Angst gjør sånn vondt.

[Gjest Angstjenta]

Jeg har så innmari angst. Sånn at jeg dør.

Jeg takler bare ikke mere angst. Jeg klarer ikke. Holder ikke ut.

Jeg orker ikke å ha det sånn mere. Men hva skal jeg gjøre?

Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av angsthelvete?

Jeg har fortalt psykologer, psykiatre og leger og psykepleiere osv. at jeg ikke orker mere.

Og da sier de bare ja og ja og nikker.

Men hva skal de gjøre da?

Jeg vet jo ikke selv hvordan jeg skal klare å komme meg ut av angst marerittet.

Og hva skal jeg gjøre når jeg har hatt det sånn hele livet?

Jeg vet jo ikke hvordan det er å være trygg.

Hvordan er det å være trygg?

Det er sikkert herlig å være trygg.

Og medisiner har jeg prøvd, masse medisiner, men jeg merker jo ingenting.

Og innleggelse har jeg også prøvd flere ganger, men jeg blir jo ikke noe bedre.

Jeg vet at bare jeg selv kan gjøre noe med det.

Men jeg aner ikke hvordan?

Angst klumpen inne i magen min er helt grusom jo. Den gnager og gjør vondt.

Jeg holder ikke ut.

Jeg har det så vondt innvendig. Fryktelig vondt.

En indre smerte, en indre uro.

Jeg har en kolosal angst som gjør så vondt.

Og om to dager skal jeg til fastlegen.

Men det hjelper jo ikke å si at jeg ikke klarer mere, at jeg ikke holder ut mere.

Fordi det har jeg sagt før, mange ganger.

Jeg har sånn angst at jeg dør.

Jeg takler ikke mere. Klarer ikke mere. Holder ikke ut.

Hjelp meg.

Jeg trenger hjelp.

Hjelp meg.

Nå gråter jeg fordi jeg har sånn angst.

Angst gjør så vondt.

Jeg orker ikke å ha det sånn mere.

Hva skal jeg gjøre?

Hjelp meg...

[Marikke]

Jeg synes du skal vise legen det du har skrevet her, eventuelt sette deg ned og skrive mer om hvordan du har det og gi dette til legen. Det er utrolig vanskelig å få satt ord på det når man først sitter hos legen.

Når legen har lest det, så spør om hva du skal gjøre, og ikke gå derfra før du har fått en henvisning, resept, avtale om prøvetaking eller noe annet konkret.

Lykke til!

[waco]

det er jo ingen leger som kan hjelpe folk med angst for dødsangsten.

[aline]

Jeg har aldri hatt dødsangst, men jeg har hatt så vond angst, over så lange, sammenhengende perioder at jeg slet hardt for å klare å la være å ende livet mitt. Jeg ville ikke dø, men det var så altoppslukende at jeg ikke ante noen annen løsning.

Heldigvis hadde jeg en tråd av fornuft, som sa at NOE hjelper, det er bare å finne det riktige for meg.

Jeg skrev også en "hjelp-meg-tråd" her inne, for noen år siden, i desperasjon over å finne NOE som kunne lette angsten. Her kom jeg i kontakt med min akupunktør, som har blitt ett veldig kjært menneske for meg. Akupunkturen fjernet den værste angsten for meg, samtidig som hun er ett klokt menneske, som er som en veiviser i livet for meg, og som har blitt en veldig kjær person for meg.

Det som er "problemet", er at det som hjelper for en, ikke nødvendigvis hjelper for en annen, forskjellige ting hjelper forskjellige mennesker, så selv om det hjalp for meg, så er det ingen garanti at det vil hjelpe deg.

Mitt beste råd er ihvertfall å fortsette å søke, let etter din måte å få det bedre på, om du må prøve det ene og det andre, så gjør det og ikke gi opp.

Det finnes en vei ut, men noen må dessverre lete mye lenger en andre.

[Gjest glamourgirl]

Du må anta at legen vil hjelpe deg, og ikke at han ikke vil. Om du forstår, hvis du går inn der med en indre overbevisning om at du ikke får hjelp, så blir det vanskeligere for deg å uttrykke deg.

Som Marikke foreslår over her, skriv ned hvordan du føler det.

Har du angst har du krav på hjelp, det er det du må huske på.

Samtidig så er det kun mennesker som selv har angst som kan fortså hva det betyr, for andre er det helt umulig å forstå fullt og helt.

[Marikke]

det er jo ingen leger som kan hjelpe folk med angst for dødsangsten.

For noe sprøyt! Prøver du å sparke beina vekk under trådstarter, eller?

At du ikke har møtt noen betyr ikke at de ikke finnes. Hvis du mener at leger ikke er psykologer, så har du rett i det, men det finnes psykologer som kan hjelpe folk med angst for dødsangsten, og legen kan henvise til en av dem. Det finnes medisiner også. Nå er ikke jeg lege, men kan tenke meg at noen årsaker til angst kan behandles hos lege.

Det er hjelp å få for angst.

[theamoren]

Det kan bare gå en vei og det er oppover. Å ha en slik angst er det VÆRSTE man kan ha. og det kan ikke bli verre, for det du går gjennom nå er det værste! Kan ikke hjelpe deg, for jeg har selv opplevd at ingenting hjelper. medisiner hjelper for en stund, men så er det på an igjen! tenk hva den forbaska angsten kan ødelegge! Blir så sinna!

Forferdelig vondt å lese hvordan du har det!

[waco]

Marikke, jeg sier bare at det er litt for enkelt at en lege, eller psykolog eller en annen fremmed skal hjelpe.

leste du ikke trådstarters innlegg? "Og da sier de bare ja og ja og nikker." skriver trådstarter angående leger og sykepleiere.

Virker som om du slår bena under angstjenta med tanke på at du tydeligvis ikke leste førsteinnlegget hvor hun forklarer hvorfor hun ikke føler at det hjelper med sykepleiere, leger og psykolog eller medisiner.

Da blir det litt for "fort gjort" å anbefale henne resepter, legetimer og medisin.

Og siden du mener at det finnes hjelp mot dødsangsten. Javel, altså å være redd for å dø er noe som kan forhindres? Hvordan da, det vil si å ikke dø? Eller glede seg til å dø?

Jeg har en bekjent av meg fra ungdomsskolen som lever i en bitterhet av evig kvelende dødsangst. Han gruer seg så vannvittig mye til det øyeblikket han ser døden inn i hvitøyet og da vil hele hele verdenseksistens forsvinne.

Det er jo selvfølgelig fånyttes å få han på andre tanker. Hva skulle det liksom ha vært? at det eksisterer evig liv?

blir bare altfor enkelt å rope på legen eller en psykolog dersom man har angst, tror dere virkelig at dagens leger er sjamaner og heksedoktorer som kan jage angst avgårde?

Angsten hans er jo ikke rasjonell, men den er like virkelig for det, når han søvnløs har våkenatt og bare grubler og tenker på fremtiden sin. På det uungåelige. På hvor kjipt det må være å være gammel og tenke "nå er det ikke mange igjen av oss".

Det han er aller mest redd for er at han ikke skal være lei livet før han dør.

Som en tredveåring har han en åttiårings dødsangst.

[aline]

Samtidig så er det kun mennesker som selv har angst som kan fortså hva det betyr, for andre er det helt umulig å forstå fullt og helt.

det er litt greit å huske på ja, min lege har innrømmet både at han visste lite om angst før han fikk meg som pasient, og at han hadde problemer med å tro på hva jeg sa, fordi det ikke så slik ut på meg.

Heldigvis var han likevel en lege som tok seg tid, lyttet og forsøkte å hjelpe så best han kunne, han har også vært til uvurderlig hjelp for meg, bare ved å gi meg tid og tillitt til at selv om han ikke forstod og ikke helt klarte å se at det kunne være sant, siden han ikke oppfattet meg sli, så valgte han å stole på at det jeg sa var rett, og så etterhvert de sidene også og så at det faktisk var sant.

leger (og sykepleiere) vet ikke alt, og de forstår ikke alle situasjoner, likevel er det viktig å finne en som lytter, go som har tillit til det du sier.

[lela]

Angst og depresjoner er vanskelig å takle. Selv har jeg slitt i mange år og dette er jo en sykdom som ikke synes utenpå Folk har sett på meg som en ressursperson og jeg har vært mye i det offentlige rom. Er egentlig en veldig utadvent person.

Men i de senere år har jeg isolert meg mer og mer ,sliter både med kosentrasjon og hukommelse Selv den minste ting gjør meg sliten

Har flyttet til et nytt sted og føler at min kvinnelige fastlege ikke forstår helt. Det eneste hun gir meg er sovepiller!

Jeg har ingen venner eller annet nettverk her og har angst hver gang jeg må ut av huset f.eks til legen, kjører ikke bil og buss tør jeg ikke ta.

Har ikke et eneste menneske å snakke med utenom min mann da,men han er mye borte på jobb. Så jeg sliter med skyldfølelse fordi jeg ikke kan være "normal" og takle ting lenger.

[Gjest Gaby]

leste du ikke trådstarters innlegg?

Og siden du mener at det finnes hjelp mot dødsangsten. Javel, altså å være redd for å dø er noe som kan forhindres? Hvordan da, det vil si å ikke dø? Eller glede seg til å dø?

Leste ikke du trådstarters innlegg?

TS har ikke angst for å dø, hun har sånn angst at hun føler at hun skal/vil dø. Det er to ganske forskjellige ting.

[eximus]

Jeg har også slitt med angst i lange perioder. Heldigvis har vanlig antidepressiva (Cipralex) tatt knekken på det værste. I perioder kjenner jeg enda på angsten, men på langt nær så ille som før.

Samtaleterapi over år hos forskjellige behandler har også gjort sitt til at jeg er bedre kjent med meg selv og kan takle angsten bedre.

Men jeg har stor medfølelse med deg. Angst slik du beskriver det og slik jeg opplever det periodisk er virkelig lammende. Jeg føler meg paralysert og hele verdensbildet mitt blir forandret. Det er som å leve i et mareritt.

Jeg synes det var et godt råd du fikk i et av innleggene over å ta utskrift av det du har skrevet her, og så vise det til legen.

Dersom det blir så ille at du er redd for å ta livet av deg så går det jo ann å få en innleggelse også. Jeg har veldig god erfaring med det.

Sender deg en stor klem, og håper at du snart får hjelp som gir deg et lettere liv. Ikke gi opp

[waco]

Det eneste som hjelper når angsten er for ille er jo en sobril. Men husk at dette er vanedannende B-preparater som leger vegrer seg for å skrive ut, men er det valg mellom døden og det å få sove utvhilt en natt og fungere i hverdagen så kan det brukes inntil en uke av gangen.

Ikke la deg lure av masse c-preparater, dette er legemiddelindustrien som har fått til for å gjøre folk feite og hvorfor spise piller hver dag når man kanskje har akuttangst en til to dager i måneden?

Bedre å spise en til to b-preperatpille i måneden de par dagene angsten river som værst, enn å gå småloka hver dag på c-preperater? Alle skjønner jo det.

[eximus]

Det eneste som hjelper når angsten er for ille er jo en sobril. Men husk at dette er vanedannende B-preparater som leger vegrer seg for å skrive ut, men er det valg mellom døden og det å få sove utvhilt en natt og fungere i hverdagen så kan det brukes inntil en uke av gangen.

Ikke la deg lure av masse c-preparater, dette er legemiddelindustrien som har fått til for å gjøre folk feite og hvorfor spise piller hver dag når man kanskje har akuttangst en til to dager i måneden?

Bedre å spise en til to b-preperatpille i måneden de par dagene angsten river som værst, enn å gå småloka hver dag på c-preperater? Alle skjønner jo det.

Det er direkte feil det du skriver om C-preparater. De virker svært godt mot angst.

[Gjest Gjest]

Det eneste som hjelper når angsten er for ille er jo en sobril. Men husk at dette er vanedannende B-preparater som leger vegrer seg for å skrive ut, men er det valg mellom døden og det å få sove utvhilt en natt og fungere i hverdagen så kan det brukes inntil en uke av gangen.

Ikke la deg lure av masse c-preparater, dette er legemiddelindustrien som har fått til for å gjøre folk feite og hvorfor spise piller hver dag når man kanskje har akuttangst en til to dager i måneden?

Bedre å spise en til to b-preperatpille i måneden de par dagene angsten river som værst, enn å gå småloka hver dag på c-preperater? Alle skjønner jo det.

Enig, men om sykdomsbildet er større og mer komplekst enn akuttangst et par ganger til måneden forstår jeg at C preparater blir vurdert. For benzo jevnt og trutt er ikke helt heldig det heller, for de fleste. Men mange tåler det overraskende godt.

[waco]

eximus, så det du sier er at sobril, alopam, apodorm og andre slike ting ikke fungerer effektivt mot angst?

Forresten fungerer alkohol mot angst for noen. Andre bruker amfetamin, vi kan gjette og si at nittini prosent av alle som injeksjerer heroin i sprøyeform gjør det mot angst.

Cannabis er også et velbrukt preperat mot angst.

Noen midler som tidligere var lovlige preperater mot angst, slik som rohypnol (mer innsovningstablett) og flunizapam er nærmest forbudte idag.

Det er en masse ulike midler mot angst, noen er tillatte og andre er forbudte.

[Gjest Gjest]

eximus, så det du sier er at sobril, alopam, apodorm og andre slike ting ikke fungerer effektivt mot angst?

Forresten fungerer alkohol mot angst for noen. Andre bruker amfetamin, vi kan gjette og si at nittini prosent av alle som injeksjerer heroin i sprøyeform gjør det mot angst.

Cannabis er også et velbrukt preperat mot angst.

Noen midler som tidligere var lovlige preperater mot angst, slik som rohypnol (mer innsovningstablett) og flunizapam er nærmest forbudte idag.

Det er en masse ulike midler mot angst, noen er tillatte og andre er forbudte.

Kanskje du pisser på deg selv for å holde varmen en vintersdag også?

[eximus]

eximus, så det du sier er at sobril, alopam, apodorm og andre slike ting ikke fungerer effektivt mot angst?

Forresten fungerer alkohol mot angst for noen. Andre bruker amfetamin, vi kan gjette og si at nittini prosent av alle som injeksjerer heroin i sprøyeform gjør det mot angst.

Cannabis er også et velbrukt preperat mot angst.

Noen midler som tidligere var lovlige preperater mot angst, slik som rohypnol (mer innsovningstablett) og flunizapam er nærmest forbudte idag.

Det er en masse ulike midler mot angst, noen er tillatte og andre er forbudte.

Nei Waco, det eneste jeg sa noe om var C-preparatene.

[Gjest Gjest]

Det er direkte feil det du skriver om C-preparater. De virker svært godt mot angst.

Javel. Merkelig, for jeg har prøvd så godt som alle C-preparater, og alle har det til felles at de ikke lindrer angst det minste, snarere tvert imot.

Jeg bruker B-preparater hver dag og har gjort det i mange år, og de hjelper, men de er ikke noen vidundermedisiner som fjerner angsten, men virker såpass beroligende at angsten blir til å leve med.

[eximus]

Javel. Merkelig, for jeg har prøvd så godt som alle C-preparater, og alle har det til felles at de ikke lindrer angst det minste, snarere tvert imot.

Jeg bruker B-preparater hver dag og har gjort det i mange år, og de hjelper, men de er ikke noen vidundermedisiner som fjerner angsten, men virker såpass beroligende at angsten blir til å leve med.

Det er synd å høre. Som jeg skrev før har jeg selv f.eks god effekt av cipralex. Men det er jo alltid sånn at alt ikke virker for alle.