Gjest Fru Meta Skrevet 30. mai 2003 #81 Del Skrevet 30. mai 2003 Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Det er en fin leveregle syns jeg!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gabriel Skrevet 2. juni 2003 #82 Del Skrevet 2. juni 2003 Mens jeg har vært borte ser jeg at det har kommet flere innlegg om utroskap. Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer. Man kan godt leve i et allminnelig godt forhold og alikevel bli forelsket i noen andre. Hvis man skal leve i et fast forhold over noe tid så tror jeg faktisk at man må forvente det. Jeg tror at det å forvente at partneren skal være så spennende i kanskje 40-60 år at en ikke på noe tidspunkt vil kunne finne andre mere fasinerende er et urimelig krav til partner og forhold. Så å gi kona skylda hvis mannen er forelsket synes jeg er urimelig... Jeg beskrev tidligere mitt "forhold" til frøken M. For meg var det en uvanlig kraftig opplevelse. Årsaken var at det var en gradvis utvikling over lang tid fra noe totalt uskyldig. Jeg tenker noen ganger på "skult kamera" og lignende hvor de får idrettsstjerner og kjendiser til å gjøre de mest utrolige ting. Og hvordan klarer de å få disse menneskene med masse selvtillitt og disiplin til å være med på disse tåpelige handlingene? Jo fordi de starter med å lure de til noe som bare er litt rart, for deretter å lure de enda litt mer. På denne måten blir det en stigning. Hvis de hadde blitt presentert direkte for den mest tåpelige handlingen helt til slutt så hadde sikkert de fleste sakt nei. Men fordi de blir lurt skritt for skritt så blir de lurt trill rundt. Og slik mener jeg det også kan være med utroskap. Det du ikke ser med en gang er det vanskeligste å avsløre. Jeg har blitt stoppet midt på gata av en søt ung dame som ville ha (gratis) sex med meg. Meget opplagt hva hun ville og ikke vanskelig å se hvilke grenser hun ville jeg skulle krysse. Og det var lett for meg å si "Nei takk". Forsatt lett er de som legger ann i løpet av en helg eller en uke. Problemet for meg med frøken M var at våre intensjoner i utgangspunktet var fullstendig uskyldige: Det var ingen av oss som mente å sjekke opp den andre. Det utviklet seg bare en litt for heftig kjemi over noe tid. Noen skriver om man bør snakke med partneren om det hvis en blir fasinert av andre. Jeg har blitt fasinert og småforelsket i kvinner en rekke ganger og ikke snakket med mine partnere om det. Jeg tror også at de ikke har oppdaget det. I tilfellet med frøken M så var det så kraftig at det var umulig at hun jeg var/er sammen med ikke skulle oppleve en personlighet/humørforandring hos meg. Hun forsto hva som skjedde og forsto hva jeg gjorde uten å si noe til det. Vi snakket om det først nesten ett år etterpå og hun fortalte hvor redd hun hadde vært. Jeg tror at det er veldig avhengig av partneren om en bør snakke om det. Hvis en kan holde det for seg selv så tror jeg det er det beste. Noen mener at man kan være 100% sikker på at man ikke kommer til å være utro. Jeg tviler på at de fleste kan garantere det og jeg kan ikke det. Jeg har så stor respekt for min svakhet for kvinner at jeg velger å forsøke unngå de aktuelle situasjoner fordi jeg ikke er sikker på om jeg er sterk nok. Hva er utroskap? Når utroskap står slik uten videre så er det for meg brudd på en avtale om at man ikke skal ha andre seksualpartnere enn hverandre. Men jeg tror følsesmessig utroskap kan være like så alvorlig hvis en f.eks. bare dyrker de positive opplevelsene sammen med en utenom forholdet. Hvis en ikke har avtalt seksuelt monogami ser jeg det ikke som utroskap men alikevel som en risikabel handling som kan sette forholdet i fare. F.eks. et vennepar har avtale om at de kan ha sex med fremmede i forbindelse med reise men ikke på hjemmstedet med noen de treffer regelmessig. Jeg tror at det ligger noe risiko i dette følsesmessig (I tillegg til kjønnsykdommer, uønsket graviditet o.s.v.). Hvis en mann og to kvinner velger å leve sammen (og alle er inneforstått med det) så mener jeg også at det ikke er utroskap (men politisk upopulært). Jeg tror at det ikke finnes en "drømmeprins" for hver kvinne eller en "drømmeprinsesse" for hver mann. Men det finnes et relativt stor utvalg rimelig gode (men ikke perfekte) kandidater. Målet er å velge en av disse rimelig gode kandidatene og gjøre dette til sin "drømmeprinsesse"/"drømmeprins". I hvilken grad man lykkes med et godt samliv er avhengig av i hvilken grad man går inn for dette. Og det krever en innsats fra en selv. Og man yter ikke en slik innsats hvis en overlater dagliglivets trivialiteter og små kjedelig oppgaver til forholdet til partneren mens alle de positive opplevelser, gode ord, gode berøringer og overskudd dyrkes med en utenfor forholdet. Gabriel Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Suzy Skrevet 2. juni 2003 #83 Del Skrevet 2. juni 2003 Gabriel: Du bringer inn flere nyanser i denne debatten som jeg har savnet i andre debatter om samme tema. Takk. Suz Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Karoline Skrevet 4. juni 2003 #84 Del Skrevet 4. juni 2003 Jeg syns i utgangspunktet at det er mannen (eller egentlig den som er i et forhold) sin plikt, å ikke være utro. Den som ikke er i noe forhold, er heller ikke utro. Men jeg tror ikke det er LURT å ha et forhold, der den ene parten er singel mens den andre parten er "opptatt". Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå