Kan en mor kreve dette?

[Gjest Qlio]

Det vi har sagt er at vi ønsker at barnet skal sovne i sin egen seng, på sitt eget rom (om det ikke er noe spesiellt). Hun vet at hun er hjertelig velkommen inn i vår seng om hun våkner, har mareritt, blir syk o.l. i løpet av natten.

Her er det ikke snakk om enkelte netter, men HVER natt.

[Pearl]

Jeg kjenner at jeg blir hissig på dette, selvfølgelig på en slik frekk person som denne moren må være, men faktisk litt på dere også.

Moren til barnet burde blitt satt på plass for lenge siden av din mann, han burde fortalt henne hvor landet lå og vist henne at dere ikke kan tålerere slik oppførsel.

Jeg tror, Qlio, at dere vet at mange av de tingene som denne dama ber om er styrende og dominerende. Men hvorfor har ingen satt foten ned i dette tilfellet??

Barnet er den parten oppi dette som blir skadelidende uansett, men det værste som kan skje er at moren får fortelle hennes far hvordan han skal oppdra henne. Barn har ikke vondt av å ha det forskjellig hos hver av foreldrene, faktisk har de det best der regler og rutiner blir overholdt.

Jeg tror jeg har lest en plass at din mann og moren til barnet har gått til rådgivning, en plass, uansett virker det ikke som det har hjulpet. Kanskje det er på tide at din mann tar skikkelig tak i dette en gang for alltid, slik at dere har ordnede forhold når deres felles barn kommer. Hvis ikke kan dere risikere at det bare blir værre, både fra mor og barn.

Jeg er faktisk SINT på dine vegne, dette er ikke noe du skal styre med nå.

[Gjest Qlio]

Moren til barnet burde blitt satt på plass for lenge siden av din mann, han burde fortalt henne hvor landet lå og vist henne at dere ikke kan tålerere slik oppførsel.

Han gjør det, hver gang! Men ikke foran datteren.

Jeg tror, Qlio, at dere vet at mange av de tingene som denne dama ber om er styrende og dominerende. Men hvorfor har ingen satt foten ned i dette tilfellet??

Det har vi forsøkt, og det endte med at vi ikke fikk se stedatter i det hele tatt på mange måneder.

Barnet er den parten oppi dette som blir skadelidende uansett, men det værste som kan skje er at moren får fortelle hennes far hvordan han skal oppdra henne. Barn har ikke vondt av å ha det forskjellig hos hver av foreldrene, faktisk har de det best der regler og rutiner blir overholdt.

Det mener vi også. Uten at det ser ut til å hjelpe. Vi klarer ikke å overbevise moren om dette.

Jeg tror jeg har lest en plass at din mann og moren til barnet har gått til rådgivning, en plass, uansett virker det ikke som det har hjulpet. Kanskje det er på tide at din mann tar skikkelig tak i dette en gang for alltid, slik at dere har ordnede forhold når deres felles barn kommer. Hvis ikke kan dere risikere at det bare blir værre, både fra mor og barn.

Han har tatt initiativet til megling, ja. Og de var på ett møte, og der ble det avtalt at de skulle praktisere "vanlig samvær" inntil neste megling. Fordi eksen avtalte (bak min manns rygg) med familiekontoret at neste megling skulle være etter at skolen var avsluttet (altså i juli), er ikke denne prosessen ferdig (og ingen samværskontrakt eksisterer enda han har forsøkt og få en i 3 år!!!). Det er over 10 uker siden. Det har ikke fungert (noe de er blitt informert om på familiekontoret uten at de gjorde noe mer). Vi har skrevet logg. Og ja, en av grunnene til at vi vi ville ha dette i orden nå, er for at datteren skulle få rutiner/vaner FØR den lille kom. Det er tøfft å bli storesøster, på veldig mange måter. Som sagt, vi vil kun det beste for datteren hans!

[Plomma]

Olio: Som jeg sa kjenner jeg ikke saken din! Og jeg har ikke noe grunnlag for å synes at du er en dårlig stemor! Og jeg sa ja; jeg tror du er hormonell! Du er jo gravid er du ikke?? Følelser og tanker blir påvirket av graviditetshormonene! Og du vil helt sikkert merke når du selv blir mor at ting ikke går "helt etter boka!"

Jeg vil gjerne svare deg Maya30:

Først og fremst så er alle barn individer, noen er mer ømtålige enn andre!

Det at vi velger å ha datteren vår i senga, ser ikke vi på som noe problem, og hun har det trygt og godt!

At vi gjør oss en bjørne tjeneste kan jeg ikke skjønne, regner ikke med at hun sover i senga vår da hun er 20!

Og hvorfor datteren min ikke sover hos faren sin: Hun vil ikke!!! Enkelt og greit! Og vi har fått medhold i retten!

Jeg stoler på datteren min når hun forteller hva stemor sier og gjør! Ikke konkrete slemme ting! Men sånn som at hun slenger litt med leppa, kaller henne grisunge, ikke svarer henne når hun spør om ting osv.

Ikke akkurat hyggelig å sende barnet sitt dit!

Og jeg synes ikke at jeg underbygger denne redselen ved å sitte hos henne når hun sovner og har skumle tanker...

Eller at hun får sove sammen med oss!

For meg kommer hennes trygghet foran alt annet, mulig at hun bruker det som unnskyldninger i blant for å få sove sammen med oss, men det gjør da ingenting!

Ja, jeg er hormonell jeg også! Fikk ett barn for ikke så veldig lenge siden, og hormonene mine er nok på topp enda! :evil:

[Plomma]

Olio: Hvis du prater med mor da?

Prøver å forklare henne hvordan det er hjemme hos dere, og at ting fungerer bra der!

Jeg tror jeg leste at hun snart er 6 år, hva med å prate med henne?? HVa hun vil?

Det kan kansje være at stedatteren din føler seg tilsidesatt, nå som dere skal få baby! Kansje hun føler at først kom du og tok plassen hennes hos pappa, og nå kommer det en baby og stjeler plassen hennes??

Gjør det noe å ha henne i senga en periode, hvis hun ikke er vant til det så går det sikkert over...

Vi sov ihvertfall fire stk i en 150cm seng etter at hun minste min var født!

Leste ett sted at det å få en ny baby i hus ville føles som om f.eks mannen din kom hjem med en ny kjæreste, og sa til deg at hun skulle bo sammen med dere!

Tror det er viktig å se hele saken.. Og ikke bare avfeie med at det er en hevnaksjon fra mor!!

[VesleBråka]

Det virker nesten som at mor ikke er helt over at hun og far til barnet ikke er sammen lengre, og derfor finner påskudd for å drive dere fra hverandre. Bruker datteren for å jage deg ut av armkroken til "hennes" mann når du sover.

Jeg har ikke så mye greie på megling og familievernkontor og hva de gjør, men jeg vet mye om at når det ikke funker så kan dere få retten til å fastsette samvær. Så kan ikke moren trenere samværskontrakt lengre. Fortell at dere liker veldig godt å ha stedatteren din på besøk, dere ønsker at hun skal ha litt av sitt liv hos dere og være en del av deres familie, når hun er hos dere så koser hun seg og smiler og ler. Helt til mammaen ringer og minner henne på at mamma ikke er der.

Jeg har litt temperament, så jeg hadde først prøvd å forklare henne tålmodig hvorfor det er dumt å ringe ved leggetid, og at dere bestemmer at det ikke skal skje. Si når det passer. Hvis det ikke funker - for pokker dra ut telefonkontakten! Kjøp nummer identifikasjon på telefonen, slå av lyden og ikke ta den når moren ringer!

[Gjest Tex]

..... for pokker dra ut telefonkontakten! Kjøp nummer identifikasjon på telefonen' date=' slå av lyden og ikke ta den når moren ringer![/quote']

Jeg hadde fått hysterisk anfall og ikke latt ungen reise dersom stemoren skulle bestemme at ungen min ikke fikk snakke med mor si på kvelden!!

[Gjest Zalomine]

Og jeg hadde fått "hysterisk anfall" dersom mor hadde bestemt at hun skulle gjøre sin datter sur, trist, og vrang hver kveld når datteren sov hos sin far.... :-?

[Gjest Zalomine]

Og, ehh, atter en gang er jeg kjempeglad for at hverken jeg eller min samboer har noen barn, ingen ekser tilstede i vår hverdag.....

[Gjest Qlio]

Plomma

Olio: Hvis du prater med mor da?

Dette har jeg forsøkt. Jeg har møtt henne alene. Men hun vil ikke høre, vil ikke forstå. I hennes verden er det kun HENNE som kan ta seg av HENNES (ikke deres) barn. Hun stoler ikke engang på besteforeldrene (hans foreldre), som har oppdratt 2 barn, forguder barnebarna og bestemoren er utdannet sykepleier på nyfødtavdelingen! Om hun har bestemt at noe skal være si-eller-så er det bare slik det skal være! Og det får vi enten godta, eller la være og se jenta. Tro meg, du svelger mange (!!!) kameler for å få litt samvær, litt er bedre enn ingenting!

Prøver å forklare henne hvordan det er hjemme hos dere, og at ting fungerer bra der!

Hun tror ikke på oss når vi forteller at barnet har det bra hos oss, eller andre "vitner" som er i nærheten. Hun har bestemt seg for at datteren har det grusomt når hun er her. Og det er så feil, men vi når ikke igjennom!

Jeg tror jeg leste at hun snart er 6 år, hva med å prate med henne?? HVa hun vil?

Det kommer an på når vi spør henne. F.eks i helgen, første overnatting på over 10 uker, vi har flyttet, hun har fått helt nytt rom og gledet seg til å sove der. Hun var positiv til tanken!!! Så ringer telefonen, barnet begynner og gråte, vil ikke sove alene.

Det kan kansje være at stedatteren din føler seg tilsidesatt, nå som dere skal få baby! Kansje hun føler at først kom du og tok plassen hennes hos pappa, og nå kommer det en baby og stjeler plassen hennes??

Hun har mast om en lillesøster eller lillebror siden hun fikk vite om meg. Gleden er stor, eneste negative er at det er så lenge til babyen kommer ut av magen! Vi har snakket masse om dette med hennes plass i familien, nå som det blir en til. Ingen vet hva barna tenker, men vi er klar over at dette kan bli ett problem, og har derfor snakket mye om det. At vi er like glad i henne alikevel.

Gjør det noe å ha henne i senga en periode, hvis hun ikke er vant til det så går det sikkert over...

Dette er ikke ett nytt emne som har kommet opp, dette har pågått så lenge jeg har kjent far. Mor sier at hun snart skal vennes av med dette, men ikke ennå.....

VesleBråka

Jeg har ikke så mye greie på megling og familievernkontor og hva de gjør, men jeg vet mye om at når det ikke funker så kan dere få retten til å fastsette samvær.

Først må foreldrene møte til megling 3 ganger, deretter kan man gå til Fylkesmannen om det fortsatt ikke er kommet frem til noen løsning.

Fortell at dere liker veldig godt å ha stedatteren din på besøk, dere ønsker at hun skal ha litt av sitt liv hos dere og være en del av deres familie, når hun er hos dere så koser hun seg og smiler og ler. Helt til mammaen ringer og minner henne på at mamma ikke er der.

Dette har vi sagt, og mor tror vi juger.

Si når det passer.

Det er gjort, og da ringer hun til avtalt tid. Problemet er at hun og datter da som regel avtaler at mor skal ringe igjen senere. En avtale er en avtale, og da må vi legge til rette forholdene for at avtalen kan holdes. Barnet skal også lære dette (at man skal holde avtaler).

Hvis det ikke funker - for pokker dra ut telefonkontakten! Kjøp nummer identifikasjon på telefonen, slå av lyden og ikke ta den når moren ringer!

Ehhh...... det der gjør du bare en gang i såfall! For du får ikke sjansen til å gjøre samme feil 2 ganger, for da kommer ikke barnet noe mer. Enten holder du kjeft, og gjør som du får beskjed om, ellers gjør du som hun vil, og ser barnet.

Anitacath

Jeg hadde fått hysterisk anfall og ikke latt ungen reise dersom stemoren skulle bestemme at ungen min ikke fikk snakke med mor si på kvelden!!

JEG bestemmer ingenting, bare så det er klart. Her er det mor og far som tar beslutninger. Jeg og stedatter (på lik linje) forholder oss til det DE bestemmer. For hun er ikke MIN datter, og jeg har ingen rett til å si/mene så veldig mye. Men jeg forbeholder meg retten til å være glad i min stedatter, og ønske hennes beste. Jeg synes ærlig talt ikke at hennes mor tenker på barnets beste i dette tilfellet.

Fredagsbarn

Og jeg hadde fått "hysterisk anfall" dersom mor hadde bestemt at hun skulle gjøre sin datter sur, trist, og vrang hver kveld når datteren sov hos sin far....

Det er vondt og se henne når hun ikke har det bra. Jeg synes ærlig talt at man skal tenke på barnets beste, og det er ikke og bli opprørt på denne måten!

Takker for alle svar, og alle synsvinkler!

Jeg har forsøkt og svare dere alle etter beste evne.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde fått hysterisk anfall og ikke latt ungen reise dersom stemoren skulle bestemme at ungen min ikke fikk snakke med mor si på kvelden!!

Nå overdriver du en smule. :o

Hva skal du som mor med full kontroll over ditt barn når ditt barn er hos far?

Er far så udugelig at han ikke kan fungere som far for barnet?

Hvorfor valgte du da far i utgangspunktet? (Ikke kom og si at kjærlighet gjør blind osv.)

Kanskje det rett og slett er du som mor som er uegnet?

Her er det snakk om en adskillelse på 48 timer.

Få psykologhjelp dersom mor ikke takler å ikke bestemme i de timene.

Ser du ikke at mor til stedatteren til Qlio er manipulerende?

Håper du bare ordla deg litt feil.

Hilsen mor/stemor.

[Gjest Zalomine]

Ja, det var nettopp det jeg mente. Barnets mor opprører datteren, gjør henne trist og lei, og ødelegger det positive inntrykket datteren har av besøket (og jeg mistenker at mor gjør dette emd vilje, for å ha en "grunn" til å sabortere samvær, men det er bare min teori)

Moren gjør altså, med vilje, ting MOT barnets beste, og det hadde gitt meg "hysterisk anfall" ja! Ikke hysterisk, men rett og slett begrunnet og rasjonell harme....

[Gjest Qlio]

Gjest

Her er det snakk om en adskillelse på 48 timer.

Det var ikke engang snakk om 48 timer......fra lørdag morgen til søndag formiddag.

[Gjest Anonymous]

Gjest

Det var ikke engang snakk om 48 timer......fra lørdag morgen til søndag formiddag.

Enda verre. :o

Lykke til Qlio.

[Furstina]

Jag lider med er Qlio.

Jag kan inte tillföra så mycket, bara önska er lycka till med samvaron (och skicka en arg tanke till stemor)

jag är också glad att jag inte har några barn med ett ex... huu

[Plomma]

Jeg vil bare komme med en liten kommentar til ang. mekling/evt.rettsak!

Det er ikke bare bare å "true" med rettsak! Det er en fryktelig lang prosess som ofte strekker seg over flere år. Jeg og min eks har vært igjenom det..

Først er det tre meklinger som er pålagt. Tar ofte noen måneder. Deretter kan den ene av foreldrene kontakte advokat, for rettsak. Advokatene må da seg i mellom skrive brev på brev, om hvordan deres klienter vil ha ting. Dette strekker seg også over flere måneder. Hvis ikke foreldrene kommer til enighet her, vil det bli kalt inn til rettsmøte. Her er det også utrolig lng ventetid, opptil ett år. Og i mellomtiden er det den som har den daglige omsorgen som bestemmer! Under rettsmøtet blir et oppnevnt en sakyndig, som oftes en psykiatriker. Psykiatrikeren vil da ta mor og far for seg, og deres evt. nye samboere/ektefeller. Dette tar også flere måneder. Hver av partene må gjennom en gransking som kan være temmelig tøff! Så blir det hjemmebesøk, for å se hvordan de forskjellige familier fungerer, og hvordan barnet fungerer sammen med mors eller fars nye ektefeller!

Deretter blir det innkalt til møte hos den sakkyndige med mor og far sammen, for å forhåpentligvis unngå en rettssak!

Hvis det fortsatt ikke er en enighet, blir det nytt rettsmøte, hvor den sakkyndige kommer med sitt syn. Mere ventetid! Dersom far/mor ikke er enige, kan en av partene gå til rettsak! Enda mer ventetid!

Den sakkyndige er den som ofte får det utfallende ordet i rettsaken!

Hos oss fikk far samvær 1 dag hver fjerde uke! Nå som datteren vår har blitt større, og jeg er trygg på at hun synes det går greit å være der, har jeg og far kommet til enighet om 1 dag hver fjerde helg! At hun skal sove der er helt uaktuelt,og det er bassert på at hun ikke vil! Og at hverken far eller jeg vil tvinge henne!

En rettsak er ikke noe du går igjenom hvis du ikke må!

[Plomma]

Jeg vil også bare si at jeg synes dere er dømmende mot mor uten å kjenne henne engang... Hva VET dere om hennes grunner til at hun ikke føler seg trygg når barnet er hos far/stemor??

For alt dere vet kan de være skikkelig psykopater!Ikke det at jeg tror det, men det kan jo ikke dere vite.

Synes det er skremmende at så mange har "synser" om en dere aldri har møtt, basert på hva en forteller på internett!

Joda, far og stemor i mitt tilfelle baksnakket meg og.. Det var ikke måte på hvor grusom person jeg var, psykopat, hevngjerrig, ville ikke barnets beste.. Det ble til og med sagt at jeg var narkoman!

Heldigvis hadde jeg mange venner og familie rundt meg som støttet meg, og som ikke trodde på alt som ble sagt!

Pluss at jeg fikk full støtte både av dommer og sakkyndig.

Så vær så snill! Ikke synk så dypt at dere sitter å slenger dritt om en dere aldri har møtt!

[Gjest Qlio]

Jeg er enig med Plomma ang. dømming. Det er lett og dømme når man bare hører en side av en historie. En sak har alltid to sider.

En rettsak håper jeg/vi og unngå. Det fører veldig sjeldent noe godt med seg. Derfor forsøker mannen min og løse dette utenfor rettslokalet. Det beste for barnet er at foreldrene blir enige sammen. Tvang prøver vi å unngå i det lengste.

Nå hører det også med til historien av mannen min har brukt en advokat i snart 3 år (???) for å få samværsavtale med sin datter. Hans advokat har sendt mange forslag til avtaler (og purringer), men kun fått respons fra hennes advokat 2 ganger (og da ble det faktisk servert løgner!). Dette har kostet oss mange penger, men vi håper hele tiden at det skal ordne seg til det beste for alle parter (inkludert mor).

Det har faktisk gått så langt, at han til tider vurderer og kutte ut all kontakten med barnet sitt. Ikke fordi han ikke er glad i henne. Men fordi han ser hvor fælt det er for barnet og leve i denne situasjonen. Han vil heller at hun skal kalle en annen mann for "pappa" og slippe og stå mellom dem og høre all drittslengingen.

[Gjest Anonymous]

Har mammaen til ungen egentlig mer hun skulle sagt enn pappaen til ungen? Vet ikke helt hvordan pappaen stiller seg til dette, men jeg mener at han skal bestemme hva som er riktig og galt når han har ungen sin på besøk. Er ikke opp til EN part å lage regler for hvordan ting skal gjøres hos den andre

[Gjest Qlio]

Jeg kan ikke svare for alle, men for vår del er det dette som gjelder:

OM vi ikke følger morens regler får vi ikke se datteren.

Hun kan med loven i sin hånd nekte far samvær. Enkelt, og i dette tilfellet synes jeg ikke det er rettferdig (jeg snakker her om VÅR sak, ikke saker der far mishandler barn/mor).

I mine øyne er han en god pappa, jeg har vært sammen med han i 3 år og sett det med egne øyne (moren var sammen med han i litt over 1 år). Om jeg hadde vært det minste i tvil om hans omsorgsevne hadde jeg ikke giftet meg med han, samt planlagt og laget ett barn sammen med han?