Krangel med sjefen!

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Først av alt må jeg bare si at dette ikke er noe jeg gjør for å være ekkel med sjefen min eller noe, jeg innser at hele episoden kunne gått annerledes dersom jeg hadde ordlagt meg bedre, og det tar jeg all skyld for.

Syns du ordla deg bra. Det som ikke var bra var at du gråt, for din egen selvtillit. Men det er jo ikke du som har gjort noe galt.

Jeg jobber på en dagligvarebutikk, og skulle jobbe fra 16-23. 3 timer før jeg skulle begynne fikk jeg sms fra sjefen: "kan du begynne 15 i dag?"

Jeg orket rett og slett ikke, hadde hatt en dag fri etter 6 kveldsvakter på rad, og sendte tilbake: "desverre, orker ikke"

(Jeg innser jo at ordlyden i den sms-en er helt feil, jeg burde forklart meg)

Nei. Det var bra at du ikke unnskyldte deg. Venn deg heller til å si: Jeg skjønner, jeg har forståelse for, men ikke bli med på den karusellen at du plikter å unnskylde deg for all ting. Vær tøff. Du var tøff, men du stod ikke løpet ut.

Svaret jeg fikk var: "Hva? !!!"

Tenkte at nå er han sint på meg og skrev dette (husker ikke ordene helt nøyaktig):

"Jeg orker ikke fordi jeg nettopp har jobbet 6 dager på rad! Kan godt komme 2, men da vil jeg gå i 9-10-tiden. Du bør begynne å si ifra tidligere dersom du trenger ekstra folk!!!"

Etter den siste meldingen min ringte han, og sa at: "han ikke helt likte tonen min. Det er helt utrolig at du sender noe sånt til sjefen din, JEG kunne aldri få meg til å gjøre det". Videre sa han at: "noen faktisk er glade for å få lønn og ha jobb. Vi leker jo ikke butikk!!! Når jeg spør etter ekstra folk er det ikke for morro, du vet jo ikke hva som har skjedd, faren min er syk, og tidligere jo døde faren til en ansatt, ..." og så videre. Husker ikke alt han sa, men han ble sintere og sintere, og avbrøt meg hver gang jeg prøvde å si noe.

Da venter du. Venter venter venter. Så tar du ET av utsagnene hans, og svarer på akkurat det, og vinkler det fordelaktig for deg. F.eks; jeg skjønner at det må være vanskelig hvis faren din er syk, det må være tøft. Jeg ønsker allikevel klare linjer slik at jeg ikke må steppe inn på sparket.

Jeg sa bare men....men...men og ble mer og mer på gråten. Så sa han at jeg også tidligere hadde spurt om å få gå før tiden, og jeg var dum som spurte om det, for han kan jo ikke sende hjem kassdamene.

Det er godt mulig du ikke kan sende hjem kassadamene. Jeg har allikevel ikke lyst til at det skal være jeg som må ta konsekvensene av det i lengden, om vi ikke har avtalt det spesielt.

Han snakket om masse feil jeg hadde, så jeg måtte bare spørre om han VILLE at jeg skulle slutte. Da ble han enda sintere. Han sa at han var jo min referanseperson neste gang jeg skal søke jobb, og da måtte han jo si at jeg var oppviglersk og lat eller noe. Han sa også at jeg hadde dårlige holdninger, til at jeg hadde jobbet 6 kvelder på rad sa han "so what!?!", han mente at det ikke betydde noe at jeg var sliten (det er det jo flere som er) og at så lenge jeg bare hadde vakter på 6-7 timer, så var det sånn "arbeidlivet er" (det er jo forsåvidt riktig...)

Du er klar over at du unnskylder deg selv når du argumenterer? Slutt med det. Ikke bli med på det spillet, det er sjefen din som prøver å manipulere følelsene dine. Og han klarte det.

Han snudde hele saken til at det var kjempesynd på ham, men så sa han plutselig at jeg bare skulle komme til 16 og gå før tiden. Så sa jeg at jeg kom kl 15, men da sa han at: "jeg vil ikke ha det på meg at jeg har tvunget deg til å jobbe!!!"

Jeg ble helt fortvilet til slutt, for han kjeftet sånn, at jeg sa: "(navn) Jeg orker ikke at diskusjonen fortsetter, jeg kommer 15 og jobber helt ut..."

Da la han på...

Tøff trening.

Jeg var veldig lei meg og etter litt sendte jeg en sms der det stod: "Jeg beklager at du ble sint, det var ikke meningen. Jeg jobber 15-23, ikke føl at du "tvinger" meg. Jeg skjønner at du synes jeg har dårlige holdninger og skal se etter en ny jobb. Unnskyld."

Utrolig feigt. Men forståelig. Jeg hadde kanskje gjort det samme da jeg var yngre.

Jeg tror vi har misforstått hverandres ordlyd i sms-ene. Jeg vet at jeg burde la være å krangle, det dreide seg jo bare om en time... Men likevel!

Skjønner at jeg ikke bør si at jeg ikke orker å jobbe (han sa jeg burde ha sagt at jeg ikke kunne) men jeg var jo bare ærlig!

Nei, du hadde rett i å krangle!! Det var du som ble overkjørt, det var dine interesser han tråkket på, det er da faen meg ikke ditt ansvar å ta stilling til hvordan han skal drive butikken sin.

Mitt tips. Når du vet du får ny jobb: lag en ny konfrontasjon. Få sjefen din sinna. Ha en puggelapp på forhånd. Tren på konfrontasjonen. Vær helt avslappet i kroppen. Snakk med rolig og behersket stemme. Om du føler tårene. Stopp opp, og si at du ikke vil fortsette diskusjonen nå. Du går hjem, ferdig. Still opp for deg selv. Det er ingen andre som gjør det.

[Gjest BananaFurby]

Mitt tips. Når du vet du får ny jobb: lag en ny konfrontasjon. Få sjefen din sinna. Ha en puggelapp på forhånd. Tren på konfrontasjonen. Vær helt avslappet i kroppen. Snakk med rolig og behersket stemme. Om du føler tårene. Stopp opp, og si at du ikke vil fortsette diskusjonen nå. Du går hjem, ferdig. Still opp for deg selv. Det er ingen andre som gjør det.

Tusen takk

Har tenkt på det i ettertid og vet at jeg må bli "flinkere" til å argumentere for meg uten å bli lei meg (greide 1 gang å stå løpet ut og ikke få tårer i øynene )

Skal stå opp for meg selv framover!

[aline]

Jeg synes det må være lov å få noen tårer også jeg, jeg har konfrontert sjefen og samtidig vært så fortvilet over situasjonen at tårene har trillet. Det har ikke stoppet meg fra å fortsette å si det jeg ville, og det å gråte betyr ikke at man trenger å be om unnskyldning eller noe.

Fortsett å vær på din egen side, fortsett å vær sterk for deg selv, noen tårer kan komme uten at det ødelegger.