Andre som sliter

[Gjest Gjest]

Heisann.

Jeg har et lite (ganske stort problem)

Jeg har fulført Helse og Sosial grunnkurs, men hoppet av andre året fordi jeg fant ut at jeg valgte feil linje (Helseservice)

Jeg skulle etter planen begynne på

skole igjen høster 2007, men så ble jeg gravid, og derfor var ikke det vits. Vi skal nå flytte til høsten og jeg får ikke skoleplass der i skal flytte fordi jeg ikke har rett til skoleplass der. Så da begynner jeg på mitt 3 friår:/

Men det jeg vil fram til var at selv om jeg har hatt 2 år på å tenke på hva jeg vil bli, og hva eg vil studere, så har jeg enda ikke komt fram til noe. Har noen mulige yrker, men ikke noe som sier "Jøss, DET vil jeg bli"

Noen andre som har det sånn? Hvordan fant dere ut hva dere skulle utdanne dere som?

[Gjest Gjest]

Jeg har bare alltid visst at jeg skal gå på universitetet og at det kom til å gå bra med meg også til slutt - det tok mange år, og for to år siden tok det skikkelig av og nå har jeg kommet inn på et studium jeg har siktet og bommet på flere ganger.

Men ikke bli sittende i den gjørmen der du ikke gjør noe med utdanning NÅ. Det blir tyngre og tyngre jo eldre du blir å rydde nye veier. Kanskje du skal vurdere å prøve å få studiekompetanse? Som privatist er det mange fag du kan lese hjemme på egenhånd, så må du kanskje investere noen penger i de mer vanskelige fagene. Med studiekompetanse har du fantastisk mange valg, høyskole og universitet er fulle av spennende studier for alt du kan interessere deg for.

men EN ting er sikkert - du finner IKKE ut av hva du vil hvis du bare sitter hjemme og i tillegg flytter til et sted du ikke kjenner og ikke treffer nye mennesker. Kanskje du skal søke på litt forskjellige jobber, prøve litt av hvert? Butikk, assistent i helsesektoren, restaurant/cafe, melde deg til et vikarbyrå så får du nok prøve deg på litt av hvert. Kanskje finner du noe som får deg interessert i noe?

[Gjest lillagubban]

Jeg aner ikke hva jeg skal bli, har aldri visst det!

Jeg har lyst til å jobbe med hester og film, men det er mer en drøm enn noe reelt karrierevalg. Jeg rir og trives med hest uten at jeg er noe ekspert på det, og studerer til en bachelor innen film og fjernsyn; en utdannelse jeg ikke BLIR noen ting av.

Ellers er det mange andre yrker jeg har tenkt på at kanskje det kan jeg bli, men så går det noen dager eller uker også ombestemmer jeg meg. Er rett og slett ingenting som frister sånn egentlig. Har tatt et drøss av "hvilket yrke passer for deg" tester, men får aldri noe ut av dem.

Har jobbet som kafemedarbieder, barnehageassistent og nå som butikkselger, ingenting innen det frister.

Når jeg er ferdig med bachloren må jeg studere mer, aner ikke hva. Tenker også å være au-pair et år bare for å få et friår.

Hvis det er noen som har hatt det sånn for å så finne ut hva de skal bli, har dere tips til oss rådville?

Endret 19. juli 2008 av lillagubban

[Fluffie]

Mitt raad til TS: bli ferdig med vgs, helst med generell studiekompetanse (side du ikke vet hva du vil) saa du har mulighet til aa komme inn paa hoeyere utdanning uten aa maatte ta opp ekstra fag.

Om du fremdeles ikke vet hva du vil naar dette er gjort, ikke kast bort penger paa aa ta opp studielaan (husk at du kun faar stoette i 8 aar for hoeyere utdanning, samt at laanet skal betales tilbake, saa ikke start paa noe om du ikke vet at du vil faa noe igjen for det). Proev forskjellige jobber og se hva du trives med, saa kan du satse paa utdanning innen det du interesserer deg for og kunne tenke deg aa jobbe med i fremtiden. Om du er usikker paa noe og ikke er sikker paa om du vil jobbe med det, men det virker interessant nok til at du kunne tenke deg aa proeve paa aa studere det, saa husk at det gaar som regel an aa studere et fag paa deltid.

[AnetteR]

Jeg trur mange har urealistiske forventninger til karriere, og at man skal være sikker i sitt valg. Innimellom må man bare fortsette fremover i stedet for å vingle med hva man ønsker.

Selv fullførte jeg vgs med generell studiekompetanse, og satt i gang med høyere utdannelse innenfor et område der du har flere muligheter. Da det nærmet seg slutten på mastergraden min fikk jeg tilfeldigvis et jobbtilbud ganske tidlig, som jeg takket ja til. Ikke et yrke jeg noen gang hadde tenkt på tidligere. Nå har jeg vært der i tre år, og jobben betaler meg gjennom en ny mastergrad for å bli mer spesialist innenfor mitt yrke. Jeg er veldig fornøyd med hvor jeg er.

"Drømmejobben" min tidligere ville nok være noe innen helse og skjønnhet. Jeg var også veldig glad i trening. Men innimellom følger man bare strømmen og ser hva som dukker opp. Det dummeste man kan gjøre er å ikke gjøre noe fordi man ikke vet. Det er alltid mulig å spesialisere seg på nytt senere i livet.

[Gjest lillagubban]

Om du fremdeles ikke vet hva du vil naar dette er gjort, ikke kast bort penger paa aa ta opp studielaan (husk at du kun faar stoette i 8 aar for hoeyere utdanning, samt at laanet skal betales tilbake, saa ikke start paa noe om du ikke vet at du vil faa noe igjen for det). Proev forskjellige jobber og se hva du trives med, saa kan du satse paa utdanning innen det du interesserer deg for og kunne tenke deg aa jobbe med i fremtiden.

Kunne ønske jeg fikk dette rådet av noen før jeg begynte å studere! Nå har jeg 200000 i gjeld og føler ikke jeg er noe nærmere en karriere Damn altså. Skulle bare begynt å jobbe, men alle rådet meg jo til å ikke ta friår, for da kom man aldri i gang med studiene, så jeg bare gambla på noe. Feilfeil.

[Fluffie]

Kunne ønske jeg fikk dette rådet av noen før jeg begynte å studere! Nå har jeg 200000 i gjeld og føler ikke jeg er noe nærmere en karriere Damn altså. Skulle bare begynt å jobbe, men alle rådet meg jo til å ikke ta friår, for da kom man aldri i gang med studiene, så jeg bare gambla på noe. Feilfeil.

Mye av problemet jeg ser er at veldig mange starter paa et studie (mer eller mindre tilfeldig valgt) bare for aa ha noe og gjoere. De har ingen maal og mening med aa starte paa et studie, det er bare tidsfordriv, siden de hverken studerer mot aa faa en jobb eller studerer et fag ut av interesse. Det er bare for aa ha noe og gjoere, eller fordi de har hoert at det er saa kult aa vaere student (kan tyde paa at det er en del av disse som gir studenter daarlig rykte for aa bare drikke og feste seg gjennom studiene).

At det ikke er lurt aa ta seg et friaar er bare tull. Det skader slettes ikke aa jobbe noen aar, eller ta et aar paa folkehoegskole, eller hva det skulle vaere. Man vokser mye paa aa ikke studere. Og det er veldig mange som begynner aa studere i midten av 20-aara eller senere enn det, saa det stemmer nok ikke at det er saa vanskelig aa komme tilbake paa skolebenken. Og hva er saa farlig med aa ikke studere? Har man en jobb man trives med og kan se for seg aa fortsette innen det, eller faar doerer aapnet til andre omraader, saa er det ikke noedvendig aa studere (evnt. kan man studere deltid ved siden av jobb eller ta kurs for aa faa kompetanse).

[Gjest lillagubban]

Mye av problemet jeg ser er at veldig mange starter paa et studie (mer eller mindre tilfeldig valgt) bare for aa ha noe og gjoere. De har ingen maal og mening med aa starte paa et studie, det er bare tidsfordriv, siden de hverken studerer mot aa faa en jobb eller studerer et fag ut av interesse. Det er bare for aa ha noe og gjoere, eller fordi de har hoert at det er saa kult aa vaere student (kan tyde paa at det er en del av disse som gir studenter daarlig rykte for aa bare drikke og feste seg gjennom studiene).

At det ikke er lurt aa ta seg et friaar er bare tull. Det skader slettes ikke aa jobbe noen aar, eller ta et aar paa folkehoegskole, eller hva det skulle vaere. Man vokser mye paa aa ikke studere. Og det er veldig mange som begynner aa studere i midten av 20-aara eller senere enn det, saa det stemmer nok ikke at det er saa vanskelig aa komme tilbake paa skolebenken. Og hva er saa farlig med aa ikke studere? Har man en jobb man trives med og kan se for seg aa fortsette innen det, eller faar doerer aapnet til andre omraader, saa er det ikke noedvendig aa studere (evnt. kan man studere deltid ved siden av jobb eller ta kurs for aa faa kompetanse).

Skulle spurt deg til råds tre år siden Nå studerer jeg jo noe jeg i utgangspunktet har interesse for, men ser at det ikke er så mye karrieremuligheter videre som er aktuelle uten at jeg må studere minst et par år til, og jeg er usikker hvor jeg bør satse for det er lite jobber og hard konkurranse. Jeg gikk dessuten også et år på folkehøgskole, også innen noe jeg interesserer meg for, men ikke ser noen karrieremuligheter i (hest). Så jeg har bare gått ut i fra interesser og ikke yrkesmuligheter, altså. Har heller ikke vært innom noen jobber jeg virkelig kunne ønske å jobbe videre innen, så står litt fast.

Noen som har linker til nettsider som kan hjelpe med karrierevalg kanskje? Eller noen som har forslag til karriereveier? Hvis man ikke vil jobbe innen salg eller helse, ikke er kunsternisk anlagt eller har anlegg for matematikk. Jeg har utdannelse innen film/tv, livslang interesse for hest, liker fotografi og å designe/tegne hus og bygninger. Skulle gjerne blitt regissør, prof. rytter, fotograf eller arkitekt, men har liksom ikke det som trengs til noen ting, er ganske middelmådig av meg

[Marikke]

Enig med de andre her som sier at det er dumt å ta opp studielån og studere noe bare for å studere. Jeg begynte på universitetet rett etter videregående, egentlig uten noe mål eller mening. Jeg trodde jeg visste hva jeg ville bli, men målene forandret seg stadig, og til slutt satt jeg der med en altfor varierende utdannelse og seks års studielån. Jeg var 27 år før jeg fant ut hva jeg egentlig ville bli. Jeg fikk meg en ny utdannelse takket være mannen min som har en grei jobb og grei lønn som vi klarte oss på i studietiden samt at jeg tynte lånekassen for de siste midlene jeg kunne få derfra.

En venninne av meg tok forskjellige jobber mens hun funderte på hva hun ville bli. Med det resultat at hun har mye mindre studiegjeld, og er i gang med det hun selv mener er drømmeutdannelsen nå. Hun var også godt oppe i 20-årene før hun fant ut av hva hun ville bli.

Det er mange som sier at det er vanskelig å gå tilbake til skolebenken når man har vært i jobb en stund, men jeg er ikke enig. Når man endelig har funnet ut hva man vil her i livet, så går det veldig greit.

Ønsker deg lykke til videre i livet, og med alle valgene du må gjøre!

[Gjest Gjest]

Jeg trur mange har urealistiske forventninger til karriere, og at man skal være sikker i sitt valg. Innimellom må man bare fortsette fremover i stedet for å vingle med hva man ønsker.

Selv fullførte jeg vgs med generell studiekompetanse, og satt i gang med høyere utdannelse innenfor et område der du har flere muligheter. Da det nærmet seg slutten på mastergraden min fikk jeg tilfeldigvis et jobbtilbud ganske tidlig, som jeg takket ja til. Ikke et yrke jeg noen gang hadde tenkt på tidligere. Nå har jeg vært der i tre år, og jobben betaler meg gjennom en ny mastergrad for å bli mer spesialist innenfor mitt yrke. Jeg er veldig fornøyd med hvor jeg er.

"Drømmejobben" min tidligere ville nok være noe innen helse og skjønnhet. Jeg var også veldig glad i trening. Men innimellom følger man bare strømmen og ser hva som dukker opp. Det dummeste man kan gjøre er å ikke gjøre noe fordi man ikke vet. Det er alltid mulig å spesialisere seg på nytt senere i livet.

Kan jeg spørre deg hvilken utdannelse du har tatt, og hvilket yrke du har? Virker spennende:)