Dere som er i mot abort

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det noen som er i mot abort? Hva er vitsen med det?

Er du i mot sbort? Hvorfor er du det?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det noen som er i mot abort? Hva er vitsen med det?

Er du i mot sbort? Hvorfor er du det?

Jeg er mot det fordi det eneste logiske tidspunktet man kan si at livet starter, er ved unnfangelsen.

[Nigo-san]

Jeg er halvveis imot abort, hvis det teller.

Med det mener jeg at når det gjelder meg selv, har jeg samme synspunkt som gjest over. Livet starter ved unnfangelsen, og jeg ville personlig aldri ha klart å gjennomføre en abort.

Jeg har imidlertid verken lyst eller behov for å trykke denne oppfatningen ned over hodet på andre. Og jeg kan se at det finnes omstendigheter der den beste løsningen er å la det "påbegynte mennesket" aborteres, for selv om livet begynner ved unnfangelsen, er det tross alt ikke snakk om et ferdig, levedyktig liv. Det er mer snakk om en spire, og selv om jeg hadde hatt dårlig samvittighet for å ta bort denne spiren, så mener jeg ikke at alle andre burde ha det samme. Enhver kvinne vet selv best hva som er riktig for henne og "barnet". Å få et barn er tross alt et stort ansvar, og hvis du vet på forhånd at du ikke har forutsetninger til å ta det... skal vi andre da si at det er feil??

Så jeg vil aldri bli en motstander av selvbestemt abort. Alternativet er ikke en verden der alle barn er ønsket, men en verden av kloke koner og strikkepinner. Og jeg blir helt paff når katolske kardinaler påstår at det er "bra" at sjubarnsmødre i slummen får sitt åttende, svært uønskede barn. Bra for hvem?

Det jeg imidlertid har svært lite til overs for, er de som tar abort tre-fire-fem ganger, og/eller bevisst bruker abort som prevensjon. Jeg er også glad for at Norge har en 12-ukersgrense, i motsetning til England med sine 24. Når abortgrensen og gjenopplivningsgrensen overlapper hverandre, stokker det seg litt til for meg. Ekstremister i begge leire vil kanskje hevde at dette er irrelevant, et liv er et liv (eller ikke et liv, kun en del av mors kropp), men jeg ser klart forskjellen på en dagen derpå-pille og et fosterdrap opp mot termin. Så kan de mene sitt, og jeg mene mitt.

[Lille-me]

Jeg er halvveis imot abort, hvis det teller.

Med det mener jeg at når det gjelder meg selv, har jeg samme synspunkt som gjest over. Livet starter ved unnfangelsen, og jeg ville personlig aldri ha klart å gjennomføre en abort.

Jeg har imidlertid verken lyst eller behov for å trykke denne oppfatningen ned over hodet på andre. Og jeg kan se at det finnes omstendigheter der den beste løsningen er å la det "påbegynte mennesket" aborteres, for selv om livet begynner ved unnfangelsen, er det tross alt ikke snakk om et ferdig, levedyktig liv. Det er mer snakk om en spire, og selv om jeg hadde hatt dårlig samvittighet for å ta bort denne spiren, så mener jeg ikke at alle andre burde ha det samme. Enhver kvinne vet selv best hva som er riktig for henne og "barnet". Å få et barn er tross alt et stort ansvar, og hvis du vet på forhånd at du ikke har forutsetninger til å ta det... skal vi andre da si at det er feil??

Så jeg vil aldri bli en motstander av selvbestemt abort. Alternativet er ikke en verden der alle barn er ønsket, men en verden av kloke koner og strikkepinner. Og jeg blir helt paff når katolske kardinaler påstår at det er "bra" at sjubarnsmødre i slummen får sitt åttende, svært uønskede barn. Bra for hvem?

Det jeg imidlertid har svært lite til overs for, er de som tar abort tre-fire-fem ganger, og/eller bevisst bruker abort som prevensjon. Jeg er også glad for at Norge har en 12-ukersgrense, i motsetning til England med sine 24. Når abortgrensen og gjenopplivningsgrensen overlapper hverandre, stokker det seg litt til for meg. Ekstremister i begge leire vil kanskje hevde at dette er irrelevant, et liv er et liv (eller ikke et liv, kun en del av mors kropp), men jeg ser klart forskjellen på en dagen derpå-pille og et fosterdrap opp mot termin. Så kan de mene sitt, og jeg mene mitt.

Enig i det du skriver:)

[Gjest Tara1]

Jeg er halvveis imot abort, hvis det teller.

Med det mener jeg at når det gjelder meg selv, har jeg samme synspunkt som gjest over. Livet starter ved unnfangelsen, og jeg ville personlig aldri ha klart å gjennomføre en abort.

Jeg er ikke uenig med deg, personlig er jeg også halvveis motstander av abort akkurat som du (abort brukt som rn enkel løsning og/eller som prevensjonsmiddel), men jeg må bare stille deg et spørsmål.

Du sier du aldri ville klart å gjennomføre en abort, men kan du ikke forestille deg noen omstendigheter der en abort vil være den eneste "riktige" løsningen, også for deg?

Jeg har vært der jeg hadde valget mellom å ta abort, eller å gjøre mine to små morløse.

Jeg valgte å være mor for de to barna jeg allerede hadde satt til verden.

Poenget mitt med å fortelle dette, er å illustrere at man aldri kan si aldri. Det kan komme dager da selv de sterkeste prinsipper må vike, og man vet aldri hva man kommer til å gjøre før man selv står der og må ta valget.

Og jeg må også si at for meg var det et enkelt valg! Tungt valg var det så absolutt, men likevel enkelt. Jeg har aldri angret eller tvilt på at jeg gjorde det rette for meg selv og mine barn.

[Nigo-san]

Du sier du aldri ville klart å gjennomføre en abort, men kan du ikke forestille deg noen omstendigheter der en abort vil være den eneste "riktige" løsningen, også for deg?

Joda, selvsagt kan jeg det. Mulig jeg formulerte meg bombastisk, men hensikten var å formidle at jeg aldri kunne tenkt meg å ta abort fordi det ikke "passet", fordi jeg ikke hadde plass, råd, lyst, tid etc. Mao. omstendighetshensyn, hvilket jeg vil anta gjør seg gjeldende for langt de fleste utførte aborter. Jeg tror ikke det er prosentvis mange aborter som tas per år fordi mor risikerer å miste livet under svangerskapet.

Om der derimot var slik at både jeg og barnet kom til å dø, og flere andre barn etterlates morløse- jeg vil tro at selv enkelte katolske kardinaler ville vært med på hva som var det riktige å gjøre her. Unntakstilfeller finnes alltid, og i likhet med deg hadde jeg heller ikke syntes det var et vanskelig valg.

[Gjest Tara1]

Joda, selvsagt kan jeg det. Mulig jeg formulerte meg bombastisk, men hensikten var å formidle at jeg aldri kunne tenkt meg å ta abort fordi det ikke "passet", fordi jeg ikke hadde plass, råd, lyst, tid etc. Mao. omstendighetshensyn, hvilket jeg vil anta gjør seg gjeldende for langt de fleste utførte aborter. Jeg tror ikke det er prosentvis mange aborter som tas per år fordi mor risikerer å miste livet under svangerskapet.

Om der derimot var slik at både jeg og barnet kom til å dø, og flere andre barn etterlates morløse- jeg vil tro at selv enkelte katolske kardinaler ville vært med på hva som var det riktige å gjøre her. Unntakstilfeller finnes alltid, og i likhet med deg hadde jeg heller ikke syntes det var et vanskelig valg.

Da er vi veldig enige.

[Kara W]

Jeg må si meg helt enig med Nigo-San. Hun uttrykker akkurat det jeg føler, mye bedre enn jeg selv kunne sagt det.

[Gjest Gjest]

Jeg er mer eller mindre mot abort. Rett og slett pga at slik jeg ser det begynner livet ved unnfangelsen av. Av samme grunn er hormonprevensjon, og spiral er også uaktuelt for min del. Alikevel ser jeg ikke på det som like ille, pga at sjansen for at det er noen smerter eller stress på et så tidlig stadium er svært liten.

Veldig naivt og banalt sagt, jeg har endt opp med er at jeg ser på det som et liv, og det er galt å ta liv. Men, det finnes enkelte situasjoner som kan forsvare det. Selvforsvar og eutanasi er i mine øyne "greit" uansett alder. Smertene, stresset og ubehaget for embruoet/fosteret/barnet bør i alle tilfeller begrenses i den grad det overhodet er mulig. Så jo tidligere det blir gjort, jo bedre.

[Gjest Putain]

Jeg tror ikke det er noen av dere som har fortalt den virkelige grunnen til at dere er imot abort.

Jeg kan da også kjøpe en definisjon på at livet starter ved første celledeling. Men jeg er allikevel ikke imot å drepe noen celleklumper. Jeg er heller ikke imot å kverke noen organer som holder på å dannes. Jeg tror heller ikke jeg er imot å ta livet av en sånn sak rett før den trøkkes ut av magen.

Det må være en annen grunn til at dere er imot abort. Så mange århundrer hvor mennesker har slaktet hverandre ned, og så er noen imot abort fordi de har funnet ut at noen celler passer inn i definisjonen på liv. Det høres ganske sykt ut. Kanskje ikke like sykt som dyrebeskyttere og miljøforkjempere nettopp sluppet ut fra psykiatrisk avdeling, men dog allikevel rart.

[Nigo-san]

Jeg tror ikke det er noen av dere som har fortalt den virkelige grunnen til at dere er imot abort.

Neivel...?

Sett fra min side, så utbroderte jeg det jeg trodde var min virkelige grunn i et rimelig langt innlegg over. Men hvis du mener det er feil, så kanskje du kan fortelle meg den virkelige grunnen til at jeg har visse motforestillinger mot abort?

Sorry, men jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hva slags "hemmelig, virkelig grunn" du sikter til. :klø:

[Gjest Putain]

Neivel...?

Sett fra min side, så utbroderte jeg det jeg trodde var min virkelige grunn i et rimelig langt innlegg over. Men hvis du mener det er feil, så kanskje du kan fortelle meg den virkelige grunnen til at jeg har visse motforestillinger mot abort?

Nei, det er litt vanskelig å vite. Jeg er ikke tankeleser.

Jeg spekulerer i at det er en intellektuell forlengelse av det å være imot drap av mennesker utenfor livmoren. Hadde du bodd i slummen i brasil (city of god), hadde du da vært imot drap av mennesker? Er vi genetisk programmert til å være imot drap? Jeg tror ikke det.

Jeg tror noen av dere kanskje er imot abort fordi dere er imot drap, og grunnen til at dere er imot drap, er at drap gjør verden mer kynisk og rå enn dere foretrekker å se på den.

[Jalp]

Er ikke alle mot abort i utgangspunktet?

Jeg mener at alle politiske parti ønsker at antallet aborter skal ned på et så lite antall som mulig. Grunnen til det er jo det etiske ved det å ødelegge et potensielt mennske og dernest den belastningen og risikoen kvinnen blir utsatt for ved inngrepet.

Men så finnes det situasjoner som gjør at det kan forsvares å ta abort. F. eks. der ulempene er mindre enn konsekvensene ved svangerskap og fødsel.

Jeg tror ingen er uenig om at abort i størst mulig grad bør unngås. Samtidig er det lett å se tilfeller der det absolutt kan forsvares å foreta en abort.

[Gjest Elfrida]

Håper ikke dette sporer av tråden: men dere som er mot abort, hvordan stiller dere dere til ting som dødsstraff og barmhjertighetsdrap?

Sjøl er jeg for selvbestemt abort, fordi alternativet ikke er at alle barn blir født og alle blir glade, men fordi alternativet er mye lidelse for både foreldre og barn. Illegale aborter, sykdom og smerte. Barn som er uønsket og foreldre som er uskikket har vi i grunnen nok av.

At abort brukes som en lettvint løsning eller som prevensjon tror jeg er svært sjelden. De som har gjentatte aborter sliter nok med helt andre ting enn å gidde å huske p-pillene.

[Karoline]

Jeg har i utgangspunktet vært for selvbestemt abort, nå er jeg ikke like sikker.

Etter å ha slitt med infertilitet i mange år klarer jeg ikke lengre å se hvorfor noen som er så heldige å bli gravide skal ønske abort.

Jeg tror også at mange som idag tar tar abort, heller hadde valgt å bære fram barnet for så å adoptere det bort, hvis det var det som var mest "politisk korrekt" og det fantes et godt system for dette.

Mulig jeg er fryktelig egoistisk som tenker sånn, men de fleste av oss er vel mer eller mindre egoistiske i våre verdivalg.

[Gjest Gjest]

Håper ikke dette sporer av tråden: men dere som er mot abort, hvordan stiller dere dere til ting som dødsstraff og barmhjertighetsdrap?

Sjøl er jeg for selvbestemt abort, fordi alternativet ikke er at alle barn blir født og alle blir glade, men fordi alternativet er mye lidelse for både foreldre og barn. Illegale aborter, sykdom og smerte. Barn som er uønsket og foreldre som er uskikket har vi i grunnen nok av.

At abort brukes som en lettvint løsning eller som prevensjon tror jeg er svært sjelden. De som har gjentatte aborter sliter nok med helt andre ting enn å gidde å huske p-pillene.

jeg er mot alle former å ta liv på, enten det er mygg, fluer, fisk, kylling, fostere, mennesker som har lemlestet små barn, psykopater, mennesker som kommer til å dø av infeksjoner i en respirator, og ikke har noe igjen av storhjernen, osv osv. Det strider mot min kristne overbevisning. Kristendom ruler. Peace ass.

[Jalp]

Dødsstraff er det mest uakseptabe som finnes. Det er det ultimate overlagte drap. Den grenseløse kynisme.

Dødshjelp er noe annet. Da gjelder det et menneskes vilje og mulighet til å ta beslutninger for egen del. Men samtidig setter man "hjelperen" i en umulig situasjon. Derfor synes jeg det er vanskelig å ta stilling til.

Jeg antar for øvrig at alle er enig i at vi bør ha færrest mulig aborter. Og at abort ikke bør være prevensjon. Men jeg støtter likevel kvinnens lovfestede rett til å ta den endelige beslutningen om abort eller ikke.

[Kosemose]

Enig med Jalp - det er vel svært få friske mennesker som går rundt og bejubler abort og jeg regner med at en abort er en belastning på en eller annen måte for de aller fleste som går gjennomfører det. Selv har jeg aldri vært uønsket gravid så jeg har derfor heller ikke vært i en situasjon der jeg har måtte tenke igjennom dette for min egen del. Men jeg har opplevd å være redd for å være uønsket gravid, så jeg har delvis kjent på kroppen at det er forskjell på å være "mot abort" når det ikke angår en selv og å være "mot abort" når man selv står der i en fortvilet situasjon.

Jeg liker å tenke at jeg aldri kunne gjennomført en abort, men hvis jeg skal være 100% ærlig mot meg selv er jeg neimen ikke sikker på om jeg hadde etterlevd dette hvis ting var vanskelig nok. Så sannheten er vel mer at jeg syns det er trist med uønskede graviditeter som ender med abort og at jeg er utrolig taknemmelig for at jeg aldri har stått med det valget selv.

Er forøvrig fullstendig imot dødsstraff og ambivalent i fht assistert dødshjelp eller hva det nå heter. På den ene siden mener jeg at det må være en menneskerett å få lov til å dø på en ordentlig måte, på den andre siden syns jeg det er problematisk i forhold til om folk som ønsker å dø virkelig er ved sine fulle fem, og det at noen skal leve videre med at de hjalp noen til å dø, osv.

Endret 15. juli 2008 av Kosemose

[Brunhilde]

Jeg er for selvbestemt abort, og jeg er for opplysning om og tilgjengeliggjøring av prevensjon som kan få aborttallene så lave som mulig.

Jeg har vært den situasjonen at jeg var, om ikke uønsket, så uplanlagt gravid, og jeg visste at om jeg valgte å fullføre svangerskapet ble det uten hjelp fra barnefaren.

Det var allikevel ikke en vanskelig avgjørelse å ta da jeg bestemte meg for å få barnet, og jeg tror jeg ville valgt det samme en gang til.

Men, og det er et stort men, jeg var forholdsvis voksen, jeg hadde fast jobb og sist, men ikke minst, jeg hadde et godt nettverk rundt meg. Kanskje ville valget mitt vært annerledes om jeg var 16, arbeidsledig og foreldreløs. Det vet jeg heldigvis ikke.

Argumentene om at abort brukes som prevensjon har jeg vondt for å svelge, jeg tror de aller færreste syns det er lettvint å gå gjennom et slikt inngrep.

[Unia]

Jeg er imot det.

Men jeg skjønner selvfølgelig at folk ikke vil beholde barnet hvis grunnen til at man ble gravid var voldtekt.

Men ellers så syns jeg det er uansvarlig å bli gravid ved frivillig sex, for så å ta abort. Hvis man er gammel nok til å ha sex, så bør man være gammel nok til å ta konsekvensene av det. Og at man har brukt prevensjon er ingen unskyldning for alle burde vite at ingenting er 100% sikkert.

Og folk sier det er greit å ta abort fordi det "bare er en liten klump". Men det er jo faktisk snakk om et liv. Et helt unikt menneske.