norske menn fåstår ikke hverandre

[Alla]

Hvorfor i Norge så mye dialekter? Er det ikke bedre hvis alle snakker sammen språk?

Det er foreksempel i Russland - faktisk ikke dialekter. Det er sammen språk i Moskva og i Odessa, i Perm og i Vladivostok...

[Gjest Gjest]

Det er foreksempel i Russland - faktisk ikke dialekter. Det er sammen språk i Moskva og i Odessa, i Perm og i Vladivostok...

Det er ikke riktig. Du kan lese mer om russiske dialekter her: http://en.wikipedia.org/wiki/Russian_language#Dialects

[Gjest Purple Haze]

Hvorfor i Norge så mye dialekter? Er det ikke bedre hvis alle snakker sammen språk?

Det er foreksempel i Russland - faktisk ikke dialekter. Det er sammen språk i Moskva og i Odessa, i Perm og i Vladivostok...

Vi snakker jo samme språk, men med ulike dialekter, alt etter hvor man kommer fra og bor hen i landet.

Dialekter gir særpreg, og bør beholdes så godt det lar seg gjøre. Min erfaring er at de fleste forsøker så godt de kan og gjøre seg forstått, hvis de har en dialekt som er vanskelig å forstå for andre.

Jeg har selv en dialekt som kan være vanskelig å forstå, men legger meg på et mer normert riksmål hvis jeg skjønner at folk har problemer med å forstå meg. Å legge av seg dialekten sin, er ikke alltid like lett. I mine øyne, heller ikke ønskelig.

[LukaFrost]

Dialekt er en fin tiing synes jeg. Det hadde vært kjedelig om alle snakket likt.

Hvis du ser på Norges geografi med fjell, fjord og daler skjønner du hvorfor det finnes så mange dialekter her.

[Gjest Kei]

Jeg må innrømme at jeg ikke "fåstår" noen.

Forstår, derimot, det gjør jeg.

Dialekter er en flott ting. Det er ikke alle som klinger like godt i mine ører, men jeg har ikke møtt noen jeg ikke har forstått. Enda.

[dreia]

"norske menn fåstår ikke hverandre"

Då er det godt eg er kvinne. Men eg forstår meg nå heller ikkje alltid på menn, norske såvel som utanlandske.

Ja til dialektar! Det gir berre eit rikare språk. Ein får dessutan gjerne ein heilt spesiell tilknytting til staden ein er oppvaksen, og andre kan høyra kor i landet ein kjem frå. (Ja, eg synest dette er positivt! ) Så lenge folk snakkar langsamt og tydeleg, er det ikkje noko problem for (iallfall innfødde) nordmenn å forstå kvarandre. Om dei vil...

Endret 13. juli 2008 av dreia

[Gjest Gjest]

Forskjellige dialekter har vi vel av samme grunn som forskjellige land snakker forskjellig språk. Man har jo gjerne egne uttrykk til og med innad i familien, som er et slags eget "familiespråk". Man påvirkes mest av dem man er i nærheten av. Om han Ola på bøgda lager et nytt uttrykk, så slår det gjerne ann i bøgda, mens resten av landet jo ikke hører om det siden det blir brukt i en liten bøgd innerst inne i fjordi. Så blir det en del av den dialekten, mens det ikke brukes i resten av landet. Ikke noe rart med dette.

De fleste land har dialekter, men kanskje ikke i like stor grad som i Norge, hvor det er masse fjord og fjell og fysiske hindringer som har gjort at småsamfunn blir veldig isolerte.

Og de aller feste nordmenn skjønner hverandre helt fint Det er vel mest utlendinger som sliter med dialekter. Selvsagt er det noen dialekter som er litt slitsomme å forstå, men legger man godviljen til forstår man det meste. Det går mest på viljen, om man "gidder" forstå. I sin tid måtte jo alle snakke standard østlandsk på tv, for ellers kom ikke folk til å forstå det, ifølge de dresskledde østlendingene i rikskringkastningen...

[Gjest Oxford]

Dialekt er en fin tiing synes jeg. Det hadde vært kjedelig om alle snakket likt.

[annamaria8]

Et land med en rik flora av dialekter vitner om en historie uten større undertrykkelse. I Frankrike f.eks. er normert fransk eneste korrekte talemåte, men selv der har man ikke klart å undertrykke språklig mangfold.

[Gjest Evalina]

Et land med en rik flora av dialekter vitner om en historie uten større undertrykkelse. I Frankrike f.eks. er normert fransk eneste korrekte talemåte, men selv der har man ikke klart å undertrykke språklig mangfold.

Ja. Da jeg bodde i Sør-Amerika og nærmest stolt kunne fortelle at vi i Norge har x antall dialekter og at folk kan snakke ulike dialekter selv om de bor bare noen få kilometer unna hverandre, gikk det etter hvert opp for meg at dette ble oppfattet som merkelig og til og med negativt. Jeg ble gjerne spurt om hva som var det egentlige og riktige, folk mente at det måtte være et standardspråk (muntlig) som ikke var dialekt og at de som snakket dialekt på sett og vis var mindre dannet og utdannet.

Noe annet som var interessant, var at folk brukte ordet dialekt (dialecto) også om indianske språk. F.eks. var ikke quechua (i Peru) un idioma, et språk, det var "bare en dialekt". Altså ikke en variant av et språk, som vi bruker ordet dialekt, det var "bare en dialekt" i kraft av å i utgangspunktet ikke være et skriftspråk eller et offisielt språk (selv om det er begge deler nå...).

[K.A.]

Hadde en gang en dame fra Asker. Vi kommuniserte utelukkende på engelsk, for hun forsto ikke dialekten min

[Gjest Eurodice]

Hadde en gang en dame fra Asker. Vi kommuniserte utelukkende på engelsk, for hun forsto ikke dialekten min

Hvor i landet er du fra, da? Inst i dalom

[K.A.]

Hvor i landet er du fra, da? Inst i dalom

Kommer fra ei lita Nordmørsbygd

[Gjest Gjest]

Sveitsertysk (dialekt i seg selv) er også kjemperikt på varianter, inkludert dalføredialekter som ingen utenfra skjønner.

[Gjest Gaby]

Disse som "ikke forstår dialekt" er etter min erfaring alltid østlendinger. Tror ikke de har noe vanskeligere for å forstå, det kommer nok mer an på viljen.

"nei guuud a meg asså nå skjønner jeg ikke hva du siiiier"

[Gjest Gjest]

Disse som "ikke forstår dialekt" er etter min erfaring alltid østlendinger. Tror ikke de har noe vanskeligere for å forstå, det kommer nok mer an på viljen.

"nei guuud a meg asså nå skjønner jeg ikke hva du siiiier"

Dette er ikke riktig, folk fra alle kanter av landet har ofte vanskelig for å forstå dialekter som ligner lite på hverken bokmål eller nynorsk. Mange dialekter bruker helt andre ord på ting, og når de i tilleg bruker en annen variant/uttalevariant av andre ord blir det et stort gap mellom dialekter fra forskjellige kanter av landet.

I militæret havner man sammen med folk fra alle landets kanter, og du får høre mye rart. Mange måtte rett og slett legge av seg deler av sin vanelige talemåte for å gjøre seg forstått, (da har det gått litt langt etter min mening, men det er en annen diskusjon) uansett om det var en trønder som skulle snakke med en sunnmøring, eller en fra kvinesdalen skulle snakke med en fra kirkenes.

Den eneste fellesnevneren var at østlendingene var de eneste som ikke måtte legge om noe, og var de som alltid ble forstått. (ganske naturlig da alle kan lese bokmål, og de fleste østlandske dialekter ligner på dette.

En liten ting jeg la merke til var at det var spesielt tre dialekter(tre personer) som var vanskelige å forstå. En kar fra meråker i trøndelag, en fra Setesdalen i sør-norge, og en fra et lite tettsted ikke så altfor langt fra sogndal. Det å høre på en samtale mellom de og en annen i troppen, kontra en samtale mellom de og en bekjent over telefon var som dag og natt.

[K.A.]

I militæret havner man sammen med folk fra alle landets kanter, og du får høre mye rart. Mange måtte rett og slett legge av seg deler av sin vanelige talemåte for å gjøre seg forstått, (da har det gått litt langt etter min mening, men det er en annen diskusjon) uansett om det var en trønder som skulle snakke med en sunnmøring, eller en fra kvinesdalen skulle snakke med en fra kirkenes.

Ja, huff. Husker selv en episode fra marinen, da vi skulle laste ombord miner (altså selvforankrede sjøminer, ikke landminer). Jeg så at kranen ikke hadde løftet en mine høyt nok, og var i ferd med å kollidere med en annen mine på akterdekket. Selvfølgelig ropte jeg ut at den var i veien: "Dæinn e i vææn!" Fenriken, en østlending, forsto slett ikke hva jeg ville. "Hva? I vanen?" (På kaia sto det nemlig en van.) Jeg måtte si fra ettertrykkelig to ganger til før det gikk opp for ham: "Åh, i 'vææn'!" Jeg må uansett presisere at det ikke var noen fare, da selvforankrede miner av denne typen ikke kan eksplodere på overflaten.

Den eneste fellesnevneren var at østlendingene var de eneste som ikke måtte legge om noe, og var de som alltid ble forstått. (ganske naturlig da alle kan lese bokmål, og de fleste østlandske dialekter ligner på dette.

Noe annet jeg har bitt meg merke i er at barn heromkring - og muligen ellers også - ofte leker på bokmål. Det gjorde da jeg og mine venner også da vi var ganske små. Helt sikkert på grunn av Barne-TV, hvor det meste jo foregår på bokmål. Nå for tiden hører jeg også en god del engelsk når barn leker.

[*Enigma*]

Disse som "ikke forstår dialekt" er etter min erfaring alltid østlendinger. Tror ikke de har noe vanskeligere for å forstå, det kommer nok mer an på viljen.

"nei guuud a meg asså nå skjønner jeg ikke hva du siiiier"

Da bør du i så fall presisere mer hva du legger i Østlending. Jeg er da vitterlig Østlending og prater selv til dels ganske brei dialekt. Ikke har jeg den oppfattelsen selv heller at andre østlendinger ikke forstår. Men du har nok mye rett i at den manglende forståelsen er mangel på vilje til å forstå, selv om den manglende viljen ikke er forbeholdt østlendinger.

Nå er det også mange rare dialektord som er kul umulig å forstå for andre enn dem som bruker dem da. Vet du for eksempel hva bæssfarknupp, enntrert og fillehøgg egentlig er?

[Gjest Gjest]

Disse som "ikke forstår dialekt" er etter min erfaring alltid østlendinger. Tror ikke de har noe vanskeligere for å forstå, det kommer nok mer an på viljen.

"nei guuud a meg asså nå skjønner jeg ikke hva du siiiier"

Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg snakker nordlandsdialekt, men det er likevel ikke få ganger jeg har hatt vanskelig for å forstå enkelte vestlandske dialekter.

[Gjest _Leela_]

Disse som "ikke forstår dialekt" er etter min erfaring alltid østlendinger. Tror ikke de har noe vanskeligere for å forstå, det kommer nok mer an på viljen.

"nei guuud a meg asså nå skjønner jeg ikke hva du siiiier"

Østlendinger er et veldig bredt begrep da, er selv fra østlandet og har ganske lett for å forstå andre dialekter. Prøver å se ting i den sammenhengen det er sagt og da går det som regel greit. Sliter av og til da selv om jeg nå bor på østlandet. Men jeg har hatt bekjente fra feks Sunnmøre og Bergen som ikke forsto min dialekt, de hengte seg veldig opp i det ene ordet de ikke forsto. Fryktelig irriterende med folk som ikke vil forstå.