei

som det er sakt ove her sa er det ike mulig og gi noe svar her siden noe barn har det greit med sporadisk samver nar det ike lages noen forventninger mens andre har det vont, jeg tror jeg heler mot far til tos svar her, ike lag noen forventinger og ike si noe om samversdatoer

hilsen

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[gompen]

Du leser jo ikke det jeg skriver !!!

Jeg sier IKKE at noen skal tvinges til samvær. Men i dette tilfellet er det tydligvis BARNET som savner samvær med faren fordi faren ikke stiller opp som forventet. Jeg mener det er feil å frata barnet samvær så lenge barnet ønsker dette. Den dagen barnet blir gammelt nok er det ikke sikkert det aksepterer mors påstand om at far ikke stilte opp (det kan fort bli mors påstand mot fars påstand). En mor som nekter barnet samvær kan fort lage ris til egen bak.

Isteden bør mor forsøke å skjerme barnet for forventninger i den grad dette er mulig. Dette kan bl.a være å ikke gi noen beskjed om samværsdato ettersom informasjonen ikke er å stole på. La det heller bli en positiv overaskelse for barnet (og for mor) den dagen far kommer.

Jeg har fortalt at jeg IKKE nekter samvær, det er far som nekter å ha samvær på de premissene som er til barnets beste interesse! Hvor du tar det fra at jeg nekter samvær vet jeg ikke, men det stemmer altså ikke.

Så hvem er det som ikke leser tråden nøye nok? Kaste sten i glasshus osv...

[gompen]

hei

som det er sakt ove her sa er det ike mulig og gi noe svar her siden noe barn har det greit med sporadisk samver nar det ike lages noen forventninger mens andre har det vont, jeg tror jeg heler mot far til tos svar her, ike lag noen forventinger og ike si noe om samversdatoer

hilsen

Hvordan skal jeg unngå å si noe om dato når det er første gang de møtes da? Skal far bare komme på overraskelsesbesøk etter så lang tid? Tror nok barnet trenger litt forberedelse først.

[Tule]

Hvordan skal jeg unngå å si noe om dato når det er første gang de møtes da? Skal far bare komme på overraskelsesbesøk etter så lang tid? Tror nok barnet trenger litt forberedelse først.

Hei

dete er vanskelig når jeg ikke vet historien, men han har altså ikke hat samver men er interesert nå? Føler du at du kan stole pa han om du ingar en avtale? da kan du jo prøve det men jeg forsto det slik som at far hadde samver na og da når det passet han og kunne fine på og avlyse avtaler da mener jeg det er greit og ike si noe om nar dersom barnet ønsker og trefe han men vurdere fortlopende vordan barnet tar det, håper det var et svar

hilsen