Hvor flink er han til å trøste?

[Gjest Linda75]

Må si jeg er utrolig glad for at kjæresten min trøster meg i mine små og store oppturer. Har hatt det særlig tøft i det siste hvor jeg blant annet nettopp mista jobben, og har ei meget syk mor. Men gud hvor det hjelper å ha en varm kropp som holder rundt deg, klemmer på deg og sier han aldri skal slippe deg. At han elsker deg for alltid og lar deg gråte ut til du sovner. Er såååå glad for det. Ei venninne av meg opplevde at typen nesten rømte da hun trengte litt emosjonell støtte. Fyren ble nervøs av det og keitete! Noe som gjorde alt verre.

Noen med god/dårlig erfaring på området?

[havsulen]

Jeg har alltid vært "den sterke" jenta: flink på skolen, fikk stipender, flyttet tidlig hjemmefra og har mange gode venner som pleier komme til meg for råd og trøst.

Derfor var jeg helt uvant med den trøstende omsorgen som kjæresten gir meg. Og da han kunne gi meg det, skjønte jeg at jeg trenger å bli trøstet, jeg også!

Det er deilig å kunne gråte og være lei meg, sammen med kjæresten min som jeg er så trygg på. Han holder rundt meg, og blir ikke redd. For meg er det viktig at han takler alle sider ved meg - også de svake sidene. Det er viktig både å kunne trøste og la andre trøste seg.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med deg. Det er kjempeviktig at man har en partner som forstår en og som støtter en...som lar en få lov til å ha en reaksjon i det hele tatt.

En av mange grunner til at mitt forhold ikke holdt var bl.a likegyldighet og manglende interesse for mitt liv, mine små og store problemer..og at jeg bare ble avfeid når jeg trengte litt trist og støtte. Kort og godt så hadde jeg aldri noen problemer av betydning mente han, mens hans "problemer" derimot...! Da er det ikke bare snakk om å være keitet, men om total mangel på interesse for den andres ve og vel...

[Gjest salma]

Eksen min hadde overhode ingen forståelse for at ikke mitt liv alltid var en dans på roser. Selv da jeg opplevde en rekke dødsfall ï familien på relativt kort tid, skjønte han ikke at jeg kanskje kunne trenge litt trøst og støtte.

Når jeg tenker på det i ettertid, skjønner jeg at jeg kanskje burde "vist meg svak" litt tidligere i forholdet. Når jeg alltid lot som om alt var bra før, er det ikke rart at han ikke skjønte så mye da jeg plutselig ble svak og sårbar. Så har jeg lært noe hvis det blir en neste gang...

Heldigvis er jeg velsignet med gode, forståelsesfulle venner