Min samboer vil ha barn, men ikke jeg.

[Gjest Guest]

Jeg er en mann som har angst for barn. Jeg er redd barna og unngår de for enhver pris. Når et barn nærmer seg, forsvinner jeg raskt! Jeg vet ikke hva det er. Jeg er redd for at de skal bite meg og kaste opp på meg. Er også redd for å ha ansvar for barn, fordi man vet jo aldri hva de finner på. Er redd forholdet sprekker dersom hun stiller ultimatum! Hva bør jeg gjøre?

[VesleBråka]

Bruk kondom. Eventuelt finn deg en steril dame.

[Gjest Gjesta]

Hei!

Jeg syns at du først og fremst må snakke med jenta di om dette, og prøve å forklare hvorfor du ikke vil ha barn - rett og slett sette ord på følelsene dine omkring dette.

Min kjære ønsker ikke barn, og jeg lurer så veldig på hvorfor...Han gir meg noen grunner, men i motsetning til deg så er han alltid glad i nærheten av barn, og har veldig god kontakt med de. Syns det er problematisk at han ikke vil snakke om det - han sier bare at han ikke vil, og ingenting mer.

Jeg syns det er vanskelig å ta dette opp med han siden jeg vet han ikke vil, og fordi jeg er redd at han skal føle seg presset på noen måte hvis jeg tar det opp...

Jeg kunne i allefall ønske at han hadde vært mer åpen mot meg om sitt valg, sånn at jeg kan forstå han bedre. Kanskje jenta di trenger at du er det også...

Jeg tror også det er viktig at du er obs på at selvom dere skulle være enig om ikke å få barn, så kan det hende at jenta di får tanker omkring dette etterhvert likevel. Tror kanskje det er en ide å ta opp tanker og følelser omkring temaet med jevne mellomrom framover, sånn at dette kan bli et naturlig samtaleemne når behovet for det er der...Sånn kunne i allefall jeg ønske at vi hadde det...

Bare noen tanker fra ei som er "på den andre siden"...

[Gjest salma]

Kjære Gjest, jeg skjønner så godt hva du mener! Jeg har heller aldri likt barn. Men det er noe helt annet med ens eget barn! Det kan overhode ikke sammenlignes. Mulig det er litt på sidelinjen, men jeg måtte bare si det likevel...

Snakk med jenta di, du. Enkelte tema er det vanskelig for oss her på forumet å hjelpe med. Denne diskusjonen ville jeg heller tatt i forholdet i stedet.

Hilsen Salma,

som forguder sitt eget barn men som fremdeles ikke liker andres barn noe særlig

[Miew]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Kanskje på tide å snakke _skikkelig_ sammen?

Fortelle henne _helt ærlig_ hva du føler?

[Gjest Xia]

Er det uhelbredelig? Jeg mener, vet du at du alltid kommer til å mislike barn, eller føler du at du kommer til å ønske det en gang når du blir myyye eldre?

Svaret her sier jo litt, og er noe hun bør vite!

[Gjest Vega]

Høres ut som du må prate både med samboer og lege. Legen kan jo fortelle deg om det evt. kan gjøres noe, terapi foreksempel. Men vil man ikke ha barn, skal man ikke tvinges, må bare huske å være ærlig overfor henne da...

Jeg er ikke overglad i unger, men har følelsen av at de flokker seg rundt meg og hva gjør man da...? Jo, gir dem oppmerksomhet. Blir fort glad i dem, når de bare har masa litt og tvunget meg til å se deres vei.

[Gjest elisabeth.(har barn)]

Snakk med samboeren din.Og ikke hør på de nedsettende kommentarene om du får noen her inne. Om du får tid på deg så kan synet på barn forandre seg.Man er ikke syk og trenger lege fordi om man ikke liker barn og man ikke vil ha noen. Redd og bekymret er alle som ønsker eller planlegger barn.Absolutt ingen vet hva de går til 100%.

Synes du skal slappe av jeg. Men du bør prate med henne i alle fall.

Om 2-3 år så er kanskje synet litt forandret,men ikke gi etter for barn når du føler det slik.Det kan ødelegge mellom dere to.

Og om du får barn en gang i fremtiden,så vil du også merke at den eneste ungen du tåler og forguder er din egen.Det er ikke vanlig pjatt altså,men ditt eget barn gjør noe med psyken din. Man blir forandret når man får barn,ikke utenpå,men rent mentalt. Snakk med andre fedre kanskje.De har sikkert flust med erfaringer å dele med deg.

LYKKE TIL.