Holder han meg for narr?

[Gjest Lurt?]

Traff kjæresten min for et halvt år siden (vi er 29 og 30 år). Vi har det strålende på alle måter, bortsett fra en ting som begynner å bekymrer meg veldig: Han har møtt de fleste av mine venner og bekjente og jeg har ennå ikke møtt noen av hans. Når han skal ut med dem har jeg aldri blitt spurt om jeg vil være med. Nå har det gått såpass lang tid at jeg finner det hele underlig og ukomfortabelt. Han er snill og god og det virker som han er oppriktig glad i meg, men dette at jeg aldri får treffe noen av vennene får meg til å tvile på hele greia og på hans hensikter

Hva tror dere og hva skal jeg gjøre?

[Gjest Zoriana]

Hmm.....jeg får en følelse av at vennen din ikke har rent mel i posen, men håper jo ikke det, for din del da.

Og grunnen til at jeg tenker slik, er at jeg opplevde nøyaktig det samme for et halvt år siden. Ingen forhold er like, men dette minner mistenkelig om det som jeg opplevde:

Kort fortalt så ble jeg kjent med en alletiders fyr, trodde jeg, og han kom på besøk til meg nesten hver helg i flere måneder. Han hilste tilogmed på datteren min, selv om jeg var litt i tvil og sa at han ikke behøvde, men sålenge han ville bli kjent med henne også, så trodde jeg han hadde seriøse hensikter.........men den gang ei.

Reagerte også på at han aldri ba meg hjem til seg, han reiste på hytteturer uten så mye som å spørre om jeg ville være med........men jeg tolket det dithen at det er "sunt med forskjellige interesser og han må da få reise på tur med vennene sine"..........

Vel, enden på visa var at jeg omtrent tvang han til å si sannheten- la ordene i munnen på ham så og si- for jeg ville vite!!! Og så viser det seg at han hadde hatt samboer hele tiden.........

Gjett om jeg føler meg holdt for narr- og jeg håper virkelig ikke at det samme skjer med deg- men spør ham rett ut du!!! Og vær forberedt på et svar du ikke liker.........men det er tross alt bedre med sannheten!

Kanskje du blir positivt overrasket - at det bare er ubetenksomhet fra hans side, at det ikke har passet å presentere vennene hans for deg- men jeg tviler.

[Gjest Kinga]

Inviter deg selv med neste gang han skal treffe sine venner.

Vibeke

[Gjest salma]

Kanskje han bare er ubetenksom? Har du spurt om å få bli med?

[Gjest Anonymous]

Som regel når man er forelsket så vil man jo gjerne vise den nye kjæresten til hele verden. Har du truffet noen i familien hans?

Har du verken truffet noen av vennene hans eller noen i familien hans er det litt merkelig. Du kan jo spørre ham om du kan være med ham neste gang. Si at du gjerne vil treffe vennene hans, han har jo møtt dine venner.

Virker han motvillig vet du jo svaret. Da vet han ikke om han mener alvor med deg og du er mest sannsynlig et tidsfordriv.

[Mossa]

Han trenger jo ikke ha skjeletter i skapet...mange menn (og sikkert kvinner) tenker ikke at det er nødvendig at den nye partneren skal hilse på alle han kjenner.

Ikke alle er stolte av vennene sine, kanskje det er noen av dem det er noe "galt" med...ikke skjeldent at folk ikke går overens med partnerens venner.(En venn som er en kjempeflørter er ikke alltid like morsomt, i vertfall ikke når den nye flammen skal presenteres)

INSISTER på å være med neste gang. Nekter han, så forlang ett godt argument på hvorfor ikke!!

Fortell han at du blir usikker på han pga dette.

[Gjest Anonymous]

Har også opplevd det samme, og han hadde allerede en samboer. Det beste er nok å kreve en forklaring...

[Ursula]

Du får ta å spørre han om hvorfor han ikke har presentert deg for vennene sine og spørre om ikke du kan bli med neste gang han skal ut med dem, fordi du har lyst til å hilse på dem.

[Gjest Vega]

Jeg hadde nok spurt, og sagt rett ut at jeg føler det merkelig, at jeg følte at han ikke kunne stå for forholdet. Men det kan jo tenkes han er flau over vennnene???

Sambo dro meg med overalt fra første dag, også til familien. (Men der var jeg avventende, og ville ikke i begynnelsen, er litt - heh, sjenert...)

[Gjest Dr Zoidberg]

Det kan hende han ikke føler seg bekvemt med at enten du vet hva slags venner han har, eller at de vet hvem du er. Ikke alle som har så fantastisk gode venner. Det kan jo hende at de ikke har noe å tilby deg?

Tror ikke du skal ta det så veldig tungtt, men heller snakke med ham om det. Det bør være første bud.

[Gjest Anonymous]

Selv synes jeg slett ikke at det er noen SELVFØLGE at du blir med når han skal treffe kompiser.

Da vil han nok helst være alene med dem,,,,,noe som er naturlig.....

Men, på meg virker dette noe underlig likevel,,,,,,,

Så han har sikkert noe å skjule ,,for DEG! Og det er jo synd.

Hvorfor ikke spørre han rett ut????????????

Og får du ikke et tilfredstillende svar, ville jeg ha blitt med neste gang han skal treffe noen.

Han har ikke en kjæreste utenom deg da? Mange som har to.........

Det virker ikke som det er noen tillit mellom dere foresten. Er det egentlig noe å bygge videre på?

Ikke nøy deg med "det du kan få". Du fortjener det beste vet du.

[Gjest Lurt?]

Var ute i går - jeg og han. Han snakket om festen han var på i helga med kompisene. Jeg sa at det hadde da vært gøy å treffe de kameratene dine snart - hører så mye om dem. Fikk egentlig ikke noe svar og ville ikke mase om det der og da i og med at vi var ute for å ha det hyggelig.

Syns det er veldig vanskelig å forstå meg på han. Han sier han er glad i meg og forelsket i meg og at det er noe han ikke blir ofte. Innimellom føler jeg meg "elsket og verdsatt", men ofte er jeg redd jeg er tisfordriv som er greit å ha når han ikke har andre planer... Han er sjenert av seg og snakker ikke så mye om følelser og egne ønsker og planer - det sier han alltid har vært et problem. Han sier også at han har vært såpass lenge alene (3-4 år) at han ikke er vant til å ta hensyn til en til og beklager at hen innimellom "glemmer" det.

Selv var jeg i et langvarig forhold som ble brutt for et drøyt år siden og er veldig redd for å bli såra igjen og av den grunn muligens alt for mistenksom og grublende. Har lyst å snakke med han om dette, men er redd for å mase for mye og sette for mye krav. Men er på den annen side nesten alltid redd og det sliter også + at jeg er redd for å gi for mye av meg selv i tilfelle det går i vasken uansett... Har skrevet et brev til han med hva jeg tenker og føler og er redd for, men vet ikke om jeg tør gi han det. Bør jeg? Eller bør jeg roe ned og heller vente ei stund og se hva som skjer?

Sørens menn! De er så vanskelig å forstå seg på! -eller er det jeg som er vanskelig...?

[Joplaya]

Synes du bør gi han brevet, eller snakke med han. Er du kjæresten hans bør han jo tåle å høre om dine redsler forholdet. Fortell han gjerne hvor mye det betyr for deg at du får treffe hans venner. Om han da fremdeles holder deg utenfor hans vennekrets bør du kanskje revurdere forholdet? Du trives jo ikke akkurat slik det er nå.

Lykke til. Håper det vil gå bra med dere!

[Gjest Lurt?]

Takk for alle svar! - det glemte jeg visst å skrive i sted...

Får vel bare gi han det brevet da - er bare så livredd for hans reaksjon.... Men jeg har det ikke bra nå og det er vel bedre å hoppe i det enn å krype i det - funker det ikke blir det jo bare verre om vi holder det gående noen måneder til...

[Musemor]

Ja du bør konfrontere ham med dette, for det er veldig destruktivt for et forhold å holde gående med usikkerhet og tvil!

Lykke til, håper det ordner seg for deg.

[Champagne]

Min ex var på samme måten, fikk ikke møte familien hans før etter vi hadde vært sammen i 2 år og samboere i 6 mnd.. Hadde mange våkne netter pga det der, særlig fordi jeg heller ikke fikk møte noen kamerater. Etter hvert fant jeg ut at det var fordi han var flau av faren sin (som var en smule spesiell) og fordi trenden i guttegjengen var "uten dama". Litt barnslig spør du meg.

Lykke til da, trenger ikke være ugler i mosen...