Krig og Kompromisser

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Jeg tenkte å starte en ny tråd hvor folk kan trekke opp enkeltsaker for å argumentere for og imot statlig innblanding, uten for mye personangrep og digresjoner som tar fokus bort fra selve saken. Det har blitt etterlyst argumenter for hvorfor en skal ha mindre velferdsstat, og et argument falt meg inn når jeg leste en artikkel på e24.no om kontantstøtten:

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article2547234.ece

Kort sammenfattet: to forslag settes opp mot hverandre.

1. Øke kontantstøtten til 6000 spenn i måneden.

2. Fjerne kontantstøtten, men bruke mer penger på å la foreldre som jobber ta betalt ferie med barna sine.

Fordi foreldre allerede per idag har muligheten til å søke om ulønnet ferie, er det pengene som er forskjellen her. Det ene forslaget innebærer mer penger til de som er hjemmeværende. Det andre forslaget innebærer mer penger til mammaene som er i jobb.

Fordi alle betaler skatt, er dette en klassisk interessekonflikt mellom to grupper, hvem skal skattepengene gå til. Sympatiserer du mer med de hjemmeværende mødrene, eller sympatiserer du mer med de som er i jobb. Og hva med de som ikke har barn, de er melkeku, men hva taper de minst på? Sponse de hjemmeværende, eller sponse de som er i jobb?

PeeWee på forumet her, har snakket om velferdsstaten som et bedre kompromiss enn liberalisme. I denne saken har jeg vanskelig for å se et velferdskompromiss. Skal vi forfordele mammaer i jobb? Eller de som har valgt å være hjemme?

Et kompromiss er den liberale metoden. Vi forfordeler ingen. Staten peller seg vekk. Enhver er sin lykkes smed.

[PeeWee]

Liberalisme er slettes ikke noe kompromiss. Den betyr kort og godt at de ressursterke får det hundre prosent slik de ønsker, mens man blåser i de middelmådige og de svake.

Liberalisme er også å forfordele. Du faller nemlig i en av de vanligste fellene liberalister faller i, "den ikke eksisterende liberalistiske naturtilstanden". Du tar en tilstand hvor staten beskytter liv og eiendom og ikke noe annet som en slags naturtilstand. Den naturlige tilstand man ikke behøver å argumentere for. Slik er det jo ikke. I naturtilstanden har man ikke noen stat i det hele tatt, og verken liv eller eiendom er garantert. Resultatet blir at om noen forsøker å opparbeide seg mye større velstand enn resten av stammen, så vil stamme ta det fra dem. Følgene av dette er selvfølgelig at man ikke har den helt store utviklingen i slike samfunn, men det er uansett det som kan kalles naturlig. Følgen av dette er jo at liberalisme blir forfordeling til de ressursterke, som får muligheten til å bruke sine evner under liberalismen, noe de ikke får under naturtilstanden.

Eventuelt kan man si at enhver politikk som fører til at noen får mer eller mindre enn i et annet system forfordeler noen. Jeg ser rett og slett ikke hvorfor akkurat liberalismen skal være det systemet som ikke forfordeler noen?

Det å ikke forfordele noen kan jo også ses i forbindelse med å ikke være basert på særinteresser. John Rawls hadde jo et svar på dette. Han mente at et system fritt for særinteresser, var det systemet man ville velge uavhengig av hvor i systemet man ville havne. Argumentet er da at om man ikke vet hvilke evner man vil få og hvor man vil havne, så vil man velge en velferdsstat. Man velger bort liberalismen fordi sjansen for å ende på bunnen blir for farlig, og man velger bort sosialismen fordi man også har en sjanse til å bli rik, som man ikke ønsker å spolere. Dette har også i stor grad blitt bekreftet av eksperimenter på studenter og lignende, tilogmed blant indiske studenter!

Eventuelt kan man si at utilitairsmen ikke forfordeler noen, fordi den veier alle sin lykke likt, mens liberalismen veier noen sin lykke veldig hardt mens andre ikke teller i det hele tatt.

Det skal forresten nevnes at det var de BORGERLIGE som foreslo og innførte kontantstøtten, de røde var imot. De sosialdemokratiske landene er også de landene hvor en høyest andel av kvinnene faktisk er i jobb. Hele problemet med tråden er jo at den er basert på et forslag som ikke kommer fra velferdsstatens varmeste tilhengere engang, men fra de borgerlige.

Endret 18. juli 2008 av PeeWee

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Liberalisme er også å forfordele. Du faller nemlig i en av de vanligste fellene liberalister faller i, "den ikke eksisterende liberalistiske naturtilstanden". Du tar en tilstand hvor staten beskytter liv og eiendom og ikke noe annet som en slags naturtilstand. Den naturlige tilstand man ikke behøver å argumentere for. Slik er det jo ikke.

Jeg er ikke så opptatt av hva en skal definere som "naturlig," jeg tok for meg hva som kunne sees på som et rimelig kompromiss, noe du nevnte i en annen tråd.

Eventuelt kan man si at enhver politikk som fører til at noen får mer eller mindre enn i et annet system forfordeler noen. Jeg ser rett og slett ikke hvorfor akkurat liberalismen skal være det systemet som ikke forfordeler noen?

I denne saken fordi liberalismen ikke tar skattepenger og flytter dem fra mamma i jobb, til mamma hjemme eller vice versa.

Det å ikke forfordele noen kan jo også ses i forbindelse med å ikke være basert på særinteresser. John Rawls hadde jo et svar på dette. Han mente at et system fritt for særinteresser, var det systemet man ville velge uavhengig av hvor i systemet man ville havne.

Javel. Så hva velger da folk som følger premissene til John Rawls i akkurat denne saken?

Det skal forresten nevnes at det var de BORGERLIGE som foreslo og innførte kontantstøtten, de røde var imot.

Husker det, tror det var i 98?

Hele problemet med tråden er jo at den er basert på et forslag som ikke kommer fra velferdsstatens varmeste tilhengere engang, men fra de borgerlige.

Hva er problemet med det? Det belyser da en interessekonflikt og et mulig liberalistisk kompromiss, uavhengig av forslagets opprinnelse?

[PeeWee]

Dette svaret var ikke særlig utfyllende nei. Jeg forstår fortsatt ikke hva som er et kompromiss med at de ressursterke får det akkurat som de ønsker! Det er jo per definisjon det motsatte av et kompromiss. Det å kalle liberalismen som en kompromissideologi er i bunn og grunn direkte useriøst.

Et annet problem er jo at en velferdsstat slettes ikke behøver å ha kontantstøtte. Kontantstøtte er slettes ingen av kjerneordningene i velferdsstaten, og de fleste partiene som er varme forsvarere av velferdsstaten er faktisk mot kontantstøtten! Det får hele eksempelet til å virke rimelig irrelevant for en generell debatt om velferdsstat og liberalisme.

Det med naturlig forsto du tydeligvis ikke helt. Du setter det jo som en slag utgangsposisjon av staten ikke tar penger fra folk, samtidig som staten beskytter liv og eiendom. Det er det å bruke denne tilstanden som et utgangspunkt som jeg rett og slett ikke går med på.

Generelt sett, så forfordeler liberalismen den øvre middelklassen til fordel for alle andre. I USA er f.eks. støtten for høyresiden høyere blant den øvre middelklassen enn blant de superrike.

[Gjest Apis]

Jeg tenkte å starte en ny tråd hvor folk kan trekke opp enkeltsaker for å argumentere for og imot statlig innblanding, uten for mye personangrep og digresjoner som tar fokus bort fra selve saken. Det har blitt etterlyst argumenter for hvorfor en skal ha mindre velferdsstat, og et argument falt meg inn når jeg leste en artikkel på e24.no om kontantstøtten:

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article2547234.ece

Kort sammenfattet: to forslag settes opp mot hverandre.

1. Øke kontantstøtten til 6000 spenn i måneden.

2. Fjerne kontantstøtten, men bruke mer penger på å la foreldre som jobber ta betalt ferie med barna sine.

Fordi foreldre allerede per idag har muligheten til å søke om ulønnet ferie, er det pengene som er forskjellen her. Det ene forslaget innebærer mer penger til de som er hjemmeværende. Det andre forslaget innebærer mer penger til mammaene som er i jobb.

Et kompromiss er den liberale metoden. Vi forfordeler ingen. Staten peller seg vekk. Enhver er sin lykkes smed.

Men kommer ikke pengene til begge forslagene dine fra staten?