Hva skjer med norske menn?

[Gjest Gjest]

Først og fremst vil jeg bare si at dette ikke er en tråd som er skrevet for å kritisere norske menn, men derimot noe som forvirrer meg og som jeg gjerne ønsker å finne ut av, og høre andres meninger om.

Jeg vet ikke om det er meg det er noe galt med, men særlig i det siste synes jeg at oppførselen til mange menn jeg møter er så merkelig.

For å nevne noen eksempler:

Jeg fikk høre gjennom en felles venn at to av kompisene hans synes jeg er pen, og har spurt ham ut om meg. Den ene fikk også nummere mitt og sendte meg en del meldinger, som jeg svarte på. Når jeg så møter disse guttene på byen hilser de ikke en gang, og virker generelt overlegne. Jeg har også opplevd gutter som viser interesse, for så å bli overlegne når jeg viser interesse tilbake, gutter som noen ganger viser tydelig interesse for så å gå rett forbi meg neste gang jeg ser de (og så vise interesse igjen neste gang igjen), og gutter som knapt ser på meg når jeg møter de for første gang på vorspeil, for så å prøve seg senere på kvelden.

Jeg har bodt i utlandet og reist en del rundt i verden, men jeg kan ikke huske å ha opplevd dette i utlandet.

Er det flere med lignende erfaringer? Eller er det jeg som skremmer alle mannfolka???

[SnillMito]

Du har bare møtt på pysete menn - det er ikke overlegne, men redde for å ta initiativet.

[Bianca]

Jeg har også bodd i utlandet og opplever det samme her i Norge.

Selv er jeg i midten av 20-årene og opplever rett og slett norske gutter på min egen alder som usikre. Opplever de også ofte som litt respektløse - referer til det du sier om at de ikke ser på deg på begynnelsen av kvelden men prøver seg senere på kvelden.

Kjenner jeg er lei av hele greia med gutter. Har tidligere ikke hatt noe behov for å være sammen med noen som er eldre, men har i det siste begynt å tenke at kanskje det vil være løsningen. At de som er på min alder rett og slett er umodne. Eller?

Vet jo ikke hvor gammel du er, men godt å høre at det er noen andre som også reagerer.

[Gjest Gjest]

Reagerer også på oppførsel, samme som dere over her.

[Bianca]

Kan jeg spørre hva slags oppførsel dere reagerer på? Jeg reagerer på jojo-oppførsel: altså super-interessert det ene sekundet, ikke det andre. Det blir utrolig slitsomt i lengden, for meg ganske uutholdelig.

Og de jeg treffer er ofte er livredde for å ta initiativ - virker som om mange er livredde for å binde seg til noe. Kjæreste er liksom det skumleste ordet som finnes.

Og ikke minst at så lenge jeg ikke virker så veldig interessert - så virker de veldig interessert. Men med en gang jeg gir inntrykk for å være interessert tilbake - da er jeg ikke så spennende lenger.

Er så lei at jeg har lyst til å holde meg konsekvent unna helt til "the one" dukker opp. Men det er jo å være litt i overkant optimistisk tror jeg

[Gjest Starscream]

Det kan tenkes det skyldes at gutta på byen i større og større grad har vent seg av med å være snille etter å ha lest bøker, men av og til klarer de allikevel ikke å holde maska. Derfor blir det litt sånn jo-jo. Det tar en stund før man er helt stabil som player, og klarer å undertrykke sine vante følelsesmessige reaksjonsmønstre/ansiktsuttrykk fra tidligere.

Endret 7. juli 2008 av jolie

[Gjest Gjest]

Kan ikke si at jeg har merket dette.

[kevlar]

Kan jeg spørre hva slags oppførsel dere reagerer på? Jeg reagerer på jojo-oppførsel: altså super-interessert det ene sekundet, ikke det andre. Det blir utrolig slitsomt i lengden, for meg ganske uutholdelig.

Og de jeg treffer er ofte er livredde for å ta initiativ - virker som om mange er livredde for å binde seg til noe. Kjæreste er liksom det skumleste ordet som finnes.

Og ikke minst at så lenge jeg ikke virker så veldig interessert - så virker de veldig interessert. Men med en gang jeg gir inntrykk for å være interessert tilbake - da er jeg ikke så spennende lenger.

Er så lei at jeg har lyst til å holde meg konsekvent unna helt til "the one" dukker opp. Men det er jo å være litt i overkant optimistisk tror jeg

Av erfaring vil jeg si kjønnene nærmer hverandre på slik som denne oppførselen, mer enn tidligere. Har selv vært borti to jojo-forhold i løpet av de siste ~to–tre årene, et av dem tok virkelig lysten fra meg til å holde på med alt som hadde med det motsatte kjønn å gjøre.

Selv ser jeg ikke det å dra i et forhold som skummelt, men det må være med «den rette» personen. Vi har vel alle vært borti en flørt eller to hvor en part går litt hardere inn enn den andre, og det er fullt mulig det er dét man har opplevd når folk trekker seg ut når man snakker om kjæresteforhold. De var kanskje aldri interessert i mer enn litt lek.

Jeg skulle ønske vi alle kunne sitte konsekvent til «the one» dukket opp, men det er vel ingen ordentlig måte å vite hvem som er «the one» uten å faktisk hengi seg ut i spillet, så kast hemningene og la det stå til. Du vil bli såret igjen og igjen, men man må trenger å kjenne hvordan smerte føles for å vite hvordan nytelsen skal føles når den inntreffer.

[Bianca]

Av erfaring vil jeg si kjønnene nærmer hverandre på slik som denne oppførselen, mer enn tidligere. Har selv vært borti to jojo-forhold i løpet av de siste ~to–tre årene, et av dem tok virkelig lysten fra meg til å holde på med alt som hadde med det motsatte kjønn å gjøre.

Selv ser jeg ikke det å dra i et forhold som skummelt, men det må være med «den rette» personen. Vi har vel alle vært borti en flørt eller to hvor en part går litt hardere inn enn den andre, og det er fullt mulig det er dét man har opplevd når folk trekker seg ut når man snakker om kjæresteforhold. De var kanskje aldri interessert i mer enn litt lek.

Jeg skulle ønske vi alle kunne sitte konsekvent til «the one» dukket opp, men det er vel ingen ordentlig måte å vite hvem som er «the one» uten å faktisk hengi seg ut i spillet, så kast hemningene og la det stå til. Du vil bli såret igjen og igjen, men man må trenger å kjenne hvordan smerte føles for å vite hvordan nytelsen skal føles når den inntreffer.

Ja det er sant det du skriver på slutten der: man kan ikke vinne hvis man ikke spiller.

Og jeg opplever også at jentene har blitt mer "kyniske" når det kommer til forhold. Mer jojo-oppførsel fra begge sider liksom, jeg har jo også vært sånn. Men mest når jeg er usikker på han.

Ut i fra meg og mine venninner så opplever jeg det sånn at vi ikke har vært sånn opprinnelig. Når vi var unge og nye i gamet var vi veldig naive og trodde på gutta når de sa at de virkelig likte oss og behandlet oss ordentlig bra. Men nå ser jeg at vi på en måte har mistet troa og har blitt mye mer skeptiske fra begynnelsen av. Vi føler at vi må skjerpe oss og ikke nødvendigvis tro på han om han sier han er keen.

Det du sier om at grunnen til at noen trekker seg kan være at den ene går litt for langt, kan jo være riktig i visse tilfeller det. Men det jeg refererer til er mer det at man er sammen, han erklærer hvor utrolig keen han er og glad for å ha truffet meg, og uten at jeg tar for mye kontakt og er "for mye" (vi jenter har jo lært å holde oss litt tilbake og ikke tro vi har funnet drømmeprinsen med en gang), kan han plutselig trekke seg tilbake. Akkurat som at når man kommer til det punktet at det kanskje kan bli noe mer, at han feiger ut. Til tross for alle de gode ordene og samtalene.

Vil jo ikke generalisere. Men har opplevd det for mange ganger. Og jeg er verken stygg, klengete, masete eller dum (håper jeg ). Generelt sett ganske normal tror jeg

[kevlar]

Ja det er sant det du skriver på slutten der: man kan ikke vinne hvis man ikke spiller.

Og jeg opplever også at jentene har blitt mer "kyniske" når det kommer til forhold. Mer jojo-oppførsel fra begge sider liksom, jeg har jo også vært sånn. Men mest når jeg er usikker på han.

Ut i fra meg og mine venninner så opplever jeg det sånn at vi ikke har vært sånn opprinnelig. Når vi var unge og nye i gamet var vi veldig naive og trodde på gutta når de sa at de virkelig likte oss og behandlet oss ordentlig bra. Men nå ser jeg at vi på en måte har mistet troa og har blitt mye mer skeptiske fra begynnelsen av. Vi føler at vi må skjerpe oss og ikke nødvendigvis tro på han om han sier han er keen.

Det du sier om at grunnen til at noen trekker seg kan være at den ene går litt for langt, kan jo være riktig i visse tilfeller det. Men det jeg refererer til er mer det at man er sammen, han erklærer hvor utrolig keen han er og glad for å ha truffet meg, og uten at jeg tar for mye kontakt og er "for mye" (vi jenter har jo lært å holde oss litt tilbake og ikke tro vi har funnet drømmeprinsen med en gang), kan han plutselig trekke seg tilbake. Akkurat som at når man kommer til det punktet at det kanskje kan bli noe mer, at han feiger ut. Til tross for alle de gode ordene og samtalene.

Vil jo ikke generalisere. Men har opplevd det for mange ganger. Og jeg er verken stygg, klengete, masete eller dum (håper jeg ). Generelt sett ganske normal tror jeg

Hvis jojo-oppførsel kan forklares ut fra usikkerhet, er vel kommunikasjon løsningen på mange problemer her? Man opplever at en person vakler, feiger ut, kanskje man skal ta tak i problemene fra roten av og prate om ting. Ihvertfall hvis det er – som du skisserer – mer enn bare en enkel flørt.

Det er vanskelig å skulle si hva som egentlig forutsaker dette, men jeg tror det er såpass mange endringer i samfunnet rundt oss som påvirker alles tanker rundt det å være i et forhold. Det er – i forhold til tidligere generasjoner – mer akseptert å være enslig, det er faktisk mange som mener det er et bedre alternativ enn samliv. Vi har generelt et mer kynisk syn på hvem vi vil være sammen med. Ja, som du sier, dere har lagt fra dere tanken om at han er drømmeprinsen fra starten av. Kanskje det også har utløst noe hos menn, et tap i selvfølelsen, at man ikke føler man er den hun vil ha. Som tidligere nevnt, et kommunikasjonsproblem rundt usikkerhet om sin rolle i forholdet.

Jeg liker heller ikke å tro at jeg er stygg, klengete, masete eller dum, flere av delene vet jeg faktisk at jeg ikke er, likevel føler jeg at jeg ikke strekker til for å møte kvinners ønsker. Men greit, jeg skal ikke gjøre dette til en debatt om mine utilstrekligheter, det kan bli en laaang tråd

[Bianca]

Haha ja det er nok sant mye av det du sier.

Personlig har problemet i alle mine forhold vært at han ikke klarer å prate om hva han vil og føler. Så å ta opp noe sånt såpass tidlig i forholdet har for meg vært som "relationship suicide", hehe. Opplever menn/gutter på min alder som ekstremt lukket. Uten å genereralisere som sagt.

Målet er nå å treffe en som klarer å snakke om sånt. Altså ikke sånn suppete, men at man kan være ærlige rett og slett. Det viser seg ofte å være vanskelig altså.

[kevlar]

Personlig har problemet i alle mine forhold vært at han ikke klarer å prate om hva han vil og føler. Så å ta opp noe sånt såpass tidlig i forholdet har for meg vært som "relationship suicide", hehe. Opplever menn/gutter på min alder som ekstremt lukket. Uten å genereralisere som sagt.

Tror dette faller litt fram og tilbake, man er redd for å si hva man mener, fordi veldig mange er skikkelig hårsåre i starten på et forhold, hvor alt skal være rosenrødt og perfekt, og hvor hvert et skjær i sjøen blir sett på som en grunn til å avslutte forholdet «mens leken enda er god». Jeg har vært der selv, sa sannheten, og all den tid jeg er singel nå kan man vel konkludere med at det var et «relationship suicide». Hvorvidt jeg ville vært like åpen igjen spørs kanskje på hvor høyt jeg hadde likt jenta og hvor seriøst problemet mellom oss var, men personlig syns jeg kommunikasjon er en av grunnpillarene i et forhold; å lyve eller unnlate å si mitt vil vel ta en igjen på sikt.

Målet er nå å treffe en som klarer å snakke om sånt. Altså ikke sånn suppete, men at man kan være ærlige rett og slett. Det viser seg ofte å være vanskelig altså.

Nei, da har du en veldig hårtynn gruppe du skal lete etter, det er ofte enten-eller, merker ihvertfall jeg blant jenter. De som er touchy-feely-talky, eller de som er isprinsesser. Selv ikke i landets største by, som statistisk sett skulle ha noe for enhver, viser jakten seg å gå knirkefritt

[Gjest Gjest]

Jeg har bodt i utlandet og reist en del rundt i verden, men jeg kan ikke huske å ha opplevd dette i utlandet.

Det stemmer, har selv bodd noen år i utlandet og har aldri møtt så introverte, stille, sjenerte, innadvendte, passive og tilbaketrukne "overlegne" menn emd komplekser og lavt selvbilde der de må drikke seg til mot som i Norge.

Jeg fant til slutt løsningen for meg: Jeg fant en eldre (les: ti år eldre enn meg selv) og mer trygg på seg selv og erfaren mann som ikke følte seg skremt, truet eller hadde dårlig selvbilde. Deilig!

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[mann23]

Du har bare møtt på pysete menn - det er ikke overlegne, men redde for å ta initiativet.

PLEASE, typisk norsk jente innstillingen. Det er faktisk totalt motsatt. Pysete tøffelhelter som kjøper drinker til jenter på byen, smisker og gjør alt jenta vil, behandler henne som en prinsesse, og ender opp med å bli vennen hennes, mens hun samtidig humper badboyen.

Gutter som ignorerer jenter og holder dere undrende er og blir mer ettertraktet. Når de først bestemmer seg for å ha hu jenta som går å undrer seg om han liker henne, vel, så får han henne 100% av gangene

Dette VET jeg. Jeg var en av pysene, gjorde alt jentene ville etc, fikk aldri ei jente med meg hjem. Ved å være litt tease, og være småfrekk så scorer jeg som aldri før

Du kommer 100 ganger lengre med en "gi faen" holdning mot jenter enn å være snilleste gutten i byen. Dette har jeg og andre opplevd hundrevis av ganger. Jenter er faktisk ikke bevisste på det heller. Har ikke dere noensinne undret på hvorfor dere så ofte ender opp med en drittsekk selv om dere sikkert kjenner 10+ kjempesnille tøffelhelter? Dere vil ha en som trigger den prikkende følelsen i fingertuppene, og gir dere et rush innvendig. Det får dere ikke av den snille "type" materialet :D haha

Det er forskjell på å være fysisk tiltrukket av en og bli gradvis glad i en person. Jeg har veldig respekt for det siste, men jeg lar pysene ta seg av denne jobben. En person som dere vet dere får (en pyse mao.) vil aldri tiltrekke dere, da dere vil ha noe som ikke er 100%

Endret 7. juli 2008 av mann23

[Gjest TS]

PLEASE, typisk norsk jente innstillingen. Det er faktisk totalt motsatt. Pysete tøffelhelter som kjøper drinker til jenter på byen, smisker og gjør alt jenta vil, behandler henne som en prinsesse, og ender opp med å bli vennen hennes, mens hun samtidig humper badboyen.

Gutter som ignorerer jenter og holder dere undrende er og blir mer ettertraktet. Når de først bestemmer seg for å ha hu jenta som går å undrer seg om han liker henne, vel, så får han henne 100% av gangene

Dette VET jeg. Jeg var en av pysene, gjorde alt jentene ville etc, fikk aldri ei jente med meg hjem. Ved å være litt tease, og være småfrekk så scorer jeg som aldri før

Du kommer 100 ganger lengre med en "gi faen" holdning mot jenter enn å være snilleste gutten i byen. Dette har jeg og andre opplevd hundrevis av ganger. Jenter er faktisk ikke bevisste på det heller. Har ikke dere noensinne undret på hvorfor dere så ofte ender opp med en drittsekk selv om dere sikkert kjenner 10+ kjempesnille tøffelhelter? Dere vil ha en som trigger den prikkende følelsen i fingertuppene, og gir dere et rush innvendig. Det får dere ikke av den snille "type" materialet :D haha

Det er forskjell på å være fysisk tiltrukket av en og bli gradvis glad i en person. Jeg har veldig respekt for det siste, men jeg lar pysene ta seg av denne jobben. En person som dere vet dere får (en pyse mao.) vil aldri tiltrekke dere, da dere vil ha noe som ikke er 100%

Greit nok at tøffelhelter ofte kan bli litt kjedelige, og det skal være litt spenning i starten, men for at jeg skal bli interessert må han også vise interesse. Jeg har enda til gode å falle for en fyr som følger manualen til bitre "sjekkeeksperter" som beskriver i detalj den "rette" oppførselen som skal til for å tiltrekke seg damer.

Ja takk til laidbacke menn med selvtillit som tar det med ro og ikke lyser desperasjon lang vei og som utfordrer meg litt. Nei takk til menn som følger sjekke-manualer og spiller spill.

[mann23]

"Hey did you see the fight outside?" :D hahah

Det morsomme er at de du merker spiller the game er amatørene som ikke klarer å tenke på egenhånd. Som regel litt tregere, dummere gutter. De mer oppegående og smarte guttene har utviklet en slik naturlig tilnærming til the game at du ikke hadde merket det.

[Gjest TS]

Nå har ikke jeg satt med så veldig inn i "The game", men oppførselen jeg nevner i hovedinnlegget er i alle fall lang fra det jeg forbinder med vellykket sjekking, og gutter som oppfører seg sånn slår i alle fall av min bryter.

Sjekking er i og for seg et spill, men det skal spilles for spenningen og lekens skyld, ikke for å bryte ned motparten eller å skape et falskt bilde av seg selv. Og det holder med normal (sosial) intelligens og generelle kunnskaper om psykologi. Det enkle er ofte det beste, og jeg tror at menn som spiller forhåndsdefinerte spill ender opp med å snøre seg selv inn i nettet.

Ja takk:

En mann som sparer litt på komplimentene og de store ordene i starten, som ikke er for ivrig på meldinger og telefoner, som har et aktivt liv med egne interesser og som ikke sitter parat og venter på drømmedama. Humor og vennskapelig erting.

Nei takk:

Menn som ikke svarer på meldinger, som plutselig er overlegne, spydige og som generelt virker uinteressert.

[mann23]

Nå har ikke jeg satt med så veldig inn i "The game", men oppførselen jeg nevner i hovedinnlegget er i alle fall lang fra det jeg forbinder med vellykket sjekking, og gutter som oppfører seg sånn slår i alle fall av min bryter.

Sjekking er i og for seg et spill, men det skal spilles for spenningen og lekens skyld, ikke for å bryte ned motparten eller å skape et falskt bilde av seg selv. Og det holder med normal (sosial) intelligens og generelle kunnskaper om psykologi. Det enkle er ofte det beste, og jeg tror at menn som spiller forhåndsdefinerte spill ender opp med å snøre seg selv inn i nettet.

Ja takk:

En mann som sparer litt på komplimentene og de store ordene i starten, som ikke er for ivrig på meldinger og telefoner, som har et aktivt liv med egne interesser og som ikke sitter parat og venter på drømmedama. Humor og vennskapelig erting.

Nei takk:

Menn som ikke svarer på meldinger, som plutselig er overlegne, spydige og som generelt virker uinteressert.

Jeg er helt enig i hva du skriver TS. Faktisk, tror meg eller ei, så er alle som spiller spillet også enig. Spillet går ikke ut på å bryte ned, såre, eller ødelegge forhold. Det går utpå å være et sosialt likendes vesen som skaper en god aura og komfort blandt statistene og spillerne. Jeg mener helt og fullt at alle som spiller spillet helt og fullt slik det skal spilles, og også statistene får en veldig fin, varm og god opplevelse ut i fra det.

Overlegne og direkte spydige personer spiller IKKE spillet. Enten det, eller så prøver de men feiler miserabelt. De er kanskje uvitende om sine egne feilsteg, og tror det de egentlig gjør er å flørte på en god måte.

Personlig så er jeg ikke fan av direkte arroganse som en måte å tiltrekke meg damer. Hvis jeg gjør det, så er jeg 100% sikker med meg selv at de er i min ramme, slik at jeg enhver form for subtil arroganse blir oppfattet som det det er. Uskyldig erting.

Noen ganger driter jeg meg. Når jeg gjør dette så reflekterer jeg på personen, øyeblikket, meg selv og selve konteksten rundt rammen, for å ikke gjøre dette igjen. Jeg er også ydmyk nok til å beklage meg hvis jeg tråkker over streken, men jeg sender samtidig ut signaler om at jeg syns deres oppfattelse var inkorrekt og urettferdig, på en passiv måte, slik at det blir underbevistheten som snapper dette, ikke den logiske og rasjonelle oppfattelsesevnen

On a side note:

Dette er faktisk en meget interessant diskusjon. Det er ikke mange jenter som kjenner til spillet. Du fasinerer meg TS

[Paradokset]

Det er ikke mange jenter som kjenner til spillet.

Det tror jeg nok det er, men de spiller selv.

Å kjenne "spillet" har veldig lite med å ha lest "The game" å gjøre. Det er bare en manual for de som ikke klarer å ta det naturlig.