Irriterende unger

[The Kitten]

Nå i helgen var jeg i 40 årslag til min veninne,det var et familie -selskap med mange kjente og ukjente mennesker.Mange av disse hadde med seg barna og mange av dem så ut som hadde fri barneoppdragelse.Jeg hadde på meg en lang selskapskjole-kjole som jeg hadde pyntet meg med,og gjentatte ganger var det en av de umulige ungene som stakk hodet sitt oppunder kjolen og og "gjemte" seg for de andre barna når de lekte gjemsel.Dete skjedde så raskt at ikke rakk og reagere,og dette skjedde flere ganger og noen av de presset seg oppunder kjolen min og gjemte seg.Det var utrolig ekkelt,og dette skjedde tilogmed når de lekte under bordet når vi satt og spiste.Før jeg rakk å reagere hadde en av de presset hodet oppunder kjolen og stanget meg,jeg sa at de fikk sette seg ved bordet og spise.Men de hører ikke.Burde jeg sagt til foreldrene om slik oppførsel?

Jeg ville sagt i fra. Foreldrene burde lære barna sine normal folkeskikk.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest "gjest"]

Vanskelig tema, har inntrykk av at mange foreldre blir gretne når man sier ifra om noe annet enn at barnet deres er perfekt..

Nemlig. Enkelte foreldre suger kraftig.

[Gjest Gjest]

Dra ungen ut av skjørtet og stapp det head first oppi skjørtet til mora, så får nok pipa en annen lyd

[Gjest *Mim*]

Det hadde ikke kostet meg fem øre å si til barna at "Dette får du ikke lov til å gjøre. Sånt gjør man ikke. Det er uhøflig." eller noe i den dur. Enig med Stjernekyss, hvordan skal barn vite hva som er lov og ikke, hvis ingen forteller dem det? Det er da ikke noen stor dramatikk i å irettesette barn på en grei måte, barn er ikke født med forståelsen av hva som er rett og galt.

Jeg har snakket til unger flere ganger. Både på fotballbanen, i nabolaget, venners barn, og også (i et par veldig graverende tilfeller) også barn som jeg ikke aner hvem er og hvor kommer fra. Gros "nabokjerring" kan kanskje brukes som et skjellsord, men barn trenger tydelige voksenpersoner rundt seg også.

Å blande inn foreldrene gjør saken omtrent ti ganger større, og det er noe jeg reserverer for virkelig vanskelige saker. Igjen, det koster meg null og niks å gjøre det, men jeg vil ikke gjøre det før det er nødvendig. Der det er like greit å gi barna en kort tilsnakk, så gjør jeg mye heller det. Det er slett ikke sikkert at barna ser det "stygge" i å gå under skjørtene til damer. De har ikke de voksnes blikk for det, de ser kanskje en flott gjemmeplass. Vel, sånn er det ikke, og da er det de voksnes ansvar å lære dem det. Foreldre har jo hovedansvaret for å lære opp barna, men de har vel neppe tenkt på "skjørteløping" som en vanlig problemstilling...

Som mor ville jeg vært takknemlig om noen irettesatte barnet mitt på en omtenksom måte, dersom det trengtes.

Vi har samme (fornuftige ) holdning, Nigo-San. Barn må få beskjed. Som regel er det helt unødvendig å kjefte, for de fleste holder det fint å bli snakket til på en ordentlig måte og forklare hvorfor det de gjør er feil.

[Fluffie]

Jeg hadde nok blitt fly forbanna og satt ungen paa plass der og da selv.

[Lurvina]

Har ikke opplevd at noen unger har gjemt seg under skjørtet mitt, men har opplevd episoder der jeg har irrettesatt andres unger. I disse situasjonene har foreldrene blitt litt spake, de hadde ikke regnet med at ungens oppførsel ville føre til reaksjoner fra andre.

Jeg bryr meg lite hva foreldre sier, jeg har ikke lyst til å ofre det å ha det kjekt i et selskap fordi en eller annens "gullunge" skal få herje fritt, så spesiell er ingen.

[Gjest Gjest]

Hvor gamle var de ungene som gjorde det?

[qrs]

Jeg hadde uten tvil halt frem ungen og gitt klar beskjed om at dette ikke var lov! Tar ingenting for å gi klare beskjeder til unger om hvordan de bør oppføre seg, egne og andres om de er til plage for omgivelsene sine. Ikke sikkert at foreldrene fikk med seg hva som skjedde og da må den som ser hva som skjer gi beskjed til ungene. Som andre her har sagt kan dette bare være et utslag av barnas tankeløshet. De skjønner ikke alltid hva som er greit gjøre eller ikke gjøre og trenger beskjed. Og om de herjer på tross av beskjeder fra foreldrene (noe som er temmelig vanlig...) gjør det mer inntrykk å bli kjeftet på av andre enn sine egne foreldre.

[La Guapa]

Jeg sier fra jeg.....hvorfor skal jeg ikke det?

Vi hadde nettopp middagsbesøk uten kustus what so ever.....

Når ungene får springe opp i MIN sofa med hendene fulle av potetsalat mens foreldrene sitter og ser på da sier jeg klart i fra.

"her i huset spiser vi ved BORDET"

Minstemann springer inn fra plaskebassenget i hagen dyngvåt på min parkett flere ganger UTEN at foreldrene gjør en dritt......"pass på at han holder seg ute er dere snille"

Så slipper de jenta og gutten sin løs i lenestolene med PENN i hånda......GLEM DET- ikke i mitt hus.

At folk driter i at de har unger de ikke kan sliuppe løs er greit det- men jeg sier i fra!

Vi har også barn- men her hjemme har vi REGLER.

Hvis en barn hadde stukket hodet under kjolen min og jeg fant det ubehagelig hadde jeg sagt fra! Ingen har rett til å gjøre som de vil bare for at de er barn.....

[Gjest Gjest]

Hadde det vært min unge så håper jeg at du hadde snakket til ham.

Jeg tror han hadde respektert deg mer, enn om at jeg skulle ta det opp senere når han har glemt hele situasjonen.

Det er ikke andres jobb å oppdra mine unger, men jeg håper at voksne folk kan si fra på en fornuftig måte istedenfor å baksnakke ungene og meg.

[:-) anna]

Altså: en unge gjemte seg under skjørtet ditt mens de lekte. Du likte det naturligvis ikke. Men på tross av at ungen gjorde det flere ganger sa du ikke fra til hverken han eller foreldrene?

Jeg skjønner godt at du ikke likte det, men det kan jo være at foreldrene ikke fikk det med seg?!! Eventuelt at de trodde du ikke syntes det var en big deal siden du ikke sa noe. (Det var gjort av et lite barn, i lek, ikke av vondt vilje)

Poenget mitt er at man må faktisk si fra. Det går an å si fra på en skikkelig måte både til både barn og foreldre. Jeg gjør det hele tiden jeg, og jeg har aldri opplevd at noen foreldre har blitt sure for det.

[Gjest Lillebøll]

Jeg tror jeg hadde snakket til ungen selv. Når foreldrene lar ungene holde på slik bryr de vel seg neppe uansett. Jeg hadde sagt klart fra til ungen at slik oppfører man seg ikke, enkelt og greit.

[Gjest]

Jeg hadde antagelivis kjeftet på ungen så det holdt, og foreldrene også. Ungen gikk under kjolen din, nei vet du hva. Jeg hadde antagelivis dratt ungen ut og lempet han bort til foreldrene og gitt begge en real omgang. Det finnes da grenser for hva unger skal ha lov til, og dette er ikke en av tingene.

[Gjest Page]

Hm... Dette minner meg litt for mye om denne...

[Gjest ViljaH]

Hadde en unge krøpet under skjørtet mitt og stanget meg i skrittet, tror jeg ikke at jeg hadde klart å holde tilbake noe utrop eller handling!

Det er å tråkke på mine intimgrenser, og de gjelder også for barn. Det hadde nok kommet noen ulyder, så enten impulsivt klasket til ungen med veska og så dratt denne frem og bøyd meg ned, sett ungen i øynene, og forklart hvorfor dette absolutt ikke er lov å gjøre. Hadde ungen likevel gjentatt, hadde jeg tatt den med bort til foreldrene og forklart situasjonen, og bedt dem sørge for at ungen slutter. Da hadde det vært opp til dem å snakke til barnet, og om de ikke har noe kontroll på barnet, ta det bort fra selkapet (og kanskje øve på manerer..)