helgepappa,færre barn=værre "oppdragelse"?

[feikroze]

Er det bare meg som synes fedre duller og skjemmer bort ungene i helgene fordi de skal kompansere for all tiden de "går glipp av"?

Det virker som om helgepappaer i dag tror barnet må aktiviseres hele døgnet.

Finnes det virkelig barn uten egen fantasi

Jeg har også kommet frem til at problemet blir værre jo færre barn en helgepappa har. Har han bare et barn, kan det i mange tilfeller snakkes om at barna blir så bortskjemte at de rett og slett oppfører seg "ufordragelig"...

Jeg har en viss forståelse for dette, særlig i de tilfellene hvor barnet bor så langt unna at de ser pappa noen få ganger i året... men det får da være grenser :fy:

Jeg har selv 3 barn, men er ikke spesielt plaget med at de blir dullet med og skjemmes bort hos pappa i helgene. (den minste litt, kanskje ) Dette har nok sammenheng med at de har stesøsken og halvsøsken hos pappa, og at pappa derfor ikke har så god tid eller overskudd som de fedrene med bare et barn, boende hos mor...

Mine barn etterlyser faktisk det de kaller for en "superpappa"

for det har nemlig flere av vennene deres, og DET ER URETTFERDIG!!... De vil også ha en pappa som står på pinne for dem annen hver helg...

Hva synes, tror eller er andres erfaring og mening om dette?

Er det jeg som sitter med galt inntrykk?

Ps. Dette er IKKE et angrep på helgefedre, synes fedre som stiller opp for barna sine er absolutt fantastiske

[Gjest Qlio]

Jeg er nok enig med deg.

Mannen min er tildels slik ennå, selvom han nå er blitt både strengere og kravstor. Men fortsatt er det slik at når stedatter kommer, er det hun og hennes behov som står i fokus. Da "forsvinner" vi som par, og gjør kun ting til hennes forlystelse (drar på åpen gård, lekeplasser, leker generelt, ser video sammen osv.). Men jeg tror faktisk at ting kommer til å endre seg, nå som vi får en liten en selv også. Problemet er bare at om vi ikke gjør alle disse tingene, får vi nok ikke se datteren hans (pga. moren). Her skal det være gøy, om vi så dør i krampe i forsøket! Men nå er vi hvertfall to om å dele på dette, mannen min var helt utslitt etter barnehelger før vi fikk være sammen alle tre.....

[Gjest Mayamor]

Min mening:

Helgepappaene har så liten tid sammen med sine barn og de står ikke for avgjørelser i hverdagen (som da mor tar...)

Det er da mor som har daglig omsorg og skal stå for daglig "oppdragelse".

Ingen kjefter på besteforeldre som skjemmer bort barna sine...

Far har fri fra jobb når barna er der - og noe kjekt må de jo få lov å finne på...

Mor jobber og har et hus å holde styr på - dette kan far gjøre når ikke barna er der...

Skal barna ha det på samme måte hos mor og far - bare hos far har de ikke sine venner...?

Klart far vil jo at barna skal trives hos ham og ikke risikere at barna ikke vil til pappa fordi det er så kjedelig... Den tiden kommer for de fleste før eller siden dessverre.

Jeg synes mor heller bør være glad for at far "gidder" bry seg med barna. Nok av fedre som gir blaffen... Mor må bli mer sikker på seg selv og hva hun kan "tilby" barna sine som ikke far kan... Dette er jo ingen konkurranse heller.

Barna er jo glad i både mor og far.

Jeg har en samboer som nok setter livet vårt litt på hodet når barna hans er her. Men de må jo kjøre 12 timer for å være her en helg... For at de skal kose seg her og ville komme - er det jo naturlig at vi finner på ekstra aktiviteter når de er her... Min gutt gleder seg til de skal komme for da vet han at det skjer som regel noe ekstra...

Når min gutt er hos faren får han nugatti på skivene hver dag, han spiser kun ting han liker og får soille så mye playstation han vil...

Jeg er mer streng og dette får jeg høre ofte.

Men da svarer jeg bare at slik er det hos meg og andre regler hos pappa.

Ferdig med den saken.

Jeg kan ikke bestemme over min eks hva han skal måtte gjøre...

Men klart at det er irriterende noen ganger...

Men så er det jo en av medaljens baksider når vi har valgt å ikke oppdra barnet sammen...

Maya30

[Tusenfryd]

Hvis du hadde sett barnet ditt annehver helg - hadde ikke du hatt lyst til å skjemme bort og ta igjen tapt tid? Ikke at jeg sier det er riktig - men jeg kan faktisk forstå det.

Hvilken sorg det må være å ikke kunne være sammen med barnet sitt?

[Seraphine]

[dronning]

heisann..når barna mine er hos faren(noe som er meget sjelden),virker det som om de er kommet i millitæret..da ska det være full disiplin..jeg synes det er helt sløkket,eg hadde satt mye større pris på om han kunne skjemme de litt bort....må ærlig innrømme at hvis jeg ikke hadde hatt den daglige omsorgen selv(vært helgemamma)ja da tror eg nok at de ungene mine hadde bltt skjemt bort....ufrivillig!

[Anglofil]

Selv er jeg enebarn,vokst opp med mamma og pappa hjemme,men uansett,ett barn blir ufordragelig pga de voksne,og hvordan deres foreldre har oppdratt dem.Derfor er det viktig å ha en mentalitet som ikke gir barnet en ufordragelig mentalitet.Greit nok om barnet blir kjemt bort,det er værste er vel heller om hvordan barnet oppfører seg.Hvis barnet ikke er veldig vant til å få hva han/hun vil,så kan man godt kjemme disse bort en gang i blant.Man må tilpasse etter barnets behov og beste...Selv er jeg bortkjemt på kjærlighet,og ikke materielle goder!

[Gjest Anonymous]

Mannen min er pappa annenhver helg og flere dager hver uke.Han skjemmer bort datteren sin.Han har bare henne fra før.Kjente meg VELDIG godt igjen i karakteristikken av "super-pappa" eller "sirkus-pappa" der alt står på hodet fra morgen til kveld av redsel for at barnet skal kjede seg.

Hos oss hører en tur til kjøpesenteret og innkjøp av div. til henne med når hun er hos oss.

Resultatet er at han har en bortskjemt drittunge på 7 år som alltid får viljen sin.

Vi "forsvinner" når hun er hos oss, da er det kun de to.Hun er oppe sent om kveldene så det finnes ikke tid når hun legger seg heller.

Den eneste grunnen til at jeg ikke har sagt "takk for meg" for lenge siden er :

1) Han elsker barnet sitt.

2) Hun er ikke et barn resten av livet og han vil roe seg ned etter hvert (håper jeg)

Det er helt håpløst å prøve å nerme seg dette temaet for da er alle piggene ute med en gang.

Det er nok mange som har det slik.

Hadde jeg visst hvordan dette kom til å bli da vi ble sammen hadde jeg nok ikke gått inn i dette forholdet.Det sliter veldig fordi det fører til mye irritasjon.

Men de to punktene jeg skrev over er det som holder meg hos ham!

LYKKE til alle sammen

[Gjest stemor]

Vi har hans barn fra torsdag etter skolen til mandag morgen annenhver uke. Før praktiserte vi fra fredag kveld til søndag kveld med den idiotiske ettermiddagen midt i uka. Denne ordningen førte til at ungene greide aldri å roe seg ned, alt ble veldig hektisk (særlig onsdag ettermiddag), og det ble ikke slik at de "bodde" her, men bare var på besøk.

Og har man gjester, hva gjør man da? Jo, man tilrettelegger ting for gjestene - altså barna. Far ville at det skulle være gøy å være hos far, de skulle ønske å komme tilbake, samtidig som jeg tror mange med ham var "redd" for de konsekvenser et brudd kan få. Når far har vært alenefar en stund, la oss si mer enn ett år, er det godt mulig at "sirkushelg" blir mer og mer "vanlig samværshelg". Da jeg flyttet sammmen med far ble det også anderledes da jeg stilte en del krav til hvordan vi har det her hjemme. Blant annet slenger man ikke jakke og sko hvor som helst bare fordi man er hos pappa.

Slik vi har det nå er vi mye mer invovert i hverdagen til barna. Det er aktiviteter torsdag kveld hvor vi kjører/henter, det er skolemat og lekser + andre ting som gjelder barnas hverdag, ikke bare lek og fest. Selvfølgelig legger vi opp helgene slik at "voksentingene" skjer de andre helgene. Våre aktiviteter med barna dreier seg om turer i skog og mark, båtturer og hverdagslige ting som å slå plen, plante sommerblomster, vaske hus, rydde rom, lage mat. Det er veldig sjelden vi kjøper ting til dem, bare fordi de er her.

Forskjellen er at barna nå selv sier de BOR her, på samme måte som de bor hos mor. De savner oss når jobb/reiser e.l gjør at vi må bytte litt på (mor er veldig fleksibel, det kommer også henne til nytte ved f.eks eksamener da vi har barna en eller to uker i strekk). Vi merker godt at de har et helt spesielt forhold til mor, som de ville hatt hvis mor og far bor sammen.

Kvalitetstid og kvantitetstid? Vi har erfart at kvantitet gir kvalitet.

[Gjest Anonymous]

Min samboer har tre barn. De er her fra onsdag til torsdag, og 2.hver helg.

Så klart man tar hensyn til ungene når de er her. Tilpasser ting etter dem osv. Men min samboer har overhodet INGEN problemer med å si til ungene at de må vente, finne på noe annet, pappa er opptatt osv. Jeg synes det er utrolig deilig at det ikke må være "sirkus" her når de er her. Det gjør at jeg føler meg mye mer avslappet med dem til stede også.

Ungene trives godt her, de blir mye mer en del av "familien" (vi har enda ikke barn sammen) når det er "dagligliv" her, enn om det skulle være bursdag, jul og sommerferie hver gang.

Ikke glemmer vi forholdet heller, vi holder rundt hverandre og kysser selvom ungene er tilstede. Kveldene er også våre (ungene er 7, 3 og 2). Alt i alt kan jeg bare si at jeg er veldig fornøyd med måten vi og ungene har det sammen på - og det virker som om ungene synes det samme (vil hit utenom "faste tider" osv).