Vi er ikke enige... Men jeg gir meg...

[Gjest Anonymous]

Uff, nå trenger jeg gode tips jenter. Det har vært forferdelig mye fram og tilbake i bryllupsplanleggingen vår. Hadde egentlig satt bryllupsdatoen til 7 juni nå i år, men så skjedde det litt i vinter som gjorde at vi bestemte oss for å utsette det. Vi var veldig uenig i hvor lenge det skulle utsettes, men sambo fikk tilslutt viljen sin og bryllupet ble utsatt et år, altså til juni neste år. Jeg er ganske misfornøyd med det. Skal forklare mer under. Men først det jeg tror vi er enig om:

Vi ønsker et lite, enkelt bryllup, med middag for de nærmeste og en uformell vennefest. Gjerne utendørs vielse. Og viktigst: å dra rett på bryllupsreise etter bryllupet. Jeg trodde vi var enige om dette i hvert fall.

Men nå i det siste har det virket som om sambo ønsker et større bryllup, og hovedgrunnen til at han ville utsette det til nesteår var også økonomien. Og vi har fint råd til et enkelt bryllup i år, så jeg skjønner ikke dette helt. Samtidig gjør han det nemlig helt klart at han syns det er uhyrlig å bruke flere tusen kr på en brudekjole (han syns 2-3000 kr er for dyrt...). Dessuten er det meningen at vi skal informere foreldrene våre om bryllupet nå i høst. Vi vet vi kommer til å få økonomisk støtte, men jeg vet også at de vil komme til å prøve å få oss til å ha et stort bryllup med alle tanter og onkler osv. til middag m.m. De kommer ikke til å tvinge oss, men vil nok gjøre mye for å overtale oss. Og det vil jeg ikke!!! Jeg vil ha et lite, intimt og privat bryllup.

Vi planlegger nå en ferietur i august (den som kune ha vært bryllupsreisen). Jeg har da lyst til at vi skal ta et enkelt bryllup med vielse og enkel fest dagen før vi skal dra på ferie. Bare sende innbydelse nå og ta det som det kommer nesten... Prøvde å hinte til sambo om dette, men han vil ikke høre.

Så hva gjør jeg? Skal jeg fortsette å gi etter? Saken er at jeg nesten har begynt å grue meg til bryllupet...

Skal selvfølgelig prøve å sette meg ned med sambo og få snakket ut skikkelig om dette, men det har jeg også prøvd før, og jeg ender med å gi etter hver gang... Orker ikke krangle om bryllup...

Har dere noen gode råd til meg?

[Solstrålen]

Jeg skjønner dere begge ot jeg..

Når vi begynte å planlegge bryllupet vårt, hadde jeg akkurat samme tankene som deg! Jeg ville ha et lite, intimt bryllup med bare de nærmeste og heller fokusere på selve vielsen og dra på tur etterpå. Jeg foreslo også å dra bort å gifte oss i utlandet.. Min grunn var rett og slett at jeg har et snodig familie-forhold og at jeg har mistet mange (les: de fleste) av vennene mine de siste årene. Og jeg har ikke så mange venner jeg føler jeg kjenner godt nok til å be i bryllupet.. Jeg var redd at mange skulle si nei, og at det skulle bli bare hans venner..

Men han ønsket seg stort bryllup, med masse gjester, dyr mat, stort lokale og dyre klær.. Han ville først gifte seg i ett år etter (vi forlovet oss feb2002), men ombestemte seg etter noen uker og ønsket 2004 grunnet økonomiske grunner.. Han sa "Vi skal jo bare gjøre dette EN gang i livet! Jeg har lyst at vi gjør det ordentlig og lar alle bli med i feiringen" Og det synes jeg nå er helt ok egentlig.. Men etterhvert ombestemte han seg (med gooo hjelp a meg da ) Og nå er det bryllup om 29 dager :o

Vi har nå fått svar på de fleste invitasjonene, og som jeg fryktet, de fleste av vennene mine har svart nei! Enten fordi de ble sur for over å ikke bli valgt til forlover, til økonomien (de aller fleste er studenter)

Men er det så farlig da?

Det som betyr noe er at DERE skal gifte dere! Planlegge en framtid sammen! Hvis han ønsker et stort bryllup der alle kan ta del i gleden og lykken deres den dagen, hvorfor ikke la ham få det?? Ikke gru deg! Det er ingenting å grue seg over! Du vil sikkert ikke tenke over det engang når dagen er der!

At han ønsker å vente et år grunnet økonomiske grunner, er jo og lov! Han ønsker å gi deg og dere et uforglemmelig bryllup! Synes det høres fornuftig ut jeg da! "Vi har ikke råd til å gifte oss", er en setning som mange bruker, og det synes jeg er litt teit da.. Det å gifte seg er ikke så dyrt! Men hvis han ønsker en stor fest etterpå med mange gjester, blir det litt anderledes!

La han få det ene året! Det forandrer jo ingenting mellom dere? Spiller det noen rolle for forholdet deres om det blir i år eller neste år???

Jeg synes din tilkomne høres ut som en lur mann jeg! Mange tenker ikke over hvor dyrt det er og sitter igjen med enten et bryllup de ikke er 100% fornøyd med, eller et lån som de sikkert kunne klart seg uten!

Et forhold handler om å gi og ta! Ikke se det som et nederlag hver gang du må gi!

[Augustbrud02]

Vel, dere bør så absolutt sette dere ned og snakke sammen. Når man skal planlegge bryllup, skal det være noe begge to kan være fornøyd med og ikke slik at den ene skal grue seg. Jeg forstår han om han ønsker stort bryllup og jeg forstår deg som ønsker det intimt. Men hva med å prøve å komme frem til en løsning dere begge er fornøyd med og som dere begge kan leve med? Dere kan jo ha et tradisjonelt bryllup, som allikevel er intimt? Hva med å be de aller nærmeste og lage det som en vanlig bryllup?

Jeg tror altså løsningen er å snakke sammen og prøve å finne ut hva hva dere begge vil.

[Gjest Anonymous]

Takk, solstrålen!

Selvfølgelig handler det om å gi og ta, men derfor blir det litt feil når jeg føler at jeg må gi alt, og jeg syns det er viktig at vi BEGGE er fornøyd med bryllupet.

Det er ikke det at vi må vente et helt år som er problemet, men at jeg føler at jeg blir nødt til å planlegge et annet bryllup enn det jeg vil ha. Vi har heller vanligvis ingen problemer med å bli enige om ting, men når det gjelder bryllupet har det blitt litt håpløst. Vi er enige om at vi vil gifte oss, har da også vært forlovet i over 3 år nå. Og fra vi forlovet oss har planen egentlig vært bryllup i 2003. Sambo er rett og slett ikke interessert i å diskutere bryllup ennå heller, han mener at det holder å snakke om det noen månder før, men det er jo en fordel å være enig om grunnrammer da. Dessuten kan vi ikke vente forlenge når vi skal gifte oss i den mest hektiske bryllupssesongen. Det er vel uansett forsent å få til et bryllup nå i sommer, så greit nok at vi må vente til neste år. Men jeg vil ha et bryllup etter min smak, evt. et kompromiss, men likvel etter min smak!

Jeg blir så frustrert og irritert! Og mister helt lysten på bryllup. Jeg vil bare bli gift jeg, uten å svi av mangfoldige tusen på det. Sambo vil gifte seg stort, uten at det skal koste... Og hvor kutter han da? Jo på kjole og utstyr til meg! Skal vi ha stort bryllup så skal jeg pokkermeg ha skikkelig brudekjole!!!

[Gjest Tabby]

.........

[Augustbrud02]

Fortell ham akkurat dette! Fortell ham at du ikke ønsker å måtte kutte ned på din kjole og ditt utstyr for å få et billig bryllup!

Forøvrig finnes det jo masse sparetips her inne for hvordan man kan få bryllup billig. Vil også legge til at vårt bryllup med 40 til middag og 10 ekstra til kaffe kom på 45000. Av de pengene brukte jeg 13000 på utstyret mitt! Selvom man velger å prioritere klær, så trenger det nødvendigvis ikke å bli noe dyrt bryllup!

[diddi]

Kanskje han forstår at kjolen koster en del, nå han får vite hva leie av sjakett/smoking/kjoleoghvitt koster? Han vet sikkert ingenting om hva de forskjellige ting faktisk koster.

[lin]

men nå koster jo slikt som kjole&hvitt mindre i leie enn 2-300kr som han synes var for mye.... de slipper "billig" unna med antrekket de karene

[Gjest Tex]

Vi Så hva gjør jeg? Skal jeg fortsette å gi etter? Saken er at jeg nesten har begynt å grue meg til bryllupet...

Dette var det tristeste av alt du skrev, synes jeg....

Man skal jo ikke grue seg til sitt eget bryllup....??

Jeg skjønner at dere har problemer her, og som de andre sier, det eneste du kan gjøre er å sette deg ned med han og snakke.

Min mor sier alltid:

Det er den klokeste i ethvert forhold som er ansvarlig for at forholdet fungerer.

Dette stemmer på en prikk, og du som er klokest må bruke din kløkt og legge samtalen på et nivå som gjør at han forstår deg.

FEX må du ikke si:

Hmmmm jeg vet ikke helt om jeg synes det er en god ide å.....

Du må si: Jeg vil ha et lite bryllup.

Og HVIS han spør hvorfor må du si: Jeg ønsker at det skal være kun de vi bryr oss mest om altså barna, foreldre,besteforeldre og forlovere.

Og HVIS han vil ha mer utdyping må du si: Å gifte seg er en intim og privat affære som jeg vil dele bare med deg og de jeg er glad i.

Skjønner tegninga? Det høres brutalt ut, men tro meg: DET FUNKER!!!

Han må ha ting i klartekst, "jentesetninger" vil bare forvirre han og når han er forvirra blir han offensiv. Og da oppnår du jo ikke det du vil....

Lykke til !!

Klem fra Anitacath: Verdensmester i innviklede forklaringer

[Gjest Tabby]

Verdensmester i innviklede forklaringer

Kan vi dele den førsteplassen der eller? I følge min kjære hører jeg hjemme der jeg også Hvis ikke får jeg kalle meg en god nummer to da.

Forresten er det som du sier, jentemåten å snakke på er helt forskjellig fra menns måte å snakke på, og det eneste som nytter er å si ting rett ut.

[Gjest Jeg som startet tråden...]

Hei alle!

Fikk såvidt pratet litt sammen på fredag. Litt fordi etter 5 setninger så "faller sambo ut".... Er som å snakke med veggen! Selv når jeg bruker klartekst!

Men, han sa i hvertfall at han ikke nødvendigvis ønsker et stort bryllup, så vi er vel litt mer på bølgelengde... Og så sier han jo at han gleder seg veldig til å gifte seg med meg. Men å snakke om det? Nei. Skikkelig snål der.... Vi snakket mer om bryllup de to første årene vi var sammen enn vi gjør nå som vi er bestemt på å gifte oss. :-? Har ikke tenkt å gi meg helt ennå da, får lure han til å prate om jeg skal få sjelefred! Andre som har menn som ikke helt vil planleggge bryllupet? Og da mener jeg ikke servietter og blomster, men de store avgjørelsene som type bryllup og sånt?

[Gjest Tabby]

Min kjære var slik før vi begynte å planlegge ut i fra satt dato. Da var det liksom så lenge til at han ikke så behovet for å snakke om det. Men nå som vi har satt datoen, og selv om det er halvannet år til så kan han fint snakke om det. Han driver å tøyser om at jeg kommer til å stå og grine mens jeg sier ja, og det har han vel forsåviddt rett i