Lov å ha sex med gift mann?

[aline]

Bra innlegg Gabriel!

Jeg skjønner hva du mener, og det blir litt som jeg skrev at man kan faktisk møte en man blir forelsket i, og da må man gjøre ett valg!

Hadde du vært en som ikke hadde tatt dette valget, men fortsatt dette så langt du kunne, så hadde du vært av typen "svak mann" som jeg snakker om ihvertfall, som hadde potensiale for å være utro bare den "rette" kvinnen bød seg frem for deg! Det ER du ikke! For du stoppet og tok ett valg!

Dersom denne M hadde vært av typen som presset seg på, som fristet deg til noe som lå utenfor dine idealer, når det ikke var henne som var din første-prioritet, tror du hun hadde vært samme type kvinne? og den typen "hopp-på" kvinne som ville dratt deg meg "utfor", ville hun vært like fristende fra starten av?

Dersom hun virkelig var den kvinnen som var så spesiell at hun fikk deg til å gå over alle dine idealer, ville valget ditt blitt det samme som det ble?

Det finnes så uhyre mange forskjellige mennesker, og klart man møter mange interessante og flotte kvinner og menn, men man tar vel alltid med seg sin egen samvittighet og sin egen følelse for de man bryr seg om. JEG tror den er sterk, og dersom man har en partner som IKKE klarer å la være når en kvinne/mann byr seg frem, så er jeg fremdeles ikke så sikker på at det hadde vært en partner jeg ville ønsket.

Jeg ser på Gabriel som typen sterk, selv om du selv føler deg svak. Jeg tror nemlig du føler deg svak fordi du tillot deg selv å få så sterke følelser for en annen kvinne, men følelsene for mennesker er ikke tegn på svakhet, dersom du kan styre slik at du ikke sårer unødvendig.

Er min, litt rotete mening om dette!

[Gjest Adina Madeleine]

Hva han gjør er hans ansvar. Hva du gjør er ditt. Tror du rett og slett må bevisstgjøre deg selv hvor du står i dette spørsmålet. Tenke litt på konsekvensene både for deg og for andre. Kan du leve med valget ditt? Også i tiden fremover? Spør deg selv og ta valget ditt etter hva ditt eget svar blir.

[Gjest sexysadie]

Sett deg i kjerringa hass sett sted.......

Han vil jo få både i pose og sekk......

(Gjerra som æ sei og itj som æ gjer....)

[Melian]

Jeg vil si at i en hypotetisk situasjon der man har en "gift" person og en singel person, der den single vet om statusen til den andre, så har begge to like mye ansvar i utroskapet. Man må være to for å ha sex. Sviket derimot er størst hos den gifte personen.

Om den single tror (altså får opplyst, og ikke har grunn til mistanke om noe annet) at den gifte personen er singel, så ligger ansvar alene hos den gifte. Da er det utroskap mot både ektefelle og kjæreste. Men når den single får vite at h*n er gift, har den single like mye ansvar, om en ikke bryter forholdet.

Dette mener jeg uansett om det er forelskelse, ONS, bare sex for nærhet, bla, bla, bla Og det er likegyldig hvem som la an på hvem. Man er alltid uansett like ansvarlig for sine gjerninger.

Jeg synes det er mange "myter" ute å går... Den bedradde lager seg myter for å avskrive ansvar fra personen de elsker så høyt: "Hun la seg etter han, og la til rette for alle ulike måter å friste han på, bla, bla ,bla" og elskerinnen lager myter for å prøve og rettferdigjøre: "Gir han etter fristelser så lett så har hun det like bra uten han, man er aldri utro om det ikke er noe gæernt i forholdet, bla, bla, bla"

(Nå har jeg snakket mye om han som den gifte og hun som elskerinne. Dette var mer eller mindre tilfeldig, det gjelder selvfølgelig begge veier, uansett for hvilke kjønn som er involverte.)

Jeg er av den formening at man kan forelske seg i andre selv om man er gift. Jeg tror situasjonen Gabriel fortalte om er veldig realistisk, og det er den mange møter på. Det er da man viser om man har karakter, mener jeg. Selv om man er forelsket så må man ikke ligge med den personen, det er et aktivt valg man tar. Fristelsen er sikkert veldig stor, og nok mye større enn ved bare fysisk tiltrekning. Videre mener jeg også at man har fullt ansvar for at det ikke skal gå så lang i forelskelsen at det blir en fristelse. Man nærer selv forelskelsen ved å fortsette å være sammen og møte denne personen. Så valg man tar helt i begynnelse av en betatthet/forelskelse er avhengig om man snører seg videre innover/nedover i spiralen som ofte fører til utroskap.

Vil bare si at min personlige grense, har gått på å aldri sjekke opp menn eller gutter som er sammen med noen. Selv om det på første dag i forholdet. Hmm, nei jeg vil si at jeg er faktisk enda strengere på grensene, jeg sjekker eller blir ikke sjekket opp at gutter som er på vei inn i forhold heller. Er jeg forelsket i han, er jeg heller han foruten. Jeg er bare ute etter noen som vil ha meg, og bare meg. Er jeg bare ute etter sex fra han, så tar jeg heller hensyn til hun som faktisk er forelsket i han, fordi det vil være svært sårende for henne.

[Gjest Anonymous]

Er man gift så har man allerede tatt et valg. Man har valgt å leve med den personen man er gift med. Da er det ikke noe som heter at man "valgte" konen fremfor elskerinnen. Valget er allerde tatt.

Er veldig enig med Gabriel og hva han sier. Man må stoppe i tide. En måte å klarer dette på er: Med en gang man merker at en annen person begynner å oppta tankene mesteparten av tiden så burde man kutte ut enhver form for kontakt. Uansett hvor uskyldig den måtte fremstå som. Om man så må bytte arbeidsplass eller kutte ut et kurs.

Det første man burde gjøre er kanskje å fortelle det til partneren. At man har begynt å la seg fasinere av en annen. Ja partneren ville kanskje bli litt såret. Men ikke halvparten så såret som ved fysisk utroskap. Partneren vil jo da "hjelpe" til med å holde kona/mannen unna personen. I tillegg vil kanskje noe av spenningen ved den andre personen forsvinne. Siden følelsen ikke er "hemmelig" lengre.

Som jeg leste en plass. " Tror du ikke Hillary Clinton ville sørgert for å få Monica Lewinsky ut av det Hvite Hus hvis hun visste at Bill var fasinert?"

[Gjest Keya]

Takk Gabriel!!! Nå fikk jeg lyst å gi deg en stooor klem! Du satt virkelig ord på hvordan jeg har det, og ga meg en pekepinne på hvor "mitt" forhold til en kollega bør ende.Jeg levde meg skikkelig inn i det du skrev, siden jeg er i samme situasjon nå. Håper jeg er like sterk som deg, og klarer å beherske meg.

Jeg tar med meg din erfaring videre, og skal ha den i bakhode.

Håper å høre mer fra deg her!

[Gjest salma]

Er litt uenig med gjest i at man bør fortelle det til partneren. Forelsker en jeg er sammen med seg i en annen, har han slik jeg ser det to valg;

1. slå opp med meg og leve ut forelskelsen

2. bli i forholdet, og vente til forelskelsen gir seg.

Vil han bli, vil jeg ikke vite om det. Det ville bare bli en enorm belastning, som jeg ikke hadde fortjent.

Selv har jeg flere ganger blitt fascinert av andre mens jeg har vært i forhold. Jeg syns ikke det er problematisk, for jeg forfølger det ikke. Dagdrømmer litt og venter til det går over av seg selv. Ser jo at det er litt annerledes når man blir SKIKKELIG forelsket, men det har jeg aldri blitt. Dels fordi jeg har "kvalt" følelsene, dvs ikke gitt dem næring, dels fordi jeg har vært bevisst på at jeg sannsynligvis var like forelsket i forelskelsen som i personen. Syns ikke man bør belaste partneren med slike bekymringer, så lenge det ikke er noen fare for forholdet.

[Gjest Anonymous]

Ja Salma det er jo det jeg sier. Og ikke gi følelsene næring. Det med å ikke fortelle partneren det er jeg ikke helt enig i.

Det er selvsagt forskjell på en man blir betatt av som man møter bare en gang. Og det å bli betatt av noen man møter regelmessig. Det er i det siste tilfellet jeg mener man burde si det til partneren.

Man er jo to i et forhold. Hvis begge vet at de kan komme å fortelle noe slikt til den andre, så tror jeg det i mange tilfeller kan være med på å forhindre utroskap. Man blir ops på hverandres følelser og man kan snu all energien partneren bruker på å tenke på den tredje parten inn i forholdet istedenfor.

Kan man kutte ut all form for kontakt med den tredje person selv uten at partneren lurer så trenger man jo ikke si noe. Men er det slik at partneren er batatt av f.eks en kollega er det kanskje riktigst å si noe til kona/mannen. Siden de antakelig vil lure hvorfor du plutselig vil skifte jobb. De vil mest sannsylig da være støttende, og ikke minst glad for at partneren setter forholdet så høyt. At de er ærlige og står ved det løftet de har gitt.

[Gjest den andre kvinnen]

Hypotetisk er det lett å svare. Alle slike situasjoner er individuelle. Jeg selv innledet et forhold til en gift mann. Jeg ble forelsket ved "første blikk", men prøvde alt jeg kunne å holde meg unna. Men da han var den som tok initiativ var jeg nok lett å be, da også jeg tenkte at dette var hans ansvar, hans ekteskap, hans liv.

For å gjøre en lang historie kort: Vi har nå vært sammen i fem år. Jeg elsker ham og han elsker meg. Jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg angrer av hele mitt hjerte for at vi såret en del mennesker i prosessen. Et samlivsbrudd er aldri enkelt - selv ikke for onde elskerinner...

Men jeg vil kommer aldri til å angre på at jeg tok dette valget. Jeg våkner hver morgen sammen med en mann jeg elsker over alt på denne jord. Tanken på et liv uten ham var også drivkraften bak valget vi tok. For vi visste også at her var det enten eller. Enten innledet vi et forhold, basert på vennskap og felles interesser, eller vi måtte holde oss totalt borte fra hverandre. De siste var en ulidelig tanke.

Jeg oppmuntret han aldri til å bryte ut av ekteskapet. Jeg var den som prøvde å se det fornuftige/alvorlige i situasjonen. En gang ble han hentet av sin søster for en alvorssamtale (før bruddet). Hun ba ham ramse opp negative og positive sider ved et evt. brudd (er ikke dette typisk effektive kvinner ). Etter en stund hadde han reist seg og sagt: Ja, men jeg elsker henne. Da ble de andre tingene på lista mindre viktig.

Det finnes nok mange av oss som blir sett på som umoralske, ondskapsfulle elskerinner/ekteskapsbrytere. Jeg har intet forsvar, annet enn at når jeg fikk valget mellom å såre henne eller leve resten av mitt eget liv ulykkelig, så hadde jeg ikke styrke nok til å velge bort ham.

Hilsen lykkelig

[Gjest Anonymous]

Selfølgelig har du lov. Hva vet vel du om hans liv hjemme? Det er vel en grunn til at han søker andre plasser etter sex?

Treffer man en mann så spør man vel ikke som enslig om han er gift.

Syns du skal hygge deg med fyren.

Ansvaret for om det blir oppdaget får han ta selv. Oppgjør med konemor på kammerset.

Mulig det er bare sex han er ute etter også, så da er alt i orden!

[Gjest Anonymous]

Nemlig...her inne på KG er man så opptatt av det fysiske aspektet ved utroskap.

Men hva med selve følelsene man har for vedkommende!!!!!!

Og ,,man kan faktisk være utro både i TANKER, ORD og HANDLING.

NEMLIG!!!! :blunke:

Fritt oversatt betyr dette at ALLE og ENHVER av oss har vært utro på et eller annet tidspunkt i livet, eller KOMMER til å være det!

[Miew]

Svar til hovedspørsmålet.

Nei, ikke før han er singel.

[Gjest Anonymous]

En skriver: tenk på kjerringa hans hjemme! Mener du virkelig at det er hennes jobb? Ærlig talt, kjerringa har vel bidradd med sitt for at han søker seg bort?

Det er to i et forhold. Skyld aldri alene på bare den som er utro. Er vel ikke alt som stemmer i et forhold om noen er utro?

[Gjest Vega]

En skriver: tenk på kjerringa hans hjemme! Mener du virkelig at det er hennes jobb? Ærlig talt, kjerringa har vel bidradd med sitt for at han søker seg bort?

Det er to i et forhold. Skyld aldri alene på bare den som er utro. Er vel ikke alt som stemmer i et forhold om noen er utro?

Herlig talt. For en holdning. Burde ikke (les) mannen tatt hatten sin og gått ut av forholdet dersom det iflg. ham er verdiløst? Eller tør stakkars lille dulle å bo helt alene..? Kan jo være han har flytta rett fra mamma til kona.

:o

Forøvrig har jeg alltid visst om menn er gift/opptatt. Det er liksom det minste vi har snakket om før vi evt. havner til køys...

[Melian]

Helt enig Vega. Er det så ille i et forhold, så må man være såpass voksen og ansvarlig og gjøre det slutt.

Er også helt enig med at det er noe av minstekriteriene, å få vite om noen er opptatt før man går til sengs med de. Men det hindrer selvfølgelig ikke gode løgnere. Finner man ut at de er så innmari sleipe løgnere, bør det dermed ikke være tvil om hva man da har å gjøre med...

Til slutt gjester som klamrer seg til han-har-en-fæl-kone-myten: hvorfor innbiller dere at det er slik? Ingen forelskelse varer evig, de fleste forhold går over til en hverdag. Noen mener at det er et ulykkelig forhold, men disse mener jeg lever et urealistisk liv. Da er man i en ond sirkel, der man må skaffe ny partner for hver gang en forelskelse dabber av. Forelskelse er ikke det samme som kjærlighet! Og om i så fall noen påstår at de har en fæl partner, er det nødvendigvis sannheten? Alle konflikter har to sider og det er vanligvis ingen "sann" side i partnerkonflikter.

[Gjest moralisten]

Mange måter å se dette på men til syvende og sist bare dårlige unnskyldninger synes jeg.

Har fått mange tilbud fra gifte men og mange kjekke også.

ble også betatt av en eller 2.

Det er helt uaktuellt å rote ligge med en opptatt man. Ser ikke dette som noe problem heller. Er han opptatt så er han det.

Noen nevnte hvem som setter grenser for hva moral er? Er ganske enkelt syns jeg. Kan ramse opp 1000 her men det er vel bortkastet.

De som tviler bør slå opp i ordboka. Hva betyr opptatt?

Er dette veldig vanskelig så spør deg selv, hva hadde du blitt såret av?

At venninnen din baksnakker deg? At noen lyver til deg? At mannen din har en på si???

Herregud hvor vanskelig kan det være da?

At ansvaret ligger hos den som bedrar er det vel ingen tvil om. Den på si har ansvaret for om hva slags mennenske vedkommende er?

Kanskje jeg er trangsynt her men er stolt av det menneske jeg er. Jeg sover godt, har ikke dårlig samvittighet på noen områder og vennene mine kommer til meg for å få råd. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er fornøyd med mine valg og min personlighet. Kan du?

Høres sikkert litt kvalmt ut men er overhodet ikke innbilsk bare er slik jeg ønsker andre skal være mot meg. Faktisk ganske enkelt.

[Gjest Anonymous]

Det er vel en grunn til at man holder ut langt over smertegrensen før man går fra hverandre? det er da bare ikke lett å gå?

Hvor mange skiller seg ikke og utroskap får skylden? Mange lever i dårlige forhold, men holder ut. Til slutt er det en av partene som "trøster" seg en annen plass. Den "bedradde" legger da skylden på utroskapen for skillsmissen. Glemmer da hele forholdet som har skranglet i mange år. Selfølgelig er da den ene parten uten skyld. En får jo slik sympati fra omverdenen om den andre har vert utro. Ikke sant. Nei kjære koner, legg ikke skylda på mannen som velger en annen å ha sex med. dette gjelder dere menn som blir bedradd også.

[Gjest Anonymous]

Klart er det feil å ha sex med en gift mann. Han er gift. Gift = ikke ledig på markedet. HAN ER OPPTATT DA!!!

Du som potensiell elskerinne må selvsagt takke nei til sex med en gift mann. Si at han må hjem til kona å ha sex med henne. Skal dere ha sex må han skille/separere seg.

Ikke oppsøk gifte menn.

Ikke inviter på sex.

[Gjest Anonymous]

herregud hvor naiv går det an å bli? Møter mange menn med en konemor som deg ute.!!!!!!!!!!!!!!

ikke rart det er fritt spillerom!!

[Gjest Fru Meta]

Fast forhold = forbudt; helt de ikke er sammen mer mener nå jeg... "på vei bort" holder nå ikke...

HEEELTT enig med Lasse. Man er to om ting og jeg syns IKKE det er ok å innlede et forhold til en som allerede er i et forhold. Tenker på hvordan jeg ville følt det selv og da ville hele min verden falt sammen.

Syns ikke at man bevisst skal gå inn for å ødelegge for andre uansett om ansvaret ligger mest på den som er i et forhold.