Mamma ligger i koma...

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt fortvilet. Trist helt gjennom hele kroppen, orker så vidt løfte hode. Vil bare sitte å se på henne når hun ligger i sengen og håpe, håpe så inderlig at hun vil gi et lite tegn til reaksjon! Jeg har i det ene øyeblikket lyst å hyle av fortvilelse, i det andre kan en se positivt å tenke fremover.

Mamma ble holdt i koma i noen dager, for hun var igjenom en operasjon og forkjskjellige ting. De sluttet med medisinene og sovemedisinen, men hun våknet ikke. Hun ligger nå i en tung koma. De har tatt EEG av hode, og det er ingen aktivitet. Dette tror de har forbindelse med at leverfunksjonen ikke er som den skal.

I går hadde hun svikt i 5 organer, lunger, hjerte, nyrer, lever og hjerne. Hvordan takler en det? Det er mammaen min, det er hun som skal passe på meg, det er ikke jeg som skal sitte og holde henne i hånden og be om at hun skal bli frisk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Legen sa det brutalt i går, 7 av 10 som har det hun har dør. Jeg vil hyle...

Men hun har fordelen med at hun er ung og har et godt hjerte!

Jeg vil bare at hun skal bli frisk! Hun må være sterk og komme seg gjennom dette, gi oss en liten reaksjon så vi har noe håp! Kjære gud, hjelp henne til å klare seg gjennom dette.

[Barbie]

Uff,så trist og høre.

Føler med deg.

Barbie

[Maxine Grey]

Jeg har ingen ord.

Forsøkte å finne noen ord til trøst, men jeg har dem ikke.

Men hvis jeg var sjef over englene, skulle jeg sende en til å trøste deg.

[Gjest care]

Vet ikke hva jeg skal si, det er så trist. Vil bare gi det et :kysse:

[Linemor]

Jeg føler med deg. det er så vanskelig og stå og se en som man er glad i lide, uten og kunne hjelpe. Jeg skjønner godt hvordan du føler deg, og det er jo bare naturlig.

selvfølgelig håper jeg at hun våkner og at alt er bra, men når kroppen hennes får en sånn påkjenning så vet du ikke hvordan hun vil ha det vist hun våkner. vet dette kan høres kaldt og grusomt ut. men pga hva jeg har jobbet med, så vet jeg at det er nok ikke alltid best og overleve.

jeg håper du har mange rundt deg, og at dere kan hjelpe hverandre gjennom denne tiden. det værste er ventingen, uannsett utfall.

[Gjest Lady-M]

Krysser fingrer for mamman din!

Har en følelse av hvordan du har det...

Stor klem til deg! :blunke:

[Gjest Tex]

Men hvis jeg var sjef over englene' date=' skulle jeg sende en til å trøste deg.[/quote']

Nydelig sagt.

Ord ellers blir unødvendige og overflødige.

Sender deg varme tanker.....

[Gjest mango]

Det er vanskelig å finne ord som passer i en sånn situasjon... :cry:

Jeg vil bare si at jeg føler med deg!

Varm klem fra mango som ønsker deg alt godt

[Gjest Embla s]

jeg kan bare slutte meg til de andre: Jeg vet ikke hva jeg kan si, annet enn at jeg er fryktelig lei meg på dine vegne, dine og andre som er glad i mamman din.

Jeg klarer ikke å sette meg inn i hvordan du har det nå, men jeg kjenner jeg får vondt i magen når jeg tenker på deg og det du gjennomlever. Jeg ønsker deg alt godt.

[Gjest Anonymous]

Var meg som begynte tråden...

Ville bare skrive litt til tenkte jeg. Ting har gått litt frem og litt tilbake. Mamma ligger fremdeles i koma og er livstruende skadet. Jeg vil hyle, men orker ikke...

Tusen takk for mange fine ord og tanker. Det varmer...

Jeg vil bare dele noen tanker med dere som jeg tror mange tar for gitt, men som en blir smertelig klar over i en situasjon som denne. Det er tre ord vi mennesker har til syvend og sist. Tro, håp og kjærlighet. Jeg har alltid sett på de ordene som en klisje, men nå.... nei! Jeg har ingenting annet! Jeg kan ikke gjøre noen ting for mammaen min utenom å gi henne min kjærlighet, tro og håpe om at alt skal gå bra. Å dette gjør jeg, alle timene til dagen kontinuerlig gjør jeg disse tre ordene.

Å sitte maktesløs å se på mamma sånn, jeg unner det ikke min værste fiende en gang! Men så lenge det er liv er det håp, og som vi har kommet frem til, "det er de som har rygg til å bære det som får det..." Å det stemmer med mamma... Hun er en fighter! Å dette kommer til å gå bra, det er jeg overbevist om! Tenker jeg andre tanker begynner jeg helt automatisk å riste på hodet.

En annen ting er hvor mye folk rundt deg påvirker deg i en slik situasjon. Bare rekkefølgen legen sier ord i kan være alfa og omega for den dagen.

De som ikke har sosiale antenner og følere for hvordan folk tar/vil ta et budskap, bør ikke nærme seg legeyrke! Det er ikke et yrke for skolegenier, men menneskekjennere.

Vi har vært borti leger som ikke oppfatter våre signaler i det hele tatt. De fortsetter der de begynte, selvom vi hinter om at det ikke er sånn vi vil få en beskjed. Vi er smertelig klar over at mamma kan dø, hvis ikke hadde vi ikke sittet hos henne over 12 timer til dagen, da er det siste vi trenger en lege som sier til oss gjenntatte ganger at hun kan dø. Vi trenger et håp, et halmstrå å klamre seg i... Heldigvis er det mange sykepleiere som kan gi og styrke halmstråene våre...

Dette ble langt, men jeg ville bare dele det med noen... Det er tanker en sjeldent gjør seg når alt er normalt. Da tar en skremmende mye for gitt!

Hilsen en som egentlig er fast bruker

[Gjest Anonymous]

Så forferdelig trist.

Ord blir tomme i en sånn situasjon, men jeg er lei meg på deres vegne, og håper det er muligheter for at dette kan gå bra.

Det må være helt forferdelig å være i en sånn situasjon, og ikke få gjort noe med det.

Gir deg en stor varm trøsteklem..

[bluesky]

sender varme tanker

[Sannasol]

Huff ja... jeg kan ikke annet si enn at jeg vet AKKURAT hvordan du har det.

Min mamma lå 8 dager i koma for 3 uker siden. Hun døde. :cry:

Jeg satt også ved sengen hennes og ba om at hun skulle bli frisk og våkne igjen.

Men, desverre. Får heller håpe at din mamma klarer seg gjennom dette her. Jeg krysser hender og føtter, og tenker masse på deg.

Varm klem... sendes nå...