Han har hår på ryggen...

[Gjest Gjest_mann28_*]

Er vel få ting som er mer naturlig enn hår på ryggen når man tenker på hva vi mennesker faktisk stammer fra.

[Fruktvand]

Jo. Men nå er det vel ikke mange som har ei dørmatte på ryggen da? I mine øyne er det naturlig (eller burde jeg sagt vanlig?) å kun ha hår på bryst, armhuler, bein og der sola skjeldent lyser opp. Eller er jeg bare naiv som tror de fleste menn kun har hår her?

[Gjest Mann med hår]

Hei. Er en mann på 34 som leser innleggene med stor interesse, da jeg selv er en av disse med mye hår. Rygg, bryst, armer osv osv.

Jeg føler meg som et monster pga dette.

Har jo hørt mer enn en gang disse grøsselige historiene til kvinner som omentrent spyr med tanke på hår på ryggen osv.

For meg gir dette store komplekser nettopp pga alle kommentarer og vitsing med temaet.

Kler for eksempel aldri av meg på overkroppen i påsyn av allmenheten, og dessverre har jeg skjøvet bort mange utrolig flotte jenter pga akkurat dette.

Sammens med kompiser spøkes det jo også om dette, og jeg må liksom le med for å ikke røpe meg.

Har prøvd laserbehandling av rygg, med dårlig resultat.

Dropper til og med sydenturer for å slippe masse blikk og kommentarer.

Hører jo bare hvordan det kommenteres om de som har guts nok til å ikke bry seg. "æsj, se på han. Se på den apa"

Vet jeg høres ekstrem ut, men det ligger sårt langt inne i meg at jeg er skapt sånn..... Makter ikke tanken på disse avskyelige blikkene...

Har til og med blitt tatt for å være homo fordi jeg er så avvisende...

Jeg er ingen slagen mann, og lever et godt liv ellers. Vil bare dele med dette forum hvordan jeg føler det å være skapt sånn.

Opplevde til og med at en kvinnelig turnuskandidat fikk latteranfall av å se meg med bar overkropp. Tro meg, man blir hardhudet, men bærer sin hårete kropp godt skjult.

Bare en bønn til alle som skriver og snakker om turnoff; Finn dere en glatt ål og te dere ovenfor oss med hår på kroppen.... En vakker dag så river jeg av meg skjorta :-)

[Gjest Gjest]

Voks eller sugaring fungerer bedre for noen enn laser.

Men det fjerner ikke hovedproblemet; manglende folkeskikk hos mange...

[Gjest Gjest]

Jeg synes også kraftig kroppsbehåring kan være veldig turn off. Da mener jeg de som har godt over gjennomsnittet med mørke, strie hår på kroppen og synlig ettervekst i ansiktet før middagstid. Jeg vet det er en teit ting å henge seg oppi, og jeg skulle ønske det ikke brydde meg, men ja...

[Gjest Gjest]

be han om å fjerne det bare da vett..og hvis han ikke vil,så sier at du ikke vil barbere deg lengre heller

[Gjest amu]

Hei. Er en mann på 34 som leser innleggene med stor interesse, da jeg selv er en av disse med mye hår. Rygg, bryst, armer osv osv.

Jeg føler meg som et monster pga dette.

Har jo hørt mer enn en gang disse grøsselige historiene til kvinner som omentrent spyr med tanke på hår på ryggen osv.

For meg gir dette store komplekser nettopp pga alle kommentarer og vitsing med temaet.

Kler for eksempel aldri av meg på overkroppen i påsyn av allmenheten, og dessverre har jeg skjøvet bort mange utrolig flotte jenter pga akkurat dette.

Sammens med kompiser spøkes det jo også om dette, og jeg må liksom le med for å ikke røpe meg.

Har prøvd laserbehandling av rygg, med dårlig resultat.

Dropper til og med sydenturer for å slippe masse blikk og kommentarer.

Hører jo bare hvordan det kommenteres om de som har guts nok til å ikke bry seg. "æsj, se på han. Se på den apa"

Vet jeg høres ekstrem ut, men det ligger sårt langt inne i meg at jeg er skapt sånn..... Makter ikke tanken på disse avskyelige blikkene...

Har til og med blitt tatt for å være homo fordi jeg er så avvisende...

Jeg er ingen slagen mann, og lever et godt liv ellers. Vil bare dele med dette forum hvordan jeg føler det å være skapt sånn.

Opplevde til og med at en kvinnelig turnuskandidat fikk latteranfall av å se meg med bar overkropp. Tro meg, man blir hardhudet, men bærer sin hårete kropp godt skjult.

Bare en bønn til alle som skriver og snakker om turnoff; Finn dere en glatt ål og te dere ovenfor oss med hår på kroppen.... En vakker dag så river jeg av meg skjorta :-)

Se her:

Vi har vært sammen i 3 mnd nå, og jeg tenker ikke på hans hårvekst engang, jeg tenner faktisk endel på det

Tror dette er vanlig. Hvis man møter noen man virkelig liker, lar man seg ikke stoppe av hårvekst.

Har snakket med noen menn som har mye hårvekst og som har store komplekser av den grunn. For de fleste har det blitt bedre med årene, når de har blitt tryggere på seg selv. Men det er ille at man føler man må skjule kroppen, sin for ikke å bli latterliggjort.

Egentlig er det tragisk slik vi holder på. Kvinner som er redde for at de har feil pupper, stygg tiss, er dårlige i senga. Menn som tror de har for liten tiss, for mye hår, er for lave osv.

"Hva synes jenter om dette?, liker gutter jenter med...?" Det er ingen fasittsvar. Selv om noen ikke liker menn med hår på ryggen, betyr ikke det at ingen gjør det. Det er viktig å huske at hele Norge sitter ikke på KG, svarene her inne er ikke nødvendigvis representativt for alle i landet.

[Hinata]

for amu

[Nelly Pelly]

Jeg har bestandig funnet hårvekst på skuldre/rygg ekstremt avtennende. Men så møtte jeg en fyr, ble head over heals forelsket og hårveksten han har på ryggen kunne ikke brydd meg mindre. Syns tom det er godt å stryke han over rygghårene. Så hvis du finner dette så avtennende, så tror jeg kanskje ikke du egentlig er så hypp på fyren?

Men ellers så er voks en fin ting. Kjæresten vokser ryggen nå og da fordi han selv vil det.

(En annen ting er at jo eldre jeg blir jo mer setter jeg pris på en "hårete" mann, før var det bare hårløse brystkasser som gjaldt.)

[hilde1]

Jeg var på date med en gutt i går, han er 27 år, og han har endel hårvekst.

Han er utrolig snill og god på alle måter og er helt sikkert pirkete og latterlig av meg å henge meg opp i en så liten ting..

Men når han skulle bøye seg inn i et skap for å hente noe kjøkkengreier, så glippa t-shorten hans opp og jeg så at det var svarte ganske lange hår på ryggen, så også bak i nakken hans at det var sorte hår som gikk nedover..

Er dette helt teit av meg??

Jeg fikk en skikkelig turn off rett og slett...

Så ille at jeg unngikk all fysisk kontakt.. Litt synd da han er en utrolig gutt som har mange kvaliteter jeg ser etter og som jeg setter høyt..

Forstår deg godt ,jeg! du skal jo kunne kose med han osv uten at du synes det er ekkelt å ta han på ryggen. Er kanskje litt overfladisk å dumpe han pga håret rygg, men du skal jo være tiltrukket av han også! Synes selv dette er turnoff, og hadde ikke greid å tatt på en så hårete rygg..

[Gjest KateW]

Amu sier det veldig fint. Det gjør Nelly Pelly også...

Er man forelska kan man bli omvendt, gitt... Jeg har omvendt mang en mann som tror han er Ass-Man til å bli Boob-Man :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Til dere menn som har komplekser for hårvekst:

Ta det ikke så tungt. Husk at mange av de kvinnene som ler av dere og håner dere for hårveksten, ikke er noe bedre selv. Riktignok har de ikke så mye hårvekst, men de er kanskje stygge i trynet, har dobbelthake, appelsinhud, store ører, mannehender, stor mage, flatbrystet, feil fasong osv.

Nei, vær deg selv, og du vil sikkert møte ei koselig jente som setter pris på hårveksten sin. Bare se på innelggene over. Magne jenter som liker hårete menn.

[Gjest TS]

TS her.

Takker for alle svar.

Vi har vært sammen nå siden juli og vi er samboere og planlegger nå barn.

Hårveksten hans er noe jeg ikke tenker over i det hele tatt, tenner faktisk litt på det. Litt uvirkelig for meg dette her, jeg som er så pirkete. men så feil kan man ta

[Gjest KateW]

TS her.

Takker for alle svar.

Vi har vært sammen nå siden juli og vi er samboere og planlegger nå barn.

Hårveksten hans er noe jeg ikke tenker over i det hele tatt, tenner faktisk litt på det. Litt uvirkelig for meg dette her, jeg som er så pirkete. men så feil kan man ta

[Gjest Gjest]

Det er faktisk fare for at det er et hankjønn du har funnet deg. Enkelte eksemplarer har vist seg å kunne utvikle sterk hårvekst både her og der....

Det samme gjelder for enkelte eksemplarer av hunnkjønn. Det er faktisk naturlig at kvinner har hår både her og der. Hadde det vært like mange kommentarer om mannens overfladiskhet dersom han klaget på at en potensiell kvinnelig kjæreste ikke barberte seg under armene? Hvorfor skal ikke kvinner kunne betakke seg over hårete mannfolk, men menn skal kunne betakke seg over hårete kvinnfolk? Kan noen please forklare meg logikken i dette? Lykke til isåfall...

[Gjest Ivar]

Jo. Men nå er det vel ikke mange som har ei dørmatte på ryggen da? I mine øyne er det naturlig (eller burde jeg sagt vanlig?) å kun ha hår på bryst, armhuler, bein og der sola skjeldent lyser opp. Eller er jeg bare naiv som tror de fleste menn kun har hår her?

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/comm...ogenic_hair.JPG

Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

Endret 23. februar 2009 av Helen

[Gjest Gjest]

moral moral... Klart du ikke trenger noe som helst du ikke vil. Hvis du ikke tenner på honom, hvorfor gjøre noe med det? Men siden du skriver her og oppfatter dette som et problem så kan det jo se ut slik at du faktisk er attrahert av honom. Så ballen er din i siste ledd. Du må jo nesten helt enkelt finne ut av dette selv...

[Mann1_2009]

Vet du, hvis det betyr mer for deg at han har hår på ryggen enn at han er snill og dere trives sammen, så bør du kanskje ikke innlede et forhold med ham.

For meg høres det overfladisk ut, men jeg tenner på maskuline menn med hårveskt...

Men jeg kan slite med andre ting, og finne det avtennende.

Hei alle menn og kvinner

Først vil jeg takke dere alle for de innleggene dere har skrevet. Etter å ha lest samtlige svar til inleggets starter innser jeg følgende: "Helledussen, alle tenker ikke likt." Dere har vært meget inspirerende for mine tanker og følelser omkring dette. Jeg er av de mennene med hårete kropp - har hår på brystet, bein, armer og litt på ryggen. På ryggen er det ikke mye og ellers på kroppen er det normalt med hårvekst. Siden jeg har brun hud og svart hår så synes hårene mer enn hos en norsk mann med lyst hår. Jeg har slitt med komplekser for nettopp dette med hår på ryggen. Nå er jeg 28 og for noen år siden ble jeg sammen med en kjempefin jente. Vi er ikke sammen nå, men dette var en jente som var pen og som godtok hele meg for den jeg var. Det gjorde uheldigvis ikke jeg på den tiden og det skapte en del problemer. Idag innser jeg hvor umoden jeg var da. Nok om det.

Ellers er jeg veltrent, har muskler og har humor, glimt i øyet og anser meg som kjekk (ikke misforstå det jeg skriver her, er ikke for å fremheve meg selv. Men for å beskrive at en fillesak gjør at jeg tok bort håret på ryggen).

Nå er strand sesongen igang og man skal kose seg, grille, bade og hygge seg. Som vanlig fikk jeg barbert vekk håret på ryggen, men det er noe som slår meg inn. Jeg har det ikke bedre fordi håret er borte. Nå skulle jeg jo være fornøyd, selvtilliten skulle vært på topp. Det jeg imidlertid erkjenner er at noe er blitt borte. Noe naturlig ved meg er borte og jeg gjorde det kun fordi jeg var feig nok til å tilfredsstille et samfunn som skaper normer og regler for hva som er akseptabelt for en mann å være. Hvis moten blir å operere bort nesen, skal jeg gjøre det samme? Eller at moten blir at menn går med skjørt, skal jeg gjøre det samme? No offense til kvinner, men dere ser sikkert hvor jeg vil hen. Hvorfor ta bort noe naturlig ved seg selv for å tilfredsstille en gruppe mennesker? Det er reklamen som har skapt alt dette og vi går på dette hver eneste gang. Jan Thomas, stylisten, mente visstnok at menn skulle barbere bort hår på legger og armer siden dette var moten nå. Forstå den som kan! Reklame bidrar til å skape slike holdninger hos oss.

Tenk dere kvinner som får brystkreft og må fjerne det ene brystet. De vil jo føle seg ille til mote, de må bli vant med en ny virkelighet der det nye naturlige for de er et bryst istedenfor to. Om de er sammen med en mann som ikke godtar det lenger så er det jo mangel på noe vesentlig hos de. Det er kjærligheten og da mener jeg ikke den kommersialiserte, sexfikserte reklame-kjærligheten. Nei, da snakker jeg om den kjærligheten med basis i en grunnleggende aksept av alt ved seg selv og hos andre. Fordi din partner har mistet noe så er det ikke verdt å elskes lenger? Altså, man tenner ikke lenger på personen? Sett at det blir brudd mellom de og mannen finner seg en annen kvinne som han tenner på. De har det greit sammen. Kvinnen han forlot er alene med seg selv.

Livet er en serie med tilfeldige sammentreff (eller noe i den duren). Det er så mange scenarier som kan oppstå her. Den forlatte kvinnen kunne funnet seg en ny man som elsket henne til tross for en pupp. Mannen som forlot henne kunne havnet med en dame som skapte et helvete med han, var utro eller slikt. Eller mannen kunne vært utro selv siden han ikke fant det han søkte hos den nye kvinnen. Eller at kvinnen med brystoperasjonen ikke fant seg noen ny mann og hennes opprinnelige partner fant seg en en kvinne han fikk det fint sammen med. Mange ville nok foretrukket det siste. Det at damen bare har en pupp skulle jo føre til et liv i ensomhet for henne. Mannen gjorde jo det rette ved å gå fra henne. Men sett at han ble værende med henne og en pupp ikke gjorde han noe. Dette hører vel sjeldenhetene til? Men slikt finnes og det er jammen meg bra.

Sex er viktig for artens overlevelse. På et evolusjonistisk og primitivt nivå er det så enkelt som at mann får ereksjon og kvinnen er klar for han (eller omvendt). Når akten er over har evolusjonens primære oppgave blitt utført. Om man ikke har brukt prevensjon er sjansen stor for en graviditet og artens videreføring. For vi er tross alt ikke så forskjellige fra dyrene. En vitenskapelig teori angående dette er at når man blir forelsket så utskiller både menn og kvinner feronomer som gjør en potensiell partner oppmerksom på at man er "klar". Så begynner prosessen, forelskelsesprosessen. Ikke ulikt dyr der blant annet hanner danser for å tiltrekke seg hunnen. Kvinnen har i løpet av en date dannet seg et bilde om dette er mannen som kan videreføre hennes gener og ta seg av "avkommet". Menn på sin side er humoristisk nok nesten bare programmert til å tenke sex, men dette kan jo ikke menn noe for siden deres gener skal jo spres.

Men sex er også nytelse. Man "tennes" av hverandre. Noen tennes av fine kropper, andre av utseende. Atter andre legger andre verdier til grunn for dette. Sex er den ultimate bekreftelsen partene imellom om det "åndelige" båndet mellom de. Det verdslige der målet er orgasme er noe som blir værende igjen her. Men på et høyere plan er orgasmen til mannen og kvinnen livsnødvendig for den mentale helsen. Astral projection eller "ut-av-kroppen-opplevelse" er noe som best kan forklares her. For mannens del blir hans maskulinitet opphøyet mens feminitet når nye høyder.

Et ordtak sier "Man bør feie for sin egen dør før man kritiserer andre". For de som tror på loven om tiltrekning og karma vil kjenne seg igjen her. Hvor mange ganger har ikke vi gutta (ikke alle selvsagt) kommentert utseende ved kvinner? Man ser en frodig kvinne og kommenterer henne, ofte i negativ sammenheng. Og så sitter vi der og klager over at andre ikke godtar våre hårete rygger? Det samme gjelder kvinner (selvsagt ikke alle kvinner). En jentegjeng kan kommentere en gutts fysiske trekk som de finner negative. Så sitter de sammen jentene og klager over at gutter ikke finner de attraktive grunnet litt "valpefett"? Det man ser i seg selv finner man hos andre.

Jeg har som nevnt lest gjennom alle svarene til inleggets forfatter. Det er like mange som finner hårete rygger attraktive som de som finner de samme gutta ekle (siden temaet er hårete rygger hos menn kommenterer jeg nettopp dette. Det samme kunne vært om et annet tema som omhandlet kvinner). Hva forteller det oss? Jo, at vi er forskjellige, tenker forskjellig, handler forskjellig og har forskjellige preferanser. Fordi en jente ikke liker en hårete rygg hos en mann så vil det si at alle kvinner ikke finner det akseptabelt? Dette var et interessant funn for meg at nei, det er ikke tilfelle. Med andre ord forteller dette meg at fordi en jente "ditcher" meg på grunn av hårete rygg så er det ikke sikkert at neste jente eller neste jente deretter igjen gjør det samme. Og det samme gjelder dere kvinner: hvis en mann kommenterer deres utseende (negativt) betyr ikke det at at neste mann vil gjøre det samme. Tvert imot, han kan finne det attraktivt.

Vi mennesker liker å ha kontroll over våre liv. Ved å skape oss "knagger" gjør vi tilværelsen vår mye enklere. Vi prøver å ha "pre-made holdninger" der vi kan slå opp og trekke frem gamle erfaringer. Denne kontrollen gjør at vi føler en kontroll over tilværelsen.

Hvis en mann har blitt avvist av en kvinne og grunnen var hans hårete rygg vil han i god gammel pavloiansk ånd lære. Stimulus vil være fjerning av hår og respons vil være aksept. Så han lærer at ved å fjerne håret er han mer akseptabel for det motsatte kjønn. Dette skaper en følelse av selvtillit. Han går på stranda og føler seg i sitt beste ess. Men håret vil vokse ut igjen. Så han gjør det samme igjen, fjerner håret. Og slikt fortsetter det til han kanskje fjerner det ene og det andre hos seg selv. Et negativt mønster med andre ord.

Jeg fjernet håret på ryggen ikveld og søkte på google om dette med menn som fjerner hår på ryggen. Hadde jeg vært fornøyd med det jeg hadde gjort så hadde jeg lagt meg tilfreds. Men den gang ei. Etter litt leting er jeg her og finner denne tråden. Hva fikk jeg frem? Jo, at det er okei for noen kvinner at menn har hår på ryggen. Rett og slett en bekreftelse og en bestyrkning av mine holdninger.

Apropos dette med å tenne på: menn tenner ganske ofte på store pupper hos kvinner og kvinner tenner ofte på store peniser hos menn. Jeg priser min skaper for at han skapte forskjeller blant mennesker. For det skaper et mangfold av forskjellige kvaliteter hos oss. Jeg er glad for at det ikke er 100 kopier av meg ute og går. Da hadde jeg rett og slett bli lei og depressiv. For hver dag jeg møter nye mennesker som enten utfordrer meg eller beriker meg får jeg en bedre forståelse av alt. Og jeg lærer at det er okei å være meg selv. Og den dagen en person trenger min nyre for å overleve så blåser den personen i om jeg er hårete, feit eller dum.

Dette er en generell kommentar til alle sammen. Den dagen dere finner en partner som dere finner meget fin så ikke gjør den galskapen ved å la noe som hårvekst bli avgjørende for en fremtid sammen. Men uansett så skal man være ærlig overfor seg selv. Synes man der og da at hårveksten er en kilde til ambivalens i følelser så følg deres hjerte. MEN, ta konsekvensene som kommer deretter som en kvinne og som mann. Hvis gresset ikke var grønnere på den andre siden så ikke klag. Du/dere hadde valget og du/dere tok en avgjørelse deretter. Derfor skal man stå for den avgjørelsen man tar. Alle kan ikke like alle, det er så enkelt og en av livets harde realiteter.

Det er mange menn som har hår på ryggen og som trives med dette. Dette er meget imponerende og en styrke. Det kan ikke være lett å være en del av en kompis gjeng der man ler av menn med hår på ryggen. Jeg har en slik vennegjeng. Jeg vil kalle de for en gjeng med umodne personer som har sin læreretning i livet. At jeg fjernet håret på ryggen var for å ikke bli mobbet av de. Innerst inne vet jeg at dette ikke er riktige venner. Som nevnt føles det som om jeg selv har mistet noe vesentlig ved med. Alt som definerer meg er det jeg har. Hvis jeg fjerner noe av det så vil man føle seg ukomplett. Jeg misliker dette. Men tok selv en avgjørelse og står for den. Jeg er den samme personen selv om håret er borte. Sett at jeg hadde vært sjenert og tok vekk håret på ryggen - min sjenanse ville ikke blitt borte. Det kunne virket som om den var borte, men i en bestemt, ukontrollert setting hadde sjenanse-trekket kommet frem. Da nytter det ikke med inngrep her og der for dette er noe som er dypt inni oss, i selvet. Og selvet kan ikke fjernes.

Akkurat som en virus infisert pc som viser rare ting på skjermen, det er ikke der problemet ligger, men i software. For å gjøre noe med dette må viruset(ene) identifiseres. Når de er identifisert kan man gjøre noe med det. Akkurat slik er det med oss mennesker. Når kimen til et problem er definert og identifisert kan man gjøre noe med det.

Uansett skal jeg kose meg imorgen. Men ikke fordi håret på ryggen er borte. Men som en gutt som hadde vært den samme med klærne på. Jeg merker det når jeg er på fester at jeg har ingen sjenanse da (og dette er før inntak av alkohol). Jeg spøker, ler, flørter og bare er meg selv. Jeg skal kose meg i egenskap av meg selv. Om en jente finner meg attraktiv og godtar meg for den jeg er med håret på ryggen - jeg er hennes for resten av livet. Men en som ikke godtar natrulig ting ved meg vil jeg oppriktig ønske lykke til videre. Dette gir også en ny forståelse. For at jeg skal kunne tiltrekke meg aksept må jeg også akseptere andre mennesker for det de er.

Hadde dette vært før i tiden hadde jeg "slaktet" de kvinnene som mener at hår på ryggen er stygt hos en mann. Men ikke nå fordi forståelsen er at alle har rett til sine preferanser og dette er en frihet man har. Jeg ville dog ikke forandre det naturligste ved meg selv fordi en jente skulle tekkes meg. Derfor lærte jeg at jeg vil ikke lenger kommentere en kvinne som jeg ikke finner attraktiv. Hvorfor skal jeg det? Hvilken rett har jeg til det? Jeg er agnostiker av tro og tror på en skaperkraft. Ved å kommentere mesterverket det har skapt vil jeg ikke spytte på den kraften. Det slår tilbake (loven om likevekt).

Jeg var en kritiker før. Jenter hadde det ene og det andre feil ved seg. I senere tid der blant annet mitt psykologistudium gjorde meg oppmerksom på det ene og det andre fant jeg ut at alt dette skyldtes en kritiker i meg selv. Det er klart at jeg da tiltrakk meg mengder med kritikk fra andre.

Så til alle sammen, hår eller ikke: dere er "masterpieces" i kraft av dere selv. Rett og slett på grunn av unikheten. Sett at jeg hugger en statue i stein. Denne blir rett og slett gyselig, men kunstkritikere finner det "surrealistisk", banebrytende kunst og unikt. Jeg selv er stolt av denne og statuen får en høy verdi grunnet sin unikhet. Spørsmålene er da: er mitt mesterverk stygt i egenskap av seg selv? Hvordan vil jeg føle om noen krititserer mitt mesterverk?

Det vil alltid være kritikere rundt oss. Det jeg lærte etter å ha lest svarene fra kvinnene i dette innlegget er at alle kvinner tenker ikke likt. Det som er stygt for en kvinne kan være noe vanlig for en annen kvinne. Herlig er tanken som slår meg inn.

Takk til alle sammen for noe inspirerende svar

Til TS: Jeg leste svaret ditt etter at jeg postet mitt innlegg og det gleder meg at dere er samboere og fått barn. Vi menn trenger slike kvinner som deg som klarer å se bortenfor det overfladiske. Herlig. Håper alt er vel med dere

Endret 31. mai 2009 av Mann1_2009

[Gjest 28åring]

Mann på 28 her, denne tråden må jeg bare svare i. Jeg har mye hår på beina og mage/bryst. Har hår på rumpa og litt i øvre del av ryggen. Jeg har hatt koplekser for dette hele livet, og har av den grunn aldri sjekket opp en jente da jeg vet at 90% av alle mine veninner synes at hårete menn er totalt turn off. Dette har jeg diskutert med mange, uten at de vet at jeg har mye hår, og det viser seg at jo penere jenta er (dvs, attraktiv blant menn, fin kropp og ansikt) jo mer turn off er det til hårete menn. Mens de mindre pene veninnene mine er mer "åpen" for menn med Hår.

Nå vet jo seff jeg ikke om dere som har skrevet her om dere var/er attraktive, men hva mener dere om det jeg skriver?

[AnonymBruker]

Personlig liker jeg ikke hårene til kjæresten min. Kan ikke ligge inntil han osv. fordi det kiler og stikker.

Kjæresten min hadde ikke så mye hår da vi ble sammen (ingenting på ryggen iallefall), men nå har han MYE hår, over alt.

Må jo bare takle det da, slår jo ikke opp pga det, men synes det er kjipt...