Kan en mor kreve dette?

[Gjest Scarlet]

Vel, det spørs hvorfor hun vil at datteren ikke skal ligge alene. Men hvis det ikke er noen spesiell grunn til det, så synes jeg faktisk at dette høres helt høl i huet ut... Hun kan jo ikke bestemme hvordan dere skal ligge! Snakk med henne om det, og fortell henne hvor skapet skal stå. Hvis du kanskje synes det er litt ekkelt å ta det opp med henne, kunne jo f.eks. samboeren din gjøre..han kjenner henne vel sannsynligvis litt bedre enn det du gjør.

[Gjest Tex]

Hun kan med loven i sin hånd nekte far samvær.

Hvis hun med loven i hånd kan nekte faren samvær må det foreligge en dom på det. Dersom det IKKE foreligger en dom kan han når som helst gå til mekling og kreve samvær.

Etter tre meklinger får han en meklingsattest, som han kan ta med seg til sin advokat, som vil prosedere på mors uvillighet til å bistå samværsordning.

Moren trenger ikke å møte til mekling, når far har møtt tre ganger får han en slik attest. Og om han IKKE får en slik attest har vi grunn til å tro at han er uegnet som far.

Dette på et generelt grunnlag, Qlio, ikke et angrep på dere.

Be snarest om å få delt foreldreansvar

dette har far krav på så sant han ikke er uskikket.

Da stiller dere langt sterkere.

Og jeg gjentar meg selv:

Dersom stemoren til barnet mitt hadde nektet ungen min å snakke med mor si hadde jeg fått hysterisk anfall.

Vis meg den mor som ikke hadde reagert.....

[Gjest Qlio]

Bare for å presisere, ikke ett angrep:

Grunnen til at mor kan nekte samvær med loven på sin side, er fordi det ikke eksisterer en samværskontrakt. Om samværskontrakt eksisterer er det ikke så lett.

Anitacath

Be snarest om å få delt foreldreansvar  

dette har far krav på så sant han ikke er uskikket.

Dette TROR jeg faktisk han har....

Dersom stemoren til barnet mitt hadde nektet ungen min å snakke med mor si hadde jeg fått hysterisk anfall.  

Vis meg den mor som ikke hadde reagert.....

Her må jeg gi deg medhold. Som stemor hadde jeg aldri turt og gjøre det heller.....heldigvis har jeg aldri gjort noe slik, og har verdens beste samvittighet (grunnen til søvnløse netter er babyen i magen!).

MEN; hvis pappaen hadde forklart deg grunnen til at hanikke ønsket at du skulle ringe (f.eks ved sengetid), hadde du vært villig til å høre og gjøre det lettere for barnet? Jeg tror de fleste mødrene er enig i dette???

[Gjest Tex]

Da hadde jeg snaret tatt kontakt med familievern kontoret på Skårer var deg dere.

Dvs, om moren bor der også.

Man skal kontakte det familievernkontoret som hører til barnets folkeregistrerte bostedsadresse og få time. Hvorfor gjør han ikke det?

Hvis moren har litt vett i pappen skjønner hun at det ser dårlig ut for henne hvis hun ikke møter opp. Og disse meklerne- DE kan jobben sin!!

Du kan jo også bli med, det kan gjøre mor tryggere på deg også....

Prøv å lage en avtale med moren om at hun fex kan ringe rett før barnetv.

Hun kommer bare til å lage bråk hvis du ikke legger deg langflat for å komme til en løsning. Husk at hun må overlate det mest dyrebare hun har til "ei fremmed kjerring" og prøv å sett deg i hennes situasjon....

kan den lille nyfødte babyen din.... komme og sove hos meg litegran??

Være litt hos snille tante Anitacath?

Tenker det ikke frister deg nei!!

Husk at selvom ungen blir seksten er hun fremdeles den liie babyen til mor....

[Gjest Qlio]

Anitacath

Som jeg har skrevet over er de allerede i gang med mekling (farens initiativ). De har fullført en runde (for ca 4 mnd siden), mor utsatte resten til etter skolen (noe faren aksepterte). Inntil meklingen er ferdig skulle de praktisere "vanlig samvær" noe mor ikke har fulgt en eneste uke. På denne tiden har stedatter sovet over 1 natt.

Om jeg blir invitert til meklingen har jeg ikke problemer med å være med dit. Men jeg kommer ikke til å be om det. Hvis begge foreldrene vil ha meg der, kommer jeg selvsagt! Kanskje det skjer i de neste rundene?

Det var tidligere en avtale på tidspunkt for telefoner. Den bryr hun seg ikke om lenger. Sist lørdag ringte hun første gang innen "tillatt" tid, den andre gangen ikke. Selvom vi vet at stedatter blir lei seg/urolig kan vi ikke droppe å ta telefonen eller si at hun ikke får snakke med henne! Da får vi høre at vi bryter avtalen hun har gjort med stedatter, at vi ikke kan ta vare på henne osv. Been there, done that!

Jeg forsøker alt jeg kan og se det fra hennes ståsted. Jeg har holdt ut med dette i over 3 år, og har ingen planer om å gi meg nå. Jeg har lagt meg langflat. Tilbydt løsninger. Til ingen nytte! Nå har jeg faktisk gått til det skrittet at jeg nekter og ta noen som helst belsutninger ang. barnet. Det får de som foreldre ta seg av. Jeg har sagt at hun må gjerne gi beskjeder om medisiner o.l. til meg, men alt annet får hun ta via far. Hun forsøkte nemlig en periode og "styre" meg mot far (gi forskjellige opplysninger til oss, prøve og få meg til å godta ting om far hadde sagt nei osv).

Om jeg får forstoppelse nå er det ikke pga. graviditeten, men pga. alle kamelene jeg har svelget! *galgenhumor*

[Gjest Tex]

Lurer på hva du mener med nye runder?

Alt som trengs er tre møter , så får du attest som gjelder i seks måneder....

[Gjest Qlio]

Anitacath

De skal jo møtes flere ganger hos megleren, det er det jeg kaller runder. :blunke:

[Gjest Mayamor]

Anitacath:

Det virker som om du er litt farget i ditt syn fordi du gjenkjenner deg som den gode mor som er uheldig med en bitch som stemor...

Jeg tror ikke du skal blande kortene her...

Kan fortelle litt om meg og mine to "roller":

Jeg har en gutt på 6 år.

Jeg og faren gikk fra hverandre for 4,5 år siden.

Han har hatt samboer i 3 år etterhvert.

Hun og jeg avtaler like greit som eksen og jeg.

Så har jeg en samboer som har 3 barn (5-7-9år...).

Han og ekskonen gikk fra hverandre for 3 år siden.

De to klarer ikke samarbeide... :-?

Men hun respekterer at vi har være regler her.

Barna godtar at ting er forskjellig hos mamma og pappa.

Skulle hun liksom ha rett til å blande seg inn i våre liv?

Da må jo også min samboer ha rett til å blande seg inn i hennes liv...

Her virker jo Qlio som en fullt oppegående stemor som bare ønsker det beste for sin stedatter.

Ikke en gang har hun skrevet at

* JEG er bedre enn mor

* JEG sier nei til...

Hun skriver:

* stedatteren er viktig

* avtalte med mor...mor bryter...

Plomma:

Du skriver:

Hva VET dere om hennes grunner til at hun ikke føler seg trygg når barnet er hos far/stemor??

For alt dere vet kan de være skikkelig psykopater!Ikke det at jeg tror det, men det kan jo ikke dere vite.

Synes det er skremmende at så mange har "synser" om en dere aldri har møtt, basert på hva en forteller på internett!

Hva vet vi om deg?

Kanskje du hadde synes det var greit om jeg dømte deg fordi jeg bare ville?

Når noen skriver et innlegg - velger jeg selv hvordan jeg oppfatter personen og saken hennes (i dette tilfellet Qlio...).

Jeg har ingen mulighet til å vite om dette stemmer med virkeligheten...

Har du?

Skal vi ikke da kunne svare slik vi oppfatter saken fordi vi ikke vet den andres side (her mor til stedatteren...)?

Da hadde det ikke vært mye vi kunne diskutere her inne...

Mayamor

[Gjest Tex]

Mayamor:

Jeg har verdens beste forhold til min sønns stemor, hun er faktisk den som skal kjøre meg til kirken når jeg skal gifte meg.

Hun er verdens beste stemor for min sønn og hadde det ikke vært for henne tviler jeg på at faren hadde hatt noe samvær.

Så der tar du feil.

Men det er overhodet ikke noe vanskelig å forestille seg den omvendte situasjon, og det er ikke hyggelig tankevirksomhet!!

Det er desverre ofte svært vanskelig for foreldre å samarbeide i en barnefordelingssak, og det blir ikke lettere dersom den ene har en ny partner som stikker kjepper i hjulene.

Og det er ikke noe vanskelig å tenke seg at en fortvilet mor "ser" ting som kanskje ikke er der....

[Gjest Mayamor]

Da beklager jeg misforståelsen, Anitacath. :oops:

Jeg har ikke verdens beste forhold med min samboers eks...

Men vi prater greiere enn hun og samboeren min.

Hun er glad for at barna liker meg og har det bra hos oss.

Jeg sa til henne at jeg ikke er moren deres men at jeg var blitt glad i dem.

Etter det kom det seg heldigvis.

Kanskje hun var redd jeg skulle ta barna fra henne?

Litt sjalusi var nok inni bildet med oss.

Jeg synes bare Qlio prøver så godt hun kan her å være en god stemor.

Mayamor

[Gjest Tex]

Da beklager jeg misforståelsen' date=' Anitacath. :oops:[/quote']

Helt i orden!!! :D

Er hjertens enig!!

All ære til reale kvinns som stiller opp uansett hvem sine barn det er snakk om!!

Månedens rose til Qlio!!!

[Gjest Qlio]

:oops: :oops: :oops:

Tusen takk!

:oops: :oops: :oops:

Jeg kommer til å fortsette og gjøre alt jeg kan for at forhold mellom mor/far/barn skal fungere. For den som lider oppi alt dette er en liten jente på 6 år som ikke har gjort noen verdens ting for å fortjene dette.

En siste ting før jeg forlater emnet:

Når mor ikke klarer og kontrollere sinnet sitt i nærheten av datteren (altså; skjeller ut far, truer far og slenger ut usannheter), da bruker jeg og forsøke og "fjerne datteren" fra dem. Altså, prøver og lede oppmerksomheten hennes vekk fra foreldrene (snakker om noe annet, gjerne prøve litt fysisk avstand om det er mulig). Jeg synes det er så fælt og se den frykten i øynene til stedatter.... jeg får så vondt av henne! Føler meg litt maktesløs, men vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner. Om de krangler per telefon bruker far og fjerne seg selv fra barnet (barnet vet hva som skjer, men hun behøver ikke og høre alt) og jeg bruker og leke/lese eventyr o.l. Om det skjer i forbindelse med avlevering (og jeg er med) prøver jeg og snakke om hyggelige ting som har skjedd/skal skje. Mannen min forsøker og si at de ikke skal gjøre slikt foran datteren, men han når ikke igjennom når hun er sint......

Skal vi bare gå?

Legge på telefonen?

Tips mottas med stor takk!

[Gjest Mayamor]

Ta dette opp på neste mekling.

Dette er ikke positivt for mor...

Men dersom far er med på kranglingen...er ikke han noe bedre...

Har hørt at enkelte opplever så store konflikter i overleverings tidspunktet - at andre (en nøytral person) må bringe barnet mellom mor og far...

Hadde det lettet situasjonen?

Ønsker dere uansett lykke til Qlio.

Klem fra Maya30

[Gjest Qlio]

Mayamor

Det starter med at far forsøker og roe ned moren (det er da jeg forsøker og "distrahere" stedatter) og ender som regel med at vi går mens moren skriker etter oss. Jeg kan ikke tenke meg at dette er sundt for ett barn og se/høre.....Men det var smart og nevne dette ved neste møte! Det var ett godt tips! Det skal jeg huske på og si til han. Takk nok en gang!

Her er en til dere alle som har gitt meg tips, råd, nye vinklinger og synspunkter: DAGENS ROSE!

[Gjest Anonymous]

Hun kan ikke bestemme hjemme hos dere. Gi beskjed at hos deg gjør du som du vil, men hos oss er det vi som bestemmer. Hu styrer jo dere.

Ego og sjalusi er et stikkord her.

[Gjest Rådhette]

Oi, oi, oi, her er det mye synsing ute og går. For å klare litt opp i ting bidrar jeg med følgende:

Samvær: Dette gjelder den av partene barnet ikke bor hos. Dette er ikke juridisk og må ikke blandes med daglig omsorg eller foreldreansvar. Det vanlige her, hvis ikke annet foreligger, er annenhver helg og en ettermiddag i uken. Her kan man lage skriftlig samværsavtale.

Daglig omsorg: Den av partene som barnet bor hos majoriteten av tiden, er innehaver av dette. Som regel mor, men kan like gjerne være far. Denne biten har heller ikke noe med juss å gjøre, men det er som regel den som har daglig omsorg som også har foreldreansvaret så da blir det jo to sider av samme sak.

Foreldreansvar: Dette er den juridiske delen. Den som har forledreansvar, er den som tar de store avgjørelsene som; utstedelse av pass, større forflyttninger (fra Arendal til Tromsø), hvor barnet skal gå på skole, religiøs tilhørighet, etc. Hvis forldrene ikke har vært gift, er det mor som automatisk får denne. At forleldrene var samboere ved fødselen har ikke noe å si. Hvis far ønsker delt foreldreansvar, må mor samtykke i dette skriftlig eller ved dom. Det er ikke rettspraksis å gi far delt foreldreansvar hvis det blir blir rettssak, fordi et viktig kriterium for å ha delt foreldreansvar er at far og mor kan samarbeide - en rettssak er jo bevis på det motsatte.

Når det gjelder et samarbeid mellom mor og far som i ugangspunketet er trøblete, er erfaringen den at det forværres ved at en tredjepart innvolveres. Det er viktig å huske på å trå varsomt når det er barn inne i bildet. Selvfølgelig kan man bli provosert, sint og fortvilet i situasjonen Qlio befinner seg i, men situasjonen var på en måte allerede lagt da hun kom inn den. At en av partene har barn med en annen betyr at man ikke kan lukke døra til fortiden på en måte som er ønskelig. Når man finner en ny partner ønsker mange ikke å bli påminnet om at denne utvalgte har en fortid - med et barn inne i bildet blir dette umulig. Selv kjenner jeg ikke Qlio, så hva som er "hormoner" eller ikke er umulig å uttale seg om. Ikke kjenner jeg den "umulige mor" heller. En sak har alltid flere sider, og for alt jeg vet opplever mor dette på en helt annen måte.

Man skulle tro at rutinene for å lette et samarbeid mellom mor og far og evnt nye parter var gode og eksisterende innenfor de hjelpeinstanser som finnes (familikontor etc), men all erfaring tyder på det motsatte. Og det er synd, for ofte hjelper det når en nøytral tredjepart kommer inn og tar overblikk.

Håper situasjonen bedrer seg.