Gjest Frk Åberg Skrevet 25. juli 2008 #21 Skrevet 25. juli 2008 Når mor frasier seg ansvaret, antar jeg at hun enten har blitt enig om dette med barnefaren eller at han er ute av bildet. Om faren frasier seg ansvaret, er sannsynligheten større for at han bare forlater mor og barn, siden det er sjelden at en far sitter alene med et helt nyfødt barn, med mindre moren døde i barsel e.l. Om et foreldrepar sammen frasier seg ansvaret, ser jeg ikke forskjellig på dem. Men om han stikker av og lar mor være alene, blir det veldig annerledes enn om mor er helt alene, og adopterer bort. Men det er jo få i Norge som adopterer bort i dag, med mindre mor er narkoman eller har andre problemer. Det er gode økonomiske støtteordninger i dag, og ja, jeg ville stusse om noen adopterte bort barnet sitt og det ikke var fordi det var rusproblemer eller alvorlige psykiske problemer inne i bildet.
Gjest Gjest Skrevet 25. juli 2008 #22 Skrevet 25. juli 2008 Hvis dere hadde kjent vedkommende og hele situasjonen, hvordan ville dere reagert på dette og hvilke egenskaper ville dere ha sagt at dette viste ? Jeg synes det høres flott ut at man er fair nok til å la barnet få en sjanse selv om man selv ikke vil ha det. Det krever nok mer styrke enn å ta abort, for da må man se barnet i øynene først før man lar det gå. (Det betyr ikke at jeg ser ned på de som tar abort.)
The Kitten Skrevet 25. juli 2008 #23 Skrevet 25. juli 2008 Jeg tror aldri jeg ville klart å gi fra meg barnet mitt. Adopsjon hadde derfor ikke vært et alternativ for meg. Hvis en jeg kjenner hadde adoptert bort barnet sitt derimot, ville jeg nok sett på henne som en veldig sterk person. Å gi vekk barnet sitt må vel være noe av det modigste en person kan gjøre. Hilsen The Kitten :banantroll:
Gjest men Skrevet 25. juli 2008 #24 Skrevet 25. juli 2008 Du vet ikke engang hvem du var sammen med, men husker vagt et navn og et ansikt. Etter en lang tid i tenkeboksen finner du ut det eneste alternativet er å adoptere bort barnet, som vil få det bedre ett annet sted hvor det er gjerne både ønsket og etterlengtet. Hvis dere hadde kjent vedkommende og hele situasjonen, hvordan ville dere reagert på dette og hvilke egenskaper ville dere ha sagt at dette viste ? Du skriver jo ingenting om hele situasjonen. Det er ALDRI det eneste alternativet å adoptere bort barnet. Hvordan skal vi da kunne ta stilling til om adopsjonen var en positiv eller negativ handling?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå