skulle ønske at jeg

[Gjest nbp]

når jeg ser ei pen dame har jeg lyst til og gå bort å fortelle henne det, bare si "hei, ville bare si at du er utrolig pen" også bare gå videre. jeg vet at de fleste ville ha levd på det lenge.

men frykten er at jeg da treffer ei som blir spinnvill og klikker totalt..

skulle ønske jeg turte og be hu jeg går og smug titter på med ut på middag, bare gå bort og si "hei Sam, jeg har lyst til og bli bedre kjent med deg så jeg ville blitt veldig glad om du ville blitt med ut og spise en dag".

men frykten for avslag, laterliggjørelse og att hun da aldri vil si hei en gang mere gjør at jeg ikke tørr..

skulle ønske jeg turte gå bort til hun alene mammen borti gata som alldri tar med ungen på noe og si "vi skall til ulveparken i morgen, kansje Hanna vil bli med?" kunne til og med spandert. Trur mammaen kunne trengt det, Hanna vet jeg trenger det og jeg ville blit glad for og glede de.

men jeg gjør det ikke, jeg vill ikke gjøre henne forlegen, kansje hun trur jeg mener hun er en dårlig mor, kansje det går utover ungen..

skulle ønske jeg turte vise Sam at jeg synes hun er ubeskrivelig vakker, hun ser su trist ut hver gang jeg ser henne.

men jeg skulle ønske jeg slapp slike kvelder alene, slike kvelder hvor du bare tenker, hvor du bare sitter og ønsker at du turte...

[Gjest Gjest]

Skulle ønske du hadde mot til å gjøre det du skriver i innlegget ditt....

Skulle ønske du var han jeg går rundt og er litt småforelska i...

Skulle ønske flere tenkte som deg!

Skulle ønske jeg også var tøffere, og klarte å gi fremmede kommentarer, eller fortelle han jeg er betatt av, at han virker helt fantastisk, og at jeg gjerne vil bli bedre kjent...

Skulle ønske jeg hadde bedre selvtillitt og dermed kunne se mer muligheter og ikke bare begrensninger...

Skulle ønske noen av dagdrømmene mine ble virkelighet...

Skulle ønske vi alle ble flinkere til å gi komplimenter og vise at vi bryr oss om medmennesker...

Håper virkelig du får mot nok til å fortelle Sam at hun er vakker, at du har lyst til å bli bedre kjent! Det er et utrolig tøft steg å ta, men det kan absolutt være vel verdt det! Hvis hun ligner de jeg kjenner (også meg selv egentlig), vil hun ta det som et stort kompliment, ikke latterliggjøre deg, og ikke slutte å si hei. Kan være du får avslag dersom hun ikke er interessert, men håper virkelig du allikevel tar sjansen. Kanskje hun tenker akkurat som deg?

Lykke til! Håper du tør, og at du forteller hvordan det går!

Klem fra "medsøster"

[Gjest Gjest_jenta_*]

Jeg synes du skal fortelle Sam at du synes hun er vakker, at du vil ta henne med på middag

Jeg synes du skal spørre alene mammaen om hun vil sende med Hanna med deg til parken, hun trenger det sikkert om hun er alenemamma!

Gjør det! Tror alenemammaen kommer til å bli kjempe glad!!

Tror Sam kommer til å smile og takke ja!

[Gjest glamourgirl]

Lykke til! Heier på deg...

Jeg skulle ønske noen hadde sagt det til meg... Dvs, noe lignenede, men jeg tør ikke gjøre det selv...

[Gjest Gjest]

Igjen stigmatisering av enslige forsørgerer.

Ikke rart du ikke tør, du er ikke reflektert og voksen nok.

[Gjest nbp]

Igjen stigmatisering av enslige forsørgerer.

Ikke rart du ikke tør, du er ikke reflektert og voksen nok.

er selv enslig forsørger så da stigmatiserer jeg meg selv da eller?

[Gjest Gjest]

er selv enslig forsørger så da stigmatiserer jeg meg selv da eller?

Tankene dine virker ikke særlig oppløftende i hvertfall.

[Gjest Gjest]

Hva med å begynne med å gi et smil? (om du ikke har gjort det allerede). Smil først, og etterhvert kan du kanskje begynne å si hei, osv osv.

Jeg pleier å si at den som intet våger intet vinner, men jeg kjenner selv at jeg ikke er så tøff som jeg skal ha det til. Er interessert i en mann som sier han er interessert i meg også, men det blir liksom ikke noe mer, og jeg tør ikke invitere han ut på noe...

[Gjest Gjest]

når jeg ser ei pen dame har jeg lyst til og gå bort å fortelle henne det, bare si "hei, ville bare si at du er utrolig pen" også bare gå videre. jeg vet at de fleste ville ha levd på det lenge.

men frykten er at jeg da treffer ei som blir spinnvill og klikker totalt..

skulle ønske jeg turte og be hu jeg går og smug titter på med ut på middag, bare gå bort og si "hei Sam, jeg har lyst til og bli bedre kjent med deg så jeg ville blitt veldig glad om du ville blitt med ut og spise en dag".

men frykten for avslag, laterliggjørelse og att hun da aldri vil si hei en gang mere gjør at jeg ikke tørr..

skulle ønske jeg turte gå bort til hun alene mammen borti gata som alldri tar med ungen på noe og si "vi skall til ulveparken i morgen, kansje Hanna vil bli med?" kunne til og med spandert. Trur mammaen kunne trengt det, Hanna vet jeg trenger det og jeg ville blit glad for og glede de.

men jeg gjør det ikke, jeg vill ikke gjøre henne forlegen, kansje hun trur jeg mener hun er en dårlig mor, kansje det går utover ungen..

skulle ønske jeg turte vise Sam at jeg synes hun er ubeskrivelig vakker, hun ser su trist ut hver gang jeg ser henne.

men jeg skulle ønske jeg slapp slike kvelder alene, slike kvelder hvor du bare tenker, hvor du bare sitter og ønsker at du turte...

Jeg er en sånn dame som stadigvekk blir fortalt hvor vakker jeg er. - Uten at jeg oppfatter det som sjekking; jeg har bare et klassisk utseende og minner alltid folk om moren deres, en gammel flamme, en gammel tante eller noe sånt (tror jeg).

Det er helt greit dersom den som sier det er noenlunde edru, eller kun sier det en gang. Noe annet dersom du er på fest og folk sitter hele kvelden å forteller hvor fantastisk vakker du er. Det oppfattes som trakasering, selv om det ikke er ledsaget av nærgående oppførsel.

Altså: balansegang og setting!

Jeg er også en sånn som har hatt et barn som ikke ble tatt med på så mye - fordi økonomien ikke var egnet for det.

Dersom noen hadde kommet med forslag til noen man kunne gjøre uten at det fører til økonomisk ruin, ville jeg satt pris på det. Hvis noen derimot ville spandere noe som jeg selv ikke har råd til, ville jeg oppfattet det som ubehagelig.

Det er også mange som ikke har overskudd til å finne på så mye, eller som ikke synes det er så gøy å gjøre ting alene - så det kan tenkes det kan være en ide å be med mor og barn selv om det ikke er økonomiske faktorer involvert.

Altså; du bør absolutt ta kontakt!

[Gina T]

ts .. blir helt satt ut jeg . Det skulle virkelig finnes flere som deg.

Versåsnill - si til sam at du gjerne vil bli bedre kjent med henne!! det kommer til å gå så bra du har ingenting å tape, det blir bare verre jo lenger du venter"

[Gjest postsecret]

Gjør det

[Gjest Fix]

Tankene dine virker ikke særlig oppløftende i hvertfall.

Kansje du burde lære deg at folk er forskjellige, og at noen av oss trenger å få formidlet frustrasjonene våres, UTEN å bli kalt for umodne og deprimerte? Kansje en som deg nettopp har gjort at vi er slik vi er idag? Nøkkelen til lykke ligger i å gjøre seg hørt, og formidle det man ønsker å formidle. Men i noen faser av livet, kan det være lurt å kjenne på frustrasjonen og angsten. Da vet man hvertfall hvor godt man har det når ting flyter, og man blir ikke overfladisk og selvopptatt...

[Gjest Gjest]

Gjør det! Kan aldri tenke meg at du får deg en på trynet! Men FÅR du en på trynet, så vet du i allefall at hun er en mannevond!

[Tryllestøv]

Jeg blir nødt til å slenge meg på de andre her, nbp, just do it Og for all del, fortell oss hvordan det gikk!

[fomlepung]

Mann deg opp og prøv å snakk med denne dama. Kanskje ikke så lurt å øse ut av deg "hvor vakker og skjønn" hun er på første setningen så kan du jo begynne med litt enklere setninger for kanskje å få henne til å få øynene opp for deg, og dermed legge merke til deg.

Begynn i rolige former og ta et og et framstøt av gangen, er nå i hvertfall mitt råd til deg.

Ønsker deg lykke til! Stå på!