Gjest Fredrik25 Skrevet 18. juli 2008 #1 Skrevet 18. juli 2008 Håper jeg fant riktig kategori Det har seg sånn at jeg er en enslig sjel, har samboer, men har tidligere hatt omgang med "drikkevenner". Jeg ender som regel mest opp med meg selv (trives supert i eget selskap), men som man kanskje vet er det sosiale vesener vi fungerer best som. Blir vanskelig å sette et tidsperspektiv på mitt store problem, men det har vel vokst som problem de siste 3-4 årene. Jeg sliter kommunikativt, finner ikke ro når jeg prater med folk utenom min samboer og foreldre. Jeg famler med blikk, er stadig urolig og har problemer med å holde et normalt ansiktsuttrykk. Satt nylig i et intervju med et vikarbyrå der intervjuet gikk forbausende bra, så blir jeg kort tid etter innkalt hos selve bedriften. Dette blir et katastrofe intervju av verste type; jeg er urolig, må gripe til et glass med vann og sliter med å få satt det rolig fra meg på bordet. Intervjueren kan knapt ha vært eldre enn meg selv, så jeg lurer på om min underbevissthet fikk et autoritetsproblem? Selv om det nok blir et mye for enkelt svar. Jeg er usikker, sliter med å holde blikket oppe, høres nok veldig usikker og vaklende ut. Hva i alle dager skal jeg gjøre? Dette har i varierende grad gjort at jeg skyver unna arbeid. Har gått arbeidsledig en stund nå, men mine problemer varierer veldig, så jeg spør meg om dette kan være en depresjon av et eller annet slag? Jeg jobbet tidligere i en butikk som innebar direkte kontakt med folk, dette har gjort meg mer egnet til kontakt, og føler at jeg er tryggere. Jeg har et nærmest absurd forhold til egen maske, evalurerer opp og ned og tror ganske ofte at folk tror det verste om meg. Kan ikke ha det slik, finnes det strenge coacher, psykologer som kan piske meg litt?
Gjest Purple Haze Skrevet 18. juli 2008 #2 Skrevet 18. juli 2008 Hvis du får moddene til å flytte dette innlegget til et annet forum, får du kanskje flere svar...
Gjest Fredrik25 Skrevet 18. juli 2008 #3 Skrevet 18. juli 2008 Hvis du får moddene til å flytte dette innlegget til et annet forum, får du kanskje flere svar... Du har kanskje et poeng, ja. Hvordan kontakter jeg mod?
Gjest store mor Skrevet 18. juli 2008 #4 Skrevet 18. juli 2008 Hei! Det er nok mye mer vanlig å ha det slik enn du tror. Men, man legger skjelden merke til det når det ikke er en selv. Det høres ut som du har sterk sosial angst. Og det finnes det fantastisk effektive og utviklende behandlingsmetoder for. Kognetiv terapi! Jeg ville gått til min fastlege, og bedt om henvisning til kognetiv terapi. Gjør du det, skal du se du går lyse tider i mote! Lykke lykke til, dette går veien vet du!
Gjest Fredrik25 Skrevet 18. juli 2008 #5 Skrevet 18. juli 2008 Takk, store mor, jeg tror du nevner noe som jeg ikke har tørt å erkjenne. Isolerer meg, har dødsangst, unngår familieselskap og sammenkomster generelt, føler sterkt ubehag når jeg arbeider i fellesskap med andre, er arbeidsledig nå, setter meg tilbake arbeids- og utdanningsmessig, ting blir bare verre når jeg selv aner at jeg vakler, et ambivalent forhold mellom det å prestere og avmakt, høy aggresjon som skremmer samboeren, skjelver når jeg stresser, gir fort opp .. herregud, nå blir det mye her. Livet mitt er et helvete nå, kanskje jeg kan få et bedre liv dersom jeg tar turen til legen. Trenger nok hjelp, ja.
Gjest store mor Skrevet 18. juli 2008 #6 Skrevet 18. juli 2008 Takk, store mor, jeg tror du nevner noe som jeg ikke har tørt å erkjenne. Isolerer meg, har dødsangst, unngår familieselskap og sammenkomster generelt, føler sterkt ubehag når jeg arbeider i fellesskap med andre, er arbeidsledig nå, setter meg tilbake arbeids- og utdanningsmessig, ting blir bare verre når jeg selv aner at jeg vakler, et ambivalent forhold mellom det å prestere og avmakt, høy aggresjon som skremmer samboeren, skjelver når jeg stresser, gir fort opp .. herregud, nå blir det mye her. Livet mitt er et helvete nå, kanskje jeg kan få et bedre liv dersom jeg tar turen til legen. Trenger nok hjelp, ja. Det kan absolutt være bra for deg med en tur til legen ja. Men langt i fra alle behandlingsmetoder er gunstige. Det kan godt hende legen din vil forsøke å avfeie deg med medsisner. Det vil jeg råde deg å avslå, for dette er langt i fra en heldig løsning. Som sagt så anbefaler jeg sterkt nettop "kognitiv terapi". Ellers kan man også komme langt selv/i tilegg. Her feks, kan det være interessant å lese? http://dhammanor.informe.com/ (På "begynnerforum" er det flere som har hatt/har det vanskelig. ) Meditasjon er veldig sunt og heldig for både kropp og sinn. Særlig om man har mye uoppgjort inni seg selv.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå